: Canon EOS 70D

For hver nye generasjon får kameramodellene et knippe ekstra funksjoner, litt bedre bildekvalitet, og noen ekstra megapiksler. Ikke noe galt i det. I dag er det lite å utsette på bildekvalitet, enten kameraet heter det ene eller det andre. Særlig blant speilreflekskameraene, hvor forskjellene i større og større grad handler om hvilket funksjonsnivå man krever, og hvor mye det skal koste.

Man kan alltids forbedre støydempingen et trinn, legge til noe ekstra fokussensorer, og øke skuddhastigheten. Vips, så har man en forbedret modell. Men særlig innovativt er det ikke. Den største evolusjonen har de kompakte systemkameraene stått for. Der i gården har man lykkes med å klemme en speilrefleks inn i et lite kamera, og lagt til nyttige funksjoner som wi-fi, vippbar pekeskjerm, integrert bildestabilisator og i noen tilfeller, elektronisk søker.

Samtidig har Nikon og Canon i det stille finpusset på sine speilreflekser. Små forbedringer har ofte vært nok til å holde interessen oppe, men det er først med Canon EOS 70D at vi kan snakke om en aldri så liten revolusjon.

Unikt fokussystem
Kamerat som stiller i mellomklassen og retter seg mot litt erfarne amatører og proffer, ser nesten kliss likt ut som forgjengeren EOS 60D. I seg selv et utmerket kamera som selges til spottpris for tiden. Men som nesten alle speilreflekskameraer, sliter det med en betydelig ulempe.

Autofokusen er for treg, for upresis, og jager for mye når man bruker skjermen som søker – live view. Ikke bare når man fotograferer, men særlig på videoopptak. Vi er ikke de eneste som har klaget, men Canon er de første som lykkes med å gjøre noe med det.

I EOS 70D – som til forveksling er lik den utgående 60D, har de utviklet en ny bildebrikke i APS-C-format. CMOS-brikken (som er de facto standarden på systemkameraer) har 20,2 megapiksler, og kalles Dual Pixel CMOS AF sensor.

I klartekst betyr det at bildebrikken har to fotosensorer på hver piksel. De fungerer slik at den ene brukes til fokuskontroll, mens den andre fanger lyset. I det øyeblikket bildet tas, brukes begge til eksponering og da får man full 20 Mp oppløsning. Dual Pixel-sensorene dekker 80 prosent av overflaten, og sammen med 19 kryssfokussensorer, gir det en lynraskt og ytterst presis autofokus i live view.

Fordelen med Dual Pixel, er mye mykere og samtidig hurtigere fokus når man filmer, men også på serieopptak opp til 7 bilder/s. Fotografen kan når som helst velge fokussensorer selv, for eksempel når man vil holde fokuset unna sentrum og samtidig se i den optiske søkeren hvilke fokussensorer som er i bruk.

På videoopptak er det enda viktigere med myk og presis fokus. Canon-kameraet vil neppe skuffe noen på det området. Sammen med Canon-optikk som har de stillegående STM-fokusmotorene (EF-S 18-135mm eks.), er Dual Pixel et funn! Man kan panorere under opptak uten fokusjaging, motorstøy eller mistet fokus. Prøv det med et hvilket som helst annet speilreflekskamera.

Pekeskjerm
Kameraet er selvsagt utstyrt med wi-fi, og oppsetter er relativt enkelt. Etterpå kan man overføre bilder direkte fra kameraet til nettbrettet eller smartmobilen. Den vippbare pekeskjermen gjør det til en lek å sette opp wi-fi-tilkoblingen, endre funksjoner, og man har også tilgang til eksponeringskompensasjon under videoopptak.

Det er ikke like rendyrket som det dyrere fullformatkameraet EOS 5D mk III, som har både blender- og lukkerautomatikk under filming. Det finnes ikke på EOS 70D, men man kan regulere volumet fra mikrofonene før opptak, og justere lukker og blender under opptak på 70D .Siden kameraet har mikrofoninngang (i tillegg til integrert stereomik) for separat mikrofon har man i mange tilfeller muligheten til å bruke eksterne mikrofoner eller trådløse mikrofonmottakere med volumkontroll på. Det løser i så fall problemet.

Velprøvd ergonomi
Canon har ikke falt for fristelsen å gjøre store endringer utenpå kameraet. Alle som er vant med et EOS–kamera, kjenner seg igjen umiddelbart. Et funksjonsratt til venstre for den oppfellbare blitsen, en belyst skjerm og knapperad til høyre, samt to innstillingsratt på baksiden, er alt sammen velprøvd i flere generasjoner EOS-kameraer. Lås for det bakre innstillingsrattet, bryter for live view og startstopp-knapp for videoopptak, er nytt på baksiden sammenlignet med 60D.

Det samme er en knapp for valg av fokuspunkt/fokusområde ved siden av utløserknappen på toppen.

Dessverre er strømbryteren på samme plass som tidligere. Bak funksjonsratt til venstre, og ikke på høyre side, for eksempel ved utløserknappen som på Nikons speilreflekser.

Kamerahuset er bygget i glassfiberholdig polykarbonat for maksimal slitestyrke, med et aluminiumchassis innvendig. Det har et stort gummiert grep foran og tommelgrep bak, og Canon sier at huset er relativt godt værtettet. Ikke på samme måte som proffkameraene i EOS-1-serien, men betydelig bedre enn i et EOS 1100D. Uansett er kvalitetsfølelsen tillitvekkende. Selv de minste knappene som man ikke bruker så ofte, gir et solid klikk som tilbakemelding når man trykker på dem.

Det er også er lang rekke selvbestemte funksjonsmuligheter (custom controls) her, slik at man kan skreddersy funksjonaliteten, og selv bestemme hvilke funksjoner som skal aktiveres når man trykker på en knapp.

Bildekvalitet
Den nye bildebrikken skuffer ikke på bildekvalitet heller. Kameraet har fått Canons nye DIGIC 5 bildeprosessor, og selv om det ikke leverer samme skuddtakt – og heller ikke over like mange bilder, som EOS 7D, er bildekvaliteten klart bedre. De ekstra pikslene utgjør ikke store forskjellen i praksis, og ser man på jpeg-bildene fra EOS 70D, kan man bli skuffet. De ser litt dusere ut og mangler detaljskarpheten fra et Nikon D7100.

Men det er bare tilsynelatende og fordi Canon har valgt minimalt med oppskarning, at detaljskarpheten ikke virker like blendende som på kameraer hvor detaljskarpheten er sylskarp, fordi prosesseringen jekker opp skarpheten. Men, kikker man på råfilene, ser man at det ikke mangler hverken oppløsning eller detaljskarphet i bildefilene fra EOS 70D. Og det er fullt mulig å redusere støydempingen i kameraet, og skru opp skarpheten (+1 trinn) for å få frem smellen i jpeg-filene også.

Canon har jobbet med fargebalansen som jeg opplevde som gledelig nøytral og balansert. Bildefilene gir svært god fargemetning på skjermen, og på print (kalibrert skjerm og skriver først), og er i praksis like god som fra EOS 5D mk III, etter min erfaring.

Kameraets lysfølsomhet strekker seg til 25600 ISO. Hvilket er langt mer enn de fleste av oss trenger, men det gir muligheten til å fotografere på ikke alt for lange lukkertider, håndholdt i lite lys. Dessverre er det ofte mye bildestøy på høye ISO-verdier, men her er det bare 25600 ISO som er tvilsom. Det er riktignok marginal antydning til fin kornstøy i mørke deler av motivet på 1600 ISO, men både det og 3200 ISO gir strøkne råfiler for etterbehandling. Jeg hadde ikke noe problem med 6400 ISO-filer heller, men jeg ville tenkt meg om før jeg brukte 12600 ISO mye.

Jpeg-filene er allerede støydempet, selv med støydemping slått av, satt jeg igjen med meget brukbare bildefiler på 1600-3200 ISO. Filmkvaliteten er også meget høy på video. Kameraet kan også lagre filene i ALL-i slik at man kan hente ut stills fra videostrømmen, og sammen med Dual Pixel AF, er dette et av få speilreflekskameraer som fungerer utmerket som videokamera også.

En liten revolusjon
Det unike Dual Pixel fokussystemet er ikke så mye verdt, hvis ikke bildekvaliteten og brukervennligheten holder må. I Canon EOS 70D stemmer alt. Bildekvaliteten, videokvaliteten, brukervennligheten og det brede anvendelsesområdet til kameraet, gjør det til et svært tiltalende kjøp. Med klassens overlegent beste fokussystem, Canons gjennomtenkte ergonomi og kvalitet, er det knapt mulig å gjøre et bedre kamerakjøp i denne klassen. Alle erfarne amatører og proffer vil finne seg vel til rette med 70D, som er et av årets store kameranyheter.