Sony Vaio Duo 13 er den japanske elektronikkgigantens andre skudd på hybridstammen. Altså Sonys andre forsøk på å skape en Windows 8-basert hybridmaskin som både kan være laptop og nettbrett.
Forgjengeren het Sony Vaio Duo 11, og den testet vi tidligere i år i forbindelse med en stor test av PC-brett (LB 03/13). Dessverre verken imponerte eller overbeviste Vaio Duo 11, og det sluttet med at vi ønsket Sony bedre lykke neste gang, noe som er nå. Derfor var det spennende å få den nye Vaio Duo 13 opp på testbenken for å se om Sony hadde fått rettet opp noen av forgjengerens feil og irritasjonsmomenter.
Heldigvis kunne vi konstatere at det til en viss grad var tilfellet, og derfor skal vi heller ikke bruke for mye plass på å rekapitulere hva som primært gikk galt for Vaio Duo 11. Det kan sies ganske kort.
Fortidens synder
Akkurat som Vaio Due 13 gjør, benyttet Vaio Duo 11 et slags sporprinsipp, hvor den ikke klappes sammen. I stedet vender skjermen oppover, slik at maskinen i utgangsposisjon er et nettbrett. Man kan trekke skjermen opp via et spor slik at den ender opp i en vinkel på ca 45 grader, og et (forminsket) tastatur – som tidligere var skjult av skjermen – kommer til syne.
På Vaio Duo 11 betydde det at det ikke var blitt plass til en alminnelig touchpad. I stedet hadde Sony valgt å bruken trackpoint, en liten berøringsfølsom knapp plassert omtrent midt i tastaturet, og fungerte – for å si det mildt – ikke særlig godt. Og da man med Windows 8 ikke alltid kan nøye seg med å bruke touch-skjermen til å navigere rundt i systemet, var det dårlige trackpointet et ganske stort problem for brukeropplevelsen.
Ikke så stort problem, men like fullt ganske frustrerende var det at sporsystemet på Vaio Duo 11 fungerte ganske dårlig. Man kunne ikke bare bevege skjermen frem og tilbake med et lite dytt. I stedet var det en tungvint fremgangsmåte som krevde at man først skulle dra i skjermen ovenfra, og deretter trekke den opp i riktig posisjon.
Bedre, men ikke godt nok
Men begge disse punktene har Sony gjort noe ved med den nye Vaio Duo 13. Skjermen har fått et nytt sporsystem som gjør at man bare kan gi den et lite kakk og den glir på plass og gir plass til tastaturet. Og her har man nå gått bort fra det irriterende trackpoint og i stedet fått plass til en touchpad, men som dessverre bare er halvparten så stor som en vanlig.
La det ikke herske noen tvil om at den nye touchpaden virker ti ganger bedre enn forgjengerens trackpoint, med fordi touchpaden på Duo 13 kun er halvparten så stor i høyden som normalt, er det likevel forbundet med en viss irritasjon å betjene den. Faktisk støtter den nye touchpaden en rekke multitouch brukermuligheter hvor man med flere fingre – som på en Mac – for eksempel kan svepe mellom forskjellige apper eller bla mellom hjemmesider i nettleseren. Men fordi touchpadens areal er så lite er det faktisk vanskelig å overhodet få plass til flere fingre på flaten på en gang. Selv helt vanlig bruk som å scrolle opp og ned på en hjemmeside med en finger er litt av en prøvelse med den amputerte touchpaden.
Men andre ord er den nye touchpaden på Vaio Duo 13 en bedre løsning enn trackpointet på Duo 11, men likevel ikke optimal. Og vi har derfor stadig et horn i siden til Sony angående brukervennlighet. Til tross for at Vaio Duo 13 selvfølgelig også byr på multitouch-betjening via touch-skjermen. Spesielt ikke hvis man jobber i desktop-mode med en oppløsning på 1920 x 1080 piksel på en skjerm som kun er 13,3”.
Ikke at vi har noe å utsette på skjermen. Selv i full HD-oppløsning er bildet knivskarpt. Ikoner og knapper kan imidlertid fort bli for små til at man kan treffe de med en finger. Kanskje det er derfor at det også følger med en slags interaktiv penn – meget lik Samsungs S-Pen – til Sony Vaio Duo 13, men da snakker vi om hele tre forskjellige måter å betjene maskinen på, og det synes vi heller ikke er spesielt brukervennlig.
Skarp som en skalpell
Hvis vi for et kort øyeblikk går tilbake til skjermen, byr den som nevnt på full HD-oppløsing og touch-betjening. Når maskinen befinner seg i nettbrett-modus, hvor skjermen dekker for tastaturet, kan skjermbildet også autorotere, noe som kan være en fordel hvis man for eksempel vil lese hjemmesider i loddrett format med nettbrettet i hendene.
Skjermbildet er som nevnt ganske skarpt, og betraktningsvinkelen er godt. Dessverre er fargene litt for dynamiske etter vår smak, de nærmest skjærer i øynene, og vi synes skjermen kan bli litt anstrengende å se på i lengden, noe som heller ikke er av det gode for brukeropplevelsen.
Nye materialer og ny arkitektur
Ser vi på selve maskinvaren og spesifikasjoner, er Vaio Duo 13 generelt et noe bedre bekjentskap enn Duo 11. Designen er ikke så kantet og 80-talls aktig, noe som ikke bare er godt for den estetiske sans, men faktisk også gjør maskinen lettere å håndtere i det daglige. Og selv om Duo 13 – som navnet antyder – kommer med en større skjerm enn forgjengeren, betyr det stort sett ingenting for verken vekt eller størrelse. Årsaken til det er at Vaio Due 13 er fremstilt i kullfiber, der hvor forgjengeren delvis var laget av magnesium.
Under panseret har det også skjedd saker og ting. Først og fremst bygger prosessoren ikke lenger på Intels Ivy Bridge, men i stedet på den helt nye Haswell-arkitekturen, noe som blant annet betyr mindre strømforbruk. Og det er virkelig noe man merker til daglig. Sony angir nå batteritiden til opp til 15 timer, og selv om vi ikke kunne få mer enn ti timers bruk ut av maskinen før vi var nødt til å finne en stikkontakt, er det en god del mer enn de knappe fem timene det var mulig å få ut av forgjengeren. Det er virkelig en forbedring man kan både ta og føle på!
Samtidig yter Vaio Due 13 som et lite atomkraftverk med en score på hele 8.803 i vår Benchmark-test (Geekbench 2). Det gjør Vaio Duo 13 til den kraftigste bærbare vi noensinne har testet. Til sammenligning scoret Microsofts egen Surface Pro-nettbrett 7.058 i den samme testen, og den kraftigste maskinen vi hittil hadde testet – Asus Taichi – oppnådde et resultat på 8.274 point i Geekbench 2. Tallene snakker for seg. Haswell-arkitekturen gir ytelsen et markant løft i riktige retning, og det skal bli spennende å teste fremtidige maskiner basert på den nye Intel-arkitekturen.
Konklusjon
Sony Vaio Duo 13 har blitt forbedret på en rekke punkter i forhold til forgjengeren. Brukeropplevelsen er stadig en utfordring med en altfor liten touchpad, men en tidligere designfeil som gjorte maskinens sporsystem til et irritasjonsmoment er nå blitt rettet opp. Skjermbildet er skarpt, men fargene kan være trettende for øynene i det lange løp.
Trett blir man til gjengjeld ikke av å vente på maskinen, for med en prosessor basert på Intels nye Haswell-plattform sparker Vaio Due 13 skikkelig fra stort sett alle andre maskiner vi noensinne har testet når det gjelder rå ytelse. Batteritiden er på papiret blitt tredoblet og i praksis minst fordoblet på grunn av den nye prosessorteknologien, og det gjør i seg selv Vaio Duo 13 til en så fremragende maskin at litt irritasjon over bruken er til å leve med.
Spesielt når selve designen også har fått en ansiktsløftning og gjort Vaio Duo 13 både pen å se på og praktisk å arbeide med i det daglige.
