TEST: Hyundai IONIQ 6 Premium RWD

Den glir bortover veien, nesten uten luftmotstand. Vinden preller av, og bilen later til å nærmest ha uendelig rullelengde. Jeg tror jeg aldri har kjørt en bil som til disse grader føles som den svever over veien. I sedanen Hyundai Ioniq 6 føler man seg som pucken i et saktegående airhockey-spill!

5000 timer

Dette krever stor kunnskap om aerodynamikk, og mye arbeid. Det er ingen tvil om at Ioniq 6 er en teknologisk bragd, når det kommer til luftmotstand.

Hyundai har brukt mer enn 5000 timer(!) med superdatamaskiner, på å simulere ulike aerodynamiske justeringer under utviklingen av Ioniq 6. Den silkeglatte silhuetten, med innfelte dørhåndtak som spretter ut elektronisk, og bilen har dessuten fått to små bakvinger: en høy leppe rett under bakruta, og en nedre spoiler over baklysene. For å gjøre det litt spennende og særegent har Hyundai valgt å felle bremselys inn langs hele den øvre bakleppen.

Det avsmalende bakpartiet er selvsagt av aerodynamiske grunner. Det bryter kanskje litt med estetikken forfra, for der hvor resten av kroppen kan minne mye om en moderne utgave av Porsche 911, så får jeg mer Citroën DS-assosiasjoner til bakpartiet. Visuelt krever det tilvenning, men totalinntrykket er likevel klart: Dette er en kul bil.

614 kilometer

Ioniq 6 har en såkalt luftmotstandkoeffisient på bare 0,22, som er mindre enn Tesla Model 3 og på høyde med Mercedes-Benz EQE. De moderate 18-tommers felgene på RWD-modellen som testes her, er dessuten med på å holde vekten på under to tonn. Resultatet er en oppgitt rekkevidde på 614 kilometer på én lading! Med et batteri på bare litt over 70 kWt netto er det intet mindre enn imponerende.

Bilen kan fås med 20 tommer for noen ekstra kroner, og med firehjulstrekk for enda litt mer penger. Begge deler spiser rekkevidde, men den hevdes likevel å være godt over 500 km, uansett konfigurasjon.

Ikke spesielt rask

For å få bilen til å gå langt, må man riktignok gjøre kompromiss på motorytelse. Og selv om 0-100 km/t på 7,4 sekunder i Sport-modus er respektabelt nok i seg selv, er det måten akselerasjonen skjer på, som føles litt seig. Man får ikke den umiddelbare responsen, som vi er vant til fra sprekere elbiler. Normal-modus er selvsagt enda mer forsiktig, og Eco bør kun brukes i nødstilfeller. Vær forberedt på å gjespe deg gjennom hver eneste kilometer … Ønsker du bedre ytelse, gå for firehjulstrekkeren. Den gjør 0-100-spurten på bare 5,1 sekunder.

Selv i Sport-modus kan ikke bilen kalles sportslig, her er det fornuft og komfort som gjelder. Også i forhold til sin bror Ioniq 5 vil jeg kalle kjøreturen forsiktig.

Komforten understrekes av den store – men litt lave – kupeen. Man har stor plass til lange bein både foran og bak, men har du derimot en lang rygg må du velge mellom å stange i taket, eller krøke deg sammen.

Strøm til dine dingser

Ioniq 6 har et partytriks, nemlig at den kan brukes som aggregat. Enten via 230-voltskontakten inni bilen, alternativt med en medfølgende adapter som kan kobles til den utvendige ladekontakten. Da kan nemlig strømmen reverseres og gi 3,6 kW med elektrisitet til dine dingser – selv med bilen avslått. Nå kan du slå opp partytelt overalt, og bli helten på Vaffeldagen – så lenge du kan parkere i umiddelbar nærhet.

Skjønt, å få med seg et partytelt noe sted skal godt gjøres i det lille bagasjerommet på bare 401 liter, som skjuler seg bak en smal brevsprekkåpning. Det står ikke mye bedre til under frunken, som med sine 45 liter ekstra (12 liter i AWD-utgaven) akkurat rommer ladekabelen.

Innta «zero gravity»

Setene er virkelig komfortable. Forsetene er ventilert med innebygd varme og dessuten kjøling. Og selv om førersetet mangler benstøtten i Ioniq 5, kan det justeres som du ønsker, åtte veier, lagret i to minner. Passasjersetet kan justeres tilsvarende, men ikke lagres.

Og venter du på fergen, eller av andre årsaker skal sitte i parkert bil i lengre økter, så vil du elske «zero gravity»-funksjonen. Trykk og hold inne en av innstillingsknappene, og trykk en gang til, og setet og seteryggen stiller seg inn i en perfekt hvilestilling, etter NASAs spesifikasjoner for setene i et romfartstøy! Pass bare på at du ikke har en passasjer bak deg, som ellers vil få seteryggen din trykket ned i fanget!

Parkeringsassistent

Et annet partytriks er parkeringsassistenten. Ikke bare hjelper den deg med lukeparkering. Men du kan fjernstyre bilen ut og inn av garasjen eller en trang parkeringsplass med «nøkkelen». Nyheten siden første Ioniq 5 er at nå kan bilen også lirke seg selv ut av en parkeringsluke. Jeg testet bare funksjonen ut og inn av egen garasje (som fungerte lytefritt), og kan derfor ikke si hvor bra dette fungerer lukeparkert tilstand.

Digitale assistenter

Ioniq 6 har alt av elektroniske trygghetssystemer innebygd. Som digital filholder, filbytteassistent (denne gjør absolutt ingenting), og selvsagt adaptiv cruisekontroll, som holder avstand til bilen foran. Men denne justerer ikke hastighet på svingete vei eller når et lyskryss nærmer seg.

Derimot holder bilen følge med trafikken, også når stillestående trafikk begynner å rulle igjen.

Cruisekontrollen virker å kun fokusere på bilen foran under kjøringen, og holder ikke overblikk over et større trafikkbilde, som for eksempel Tesla gjør.

I høy hastighet vil Ioniq 6 komme nesten faretruende nært bilen foran før den reduserer, og ved ett tilfelle i venstrefilen på motorveien var det en bil som kastet seg ut fremfor meg fra høyrefilen, og jeg måtte selv tråkke hardt på bremsen. Jeg vil derfor anbefale å ikke stole blindt på den adaptive cruisekontrollen, men være årvåken hele veien.

Trygghetstyrrani

Bilen har også fartsskiltgjenkjenning, og justerer hastigheten etter fartsgrensen. Du kan ikke sette inn noe slingringsmonn her, som man kunne med første utgave av Ioniq 5 (jeg regner med den nye 5-er’n også vil ha fjernet denne muligheten).

Det hele trekkes for langt, i trygghetstyranniet som er hastighetsassistenten. En skikkelig masekopp, som plinger og plonger hver gang man overskrider fartsgrensen bare med liten margin. Og selv om funksjonen kan deaktiveres på den ellers flotte infotainment-skjermen, så må du gjøre dette hver gang du starter bilen!

Jeg er faktisk ikke så sikker på hvor trafikksikkert det er, for ofte husker man på dette under kjøring. Mange vil gjøre dette straks de får sin første digitale skjennepreken i fart.

Flott infotainmentskjerm

Selve infotainmentskjermen er en sjenerøs 12,3″ bredskjerm på midten av dashbordet. Med et ryddig oppsett, og behagelige, duse farger, uten for store kontraster som kan være distraherende under kjøring. En identisk skjerm ved siden av utgjør instrumentpanelet foran rattet. Her får du mye god informasjon, lett tilgjengelig med intuitive knapper. Du får full oversikt over bilens tilstand, hvor langt den har kjørt, dekktrykk, energifordeling mellom for- og bakhjul under akselerasjon og mye annet.

Bestiller du bilen med Head-Up-skjerm, får du dessuten grafisk navigasjon, hastighet og digitale trafikkskilt rett foran deg.

Forvarming og ekstrem ladehastighet

Ioniq 6 kan oppnå en ekstrem ladehastighet på inntil 350 kW. Det er uhørt! Du skal nok slite med å finne en slik lader, og om du gjør det, vær forberedt på å se denne kapasiteten kun de første sekundene – hvis i det hele tatt – og da bare om batteriet er nærmest tømt når bilen kobles til.

Bilen hevdes å kunne lade fra 10-80 prosent på bare 18 minutter under optimale forhold. Selv fikk jeg se ladehastigheter opp mot 200 kW i kortere strekk, så selv om jeg selv aldri så 300 kW i den korte uken jeg hadde bilen, er jeg overbevist om at den i hvert fall når 80 prosent på under halvtimen.

Hyundai har i det siste lansert forvarming av batteriet på sine nyere biler, og det samme gjelder for Ioniq 6. Det betyr at den oppnår optimal ladetemperatur vinterstid, men denne vil iverksettes kun om batteriet viser over 20 prosent kapasitet, og den skrur seg automatisk av når batteriet går under. Som er et merkelig valg, det er jo da man trenger det mest. Den bør kun skru seg av dersom det vil hindre bilen i å komme frem til laderen.

Forvarming før lading fungerer bare om man bruker bilens innebygde navigasjon, som er god, men som krever litt mer trykking og bekrefting av adresser, enn om du bruker Google Maps.

Ha USB-kabelen klar!

Apropos Google Maps, så har bilen en stor svakhet. For, selv om den støtter både CarPlay og Android Auto, gjelder dette kun med kablet tilkobling av mobilen. Og da bare med USB-A! Som gir lavere ladeeffekt enn USB-C, og som da også betyr at om du kjører kart fra Google eller Apple fra en tilkoblet mobil, vil ikke denne lade noe særlig ved siden av.

Bilen har riktignok fire USB-C-kontakter fordelt på foran og bak, men ingen av disse overfører data til infotainmentsystemet. Mobilen kan også lades trådløst på en egen flate.

Manuell startknapp

En annen ting som man ikke forventer av en 2023-modell er at man faktisk må trykke på en knapp for å starte og stoppe bilen. Mange andre biler har en slik knapp, men man trenger ikke å bruke den. Så lenge bilen har registrert nøkkel i kupeen, bør det bare være å begynne å kjøre. Og når man stopper, bare forlate bilen, uten å tenke at den blir stående på tomgang.

Konklusjon: Bilen som forsvinner

Hyundai Ioniq 6 er på mange måter en fantastisk sedan. Den er så behagelig å kjøre, at man glemmer seg bort og forsvinner inn i sitt eget hode. Men det er så merkelig dette med komfort, at det er når du ikke har det at du virkelig vet hva det er. Det er derfor man da også blir ekstra oppmerksom på de små uperfekthetene som forstyrrer turen.

Som overivrige digitale kjøreassistenter, som slettes ikke vil at du skal overskride fartsgrensen. Og den manuelle start/stopp-knappen. Og at man må ha kabel for å koble til CarPlay eller Android Auto. For ikke å snakke om det knøttlille bagasjerommet av typen brevsprekk.

Rekkevidden, komforten, stort sett gode teknologiske løsninger, og ikke minst det friske utseendet, trekker alle opp. Bilen er slettes ikke for alle, men at det er umulig å være likegyldig til den, det elsker jeg!