TEST: Shanling MC-50

Denne alt-i-ett-komponenten fra kinesiske Shanling er like retro som den er moderne. Den bruker nemlig rør i forforsterkertrinnet. På den moderne siden har den innebygd USB digitalomvandler for å koble en PC eller Mac digitalt til musikkanlegget. Dette vil gi langt bedre lyd enn hva du oppnår ved å koble til datamaskinen med en analog hodetelefonkabel. Alle datamaskiners innebygde digitalomvandlere har nemlig én ting til felles: de er elendige.

Ellers har MC-50 både FM-radio, iPod-dokk (32-pin, ikke Lightning), CD-spiller, koaksial digitalutgang og forforsterkerutgang. I tillegg finnes kompositt videoutgang for iPod, analog AUX-inngang og en analog 3,5 mm stereoinngang for MP3-spilleren. Det vi savner er nettverkstilkobling, for strømming av musikk fra datamaskinen. I disse app-tider ville det da også vært kult å kunne kontrollere anlegget fra smartmobilen eller nettbrettet. Men hvor mye er det egentlig lov å forlange til 7.200 kroner – byggekvaliteten tatt i betraktning?

Lekkert i aluminium
Shanling-anlegget er virkelig lekkert. Børstet aluminium hele veien, bortsett fra lokket på CD-drivverket, som er gjort i nesten-gjennomsiktig akryl. Forsterkerrørene på toppen gløder i gulrødt, og som så mange andre kinaprodusenter synes Shanling det er fint at CD-lokket lyser opp med kontrastfargen blått. Om det er kult eller grelt, får være opp til den enkelte å dømme. Men avslått er i hvert fall anlegget lekkert som få!

USB-inngangen
USB-digitalinngangen er ganske standard, med 16-bit/44,1-48kHz oppløsning og med adaptiv drift. Det betyr at musikksignalet klokkes etter PC-ens eller Mac-ens innebygde digitalklokke, i stedet for asynkron drift, hvor signalet klokkes ene og alene av USB-DAC-en. Det er likevel ingen regel at adaptiv må låte dårligere enn asynkron drift, det kommer helt an på hvordan dette implementeres. Men ettersom Shanling ikke har skrevet et ord om USB-inngangen annet enn at den eksisterer, så går vi ut ifra at dette er en ganske generisk sak som er puttet inn, uten spesielt mye omtanke.

Brukervennlighet
Anlegget skrus på ved å vri toppen av venstre bakben et lite knepp. Da kommer lysene på, og man kan sakte se at rørene begynner å gløde. Inngangsvelgeren er på toppen av venstre forben, mens lydnivå styres på toppen av høyre forben. Eller du kan bruke den medfølgende fjernkontrollen, også denne i tillitvekkende aluminium.

CD-drivverket er temmelig stillegående etter det har startet opp, det skifter raskt fra spor til spor. Vær klar over at når du hopper til en låt fra stoppmodus, går spilleren automatisk i avspilling. Jeg foretrekker å kunne først hoppe til riktig låtnummer, deretter trykke ”play”. Jeg savner dessuten automatisk gjenopptakelse dersom man skifter til en ny kilde og så tilbake igjen til CD.

USB-inngangen er av typen plug-and-play, slik at PC-en eller Mac-en automatisk gjenkjenner den. Med Mac kan du likevel måtte gå inn i Systemvalg og velge DAC-en.

Når en iPod dokkes på toppen, gjenkjennes den av Shanling, og du kan starte, pause og hoppe mellom låter i en spilleliste. Men tegnruten viser ikke noe informasjon, da må du se på skjermen på iPod-en.

Ikke Lightning
Siden kontakten er av eldre 32-pins type, må iPhone og iPad med Lightning-kontakt kobles analogt. Hvis du da ikke er av den fingernemme hackertypen, da kan du kjøpe et Camera Connection Kit og koble iPod-en til USB-DAC-inngangen. Men dette har ikke vi prøvd.

Lydkvalitet
Med sine moderate 2 x 15 watt i 8 ohm, har Shanling MC-50 begrenset med kraft. Likevel er det overraskende hvor mye guffe man kan få ut av den uten at det vrenger stygt. Noe av dette kan kanskje tilskrives rørene i forforsterkertrinnet, men selve effektdelen er vanlig Klasse AB. Uansett hva grunnen er, overrasker det meg hvor mye drag det er i denne krabaten.

Med de kompakte gulvhøyttalerne Monitor Audio Bronze BX5 til 6.000 kroner varter Shanling MC-50 opp med et stort og åpent lydbilde. Bassgjengivelsen er varm og fet, men uten å maskere for mellomtoneområdet. Det hele låter innbydende og deilig.

Diskanten er luftig og distinkt, samtidig som mellomtonen har en fylde og sødme som jeg velger å tro at forforsterkerørene bidratt til.

Den nydelige balladeaktige ”Jesus, etc” av alternativrockbandet Wilco gjengis med luftige overtoner fra fiolinen, og krispe strengeanslag på gitaren. Bassgitaren, som har vrenglyd, er varm og krisp på én gang. Og stemmen til Jeff Tweedy står godt frem, i et veldefinert sentrum.

Sammenligning med referanse
I forhold til Naim UnitiQute 2, en integrert forsterker med innebygd nettverkstrømming til 12.000 kroner, har Shanling MC-50 en fyldigere bass og er mer distinkt i overtonene. Det høres lett på cymbaler og hi-hat. Naim er mer tilbakelent, hvor Shanling har mer energi, men uten at det blir spisst.

Men Shanling har ikke samme dynamiske kontrast, og flyter litt mer ut. Det er fetere og rundere. Mellomtoneområdet er noe mer tilbakelent hos Shanling, til fordel for den fyldigere bassen og krispere toppen. Naim kan spille høyere uten å miste kontrollen. Jeg gjentar at det likevel er overraskende hvor mye man kan fylle rommet med lyd, før Shanling blir kortpustet.

Konklusjon
Shanling MC-50 er et musikkanlegg som kun mangler høyttalere for å være helt komplett. Til tross for sine moderate 2 x 15 watt er det overraskende hvor mye lyd som kommer ut, og med et par gulvhøyttalere er bassgjengivelsen overraskende stor.

MC-50 er meget lett å låne ørene til. Det hele låter så behagelig og rosenrødt, at man kan sitte og lytte i timevis.

Det eneste som tilsynelatende savnes er litt mer dynamisk kontrast i mellomtonen, og selvsagt er det da heller ikke ubegrenset med kraft. Er du glad i hard rock eller elektronisk musikk som er laget for å spille høyt, finnes det andre valg. Men skal du i tillegg beholde den varme og deilige lyden fra Shanling MC-50, blir det fort dyrt.

Vi kunne gjerne ønsket oss at anlegget har strømming, eller i det minste en optisk digitalinngang så man kunne koblet til en Apple TV eller AirPort Xpress og nyte strømming via AirPlay. Med MC-50 må dette gjøres med analoge kontakter, som gir dårligere lyd.