Soundform Play sitter meget godt i journalistens ører, og tetter skikkelig, slik at det aldri egentlig er noe savn at øreproppene mangler aktiv støykansellering. Derimot kunne de godt hatt omgivelseslyd, så tett som de sitter. Det hender jo man ønsker å høre omverdenen utenfor, uten å måtte ta ut øreproppene.

Spilletiden har økt til åtte timer i selve øreproppene, fra forgjengerens fem timer. Fra etuiet får vi 30 timer ekstra, så all batteriangst kan man legge fra seg først som sist. IPX5 gjør dem anvendelige i regnvær og til trening.

Øreproppene har endelig fått lading med USB-C, som nå gjør at øreproppene fullades på bare 1,5 timer, og ti minutters hurtiglading gir en time spilletid.

Lyden av Belkin SoundForm Play

Under samtaler kommer stemmen til brukeren fint gjennom, så motparten hører det. Bra.

Det finnes tre EQ-valg, som man velger mellom ved å holde inne venstre ørepropp i to sekunder: mer diskant, mer bass, og flatt. Det er nok bass fra før, men det mangler litt luft i toppen. Derfor foretrekker jeg diskanthevingen.

Popmusikk med mye bass og rytmer fungerer utmerket. A Little Shy av Merie Noreger og Nedja har bassrytmer som passer Belkin meget godt. Det smeller bra fra seg, dette er ganske underholdende.

Visemusikk og akustisk funker greit nok, men instrumenter kommer ikke ut med veldig komplekse overtonestrukturer. Følelsesregisteret i såre sangstemmer kommer ikke godt nok frem. Boygenius sin Cool About It, med mye tjuveri fra Simon & Garfunkels The Boxer, blir litt blass. Normalt gleder jeg meg til verset hvor Phoebe Bridgers har hovedrollen, men her bryr jeg meg mindre. Det skinner ikke nok i toppen, mye på grunn av den dårlige SBC-kodeken. I tillegg er det litt mye og farget bass fra kassegitaren.

Av samme grunn vil jeg ikke uten videre anbefale disse til klassisk musikk.

Også i denne testen: