TEST: Olympus PEN E-P5

Retrostilen kom tilbake med det første kompakte systemkameraet til Olympus: Pen E-P1 i 2009. Siden har de med vekslende hell, holdt på retrostilen for å både skille seg fra konkurrentene, og speile fortidens Olympus PEN-kameraer.

Ingen steder er det så tydelig som i nye PEN P5. Toppmodellen i serien har fått tilsvarende font på fronten, som Olympus brukte på PEN-serien på 60-tallet.

For å møte konkurransen fra andre, godt utstyrte systemkameraer, har P5 fått samme teknikk som det kritikerroste og prisbelønte Olympus OMD. Et av de aller beste kameraene vi har testet. Det lover godt, for med nivået de fleste systemkameraer har i dag, skal det noe til å skille seg ut.

Av entusiaster – for entusiaster
P5 er åpenbart rettet mot erfarne entusiaster, men kan også enkelt brukes av en nybegynner. Tross at det er blant de mest velutstyrte kompakte systemkameraene i markedet akkurat nå. Kameraet har samme 16 megapiksler bildebrikke som OMD, den samme femaksers bildestabilisatoren som er den mest avanserte i noe kamera. P5 har også høyoppløst vippbar pekeskjerm, som kan brukes som utløser. Et trykk på det stedet i motivet du vil ha fokus, og vips så tar kameraet et bilde med fokuspunktet akkurat der.

Enkelt trådløst oppsett
Kameraet mangler OMDs innebyggede elektroniske søker, og værforsegling, men er robust og tillitvekkende bygget. Til gjengjeld har det kortere lukkertid på 1/8000s (1/4000s på OMD), som gjør det enklere å fotografere i godt lys, med stor blenderåpning. For eksempel med Olympus fine 17mm f1.8.

I P5 får man også wi-fi integrert i kameraet, slik at man kan overføre bilder trådløst til mobilen eller nettbrettet, uten å bruke et trådløst Toshiba FlashAir minnekort. Med Olympus kameraapp på mobilen, kan man enkelt fjernstyre kameraets utløser og laste ned bildene.

Oppsettet er såre enkelt. Man skanner en QR-kode på kameraskjermen, så starter en automatisk oppsettprosess, som ender med at man bekrefter installasjonen med koden på mobilen eller nettbrettet, så velger man bare E-P5 fra listen over tilkoblede wi-fi-enheter.

Høy skuddtakt
Olympus har også lagt til fokuspeaking – fokusmarkering – som man bruker for å stille skarpt under manuell fokus. Blant de andre funksjonene som er verdt å nevne, er 9 bilder/s skuddhastighet, 5 bps med kontinuerlig fokus, trådløs blitsstyring, 1/320s blitssynk og intervallometer og time lapse fotografering. I tillegg har det selvsagt Olympus kunstfiltre. Men i en utvidet utgave, og med flere justeringsparametere. Photo Story er også inkludert, hvor man kan sette sammen bilder til en collage.

Enormt god søker
Den vippbare pekeskjermen kan vippes opp 80 grader, og 50 grader nedover, og kompenserer til en viss grad for mangel av søker. Men Olympus har tatt frem en ny søker til P5. Separat sådan, men du verden for en søker. Den sylskarpe VF-4 med oppfriskningsfrekvens på 60 fps, koster cirka 2.500 kr og har en oppløsning på 2,36 Mp.

Den kan vippes 90 grader og brukes nærmest som sjaktsøker, og er nesten like stor som søkeren i Sony A99 og Canon EOS 1Dx. Med en forstørrelse på 1,48x (0,74), er den ikke bare stor, den er så langt den beste elektroniske søkeren vi har testet. Med sensor slår den seg av og på automatisk på P5, og diopterjusteringene er praktisk for brillebrukerne.

Forbilledlig betjening
Olympus PEN-kameraer har vært blant de enkleste kompakte systemkameraene å bruke. Ikke uventet er P5 det beste av dem alle. Kamerahuset ligger bedre i hånden enn P3 og PL5, og jeg mener bare Sony NEX-6 med sitt gummierte grep er bedre å holde i. Men med to innstillingshjul på toppen, og programmerbare knapper, er P5 både mer fleksibel og raskere å anvende for erfarne fotografer.

Foruten at skjermen er skarp og lys, er autofokusen lynrask og presis. Tommelen hviler på et gummiert grep under det bakre innstillingshjulet, og i motsetning til mange andre kameraer, kommer jeg ikke stadig vekk borti knappene på baksiden. Hvilket er et pluss. Den innebyggede blitsen kan dessverre ikke vippes bakover for reflektert lys, og knappen som trigger blitsen er alt for lett. Man kommer stadig vekk borti den, og da spretter den fordømte blitsen opp. Irriterende.

Bildekvalitet i toppklasse
Det er mye mer man kunne sagt om P5, men til syvende og sist står og faller alt på bildekvaliteten. Den skuffer neppe noen. Bildekvaliteten holder samme klasse som OMD, det betyr i praksis at den er på høyde med Sony NEX-7, NEX-6, Nikon D7100, og bedre enn Canon EOS 60D (70D er ikke testet ennå) og forgjengeren P3.

Skarpheten er fremragende og blir enda bedre med annen optikk enn den medfølgende 14-42mm zoomen. P5 kommer også i kit med 17mm f1.8 og VF-4 søkeren, til 12.000 kr, og med det objektivet er detaljskarpheten upåklagelig. Den minner mer om oppløsningen man får fra NEX-7s 24 Mp, enn en 16 Mp bildebrikke. Kan hende er lavpassfilteret enda svakere på P5 enn på OMD, det forklarer i så fall hvorfor jeg opplever detaljer som litt skarpere fra P5.

Bildestøyen holder følge med OMD hele veien, og i praksis, det vil si på utskrifter, er det ingen synlig forskjell. Ørlite kornstøy kan spores i mørke partier på 1600 ISO, men er ikke særlig merkbart før på 6400 ISO. Skyter man sorthvitt, kan man fint bruke både 3200 og 6400, selv i lite lys. Skal man forstørre stort fra 6400 ISO filer i farger, kan etterbehandling av bildestøyen være nødvendig. Ellers ikke. Over 6400 blir kornstøyen grovere og fargestøyen fremtredende, men dette er likevel svært overbevisende, og bedre faktisk enn fra NEX-7, og ikke langt unna D7100 (som er eksepsjonelt god).

Fargebalanse fra jpeg-filer har lenge vært en styrke i Olympus systemkameraer. P5 er intet unntak. Få andre kameraer med unntak for FujiFilms X-serie, har så god jpeg-konvertering og så jevn fargemetning og rik tonalitet. Enten det er buskvekster, ansikter eller et landskapspanorama rikt på farger, så klarer kameraet å tegne et naturtro fargespekter. Som verken ser overmettet eller ubalansert ut. Bildedynamikken er også godt ivaretatt. Kameraet klarer å finne detaljer i sort, samtidig som ikke himmelen brenner ut, og er slik sett nesten på høyde med D7100 (som er referansen i 10.000 kr klassen).

Valgets kvaler
Med Olympus PEN E-P5 blir det trangt i butikkhyllene og konkurransen i toppklassen spisser seg til. For ikke bare skal P5 konkurrere om kjøpernes gunst med sterke kandidater som, Sony NEX-7/6, Samsung NX300, speilreflekser som Pentax K-5II, Nikon D7100 og Canons nye EOS 70D, det skal også konkurrere med Olympus egen OMD EM-5. Som foruten fraværet av 1/8000s, wi-fi, og noen mindre viktige funksjoner, er et like bra kamera. Med værtetting og integrert søker, til en tusenlapp mindre. Og da med et bedre 12-50mm, værtettet, zoomobjektiv enn det som følger med P5. Hvis man derimot ser på P5 som en mer kompakt OMD uten søker, er det ingen tvil om at Olympus kan ha en vinner på hånden i P5. For med like god bildekvalitet, et forbedret utstyrsnivå og wi-fi innebygget, kan P5 være superattraktivt for de som ikke bryr seg om søker. De kan alltids legge til den fenomenale VF-4 om de ønsker.