Anmeldelse: Citadel, sesong 1

Hva får du om du tar en solid dose Mission: Imposible, krydrer så med litt Jason Bourne og James Bond og til slutt tilfører en dash fra Kingsman? Jo, Prime Videos nye storsatsing Citadel.

De actionglade Russo-brødrene (Captain America: The Winter Soldier, Avengers: Endgame) står som produsenter bak konseptet. Et spion-actionthriller-konsept som allerede har fått grønt lys for andresesongen, men da med en helt annen lokasjon og andre hovedrolleinnehavere.

 

Heseblesende action

I første runde ut er det kjekkasen (som fikk en meget ublid skjebne) fra Game of Thrones, Richard Madden, samt Priyanka C. Jonas (Baywatch) som leker seg igjennom heseblesende action, dandert i søtladen spionsmak.

Røverhistorien tar til for åtte år siden, i det de to mesterspionene fra den superhemmelige spionorganisasjonen Citadel, Mason Kane (Madden) og Nadia Sinh (Jonas) møtes på en luksuriøs togreise gjennom det pittoreske italienske fjellandskapet. Målet er å frata en gjeng høytstående kjeltringer urent uran.

Selvsagt går operasjonen fullstendig til helvete, idet hele Citadel-nettverket har blitt avslørt, og infiltrert av slemmingsorganisasjonen Manticore. Manticore er drevet at de verste kapitalistfamiliene i verden, som kun har til formål å berike seg mest mulig, uten hensyn til andres nød eller lidelse.

De gode mot de onde

Citadel derimot, er nærmest en ideell spionorganisasjon, som siden dannelsen for over 100 år siden har vært løsrevet fra stater og interesseorganisasjoner. En gjeng solidariske do-gooders som kun vil menneskehetens beste, og har vært en medvirkende faktor i alle store hendelser, som Berlinmurens fall til Cubakrisen og Jaltakonferansen.

Madden er ikke like sjarmerende, med et brennende glimt i øyet, som for eksempel Tom Cruise i Mission: Impossible-serien, ei heller er han like badass som Matt Damon i Bourne-serien. Det slår ikke umiskjennelige gnistrer av kjemien mellom ham og fyrrige Jonas. Men forbannet gøy blir det lell!

Serieskaper David Weill har skapt et fandenivoldsk univers, der karakterene hverken tar seg selv, eller den hårete historien, for høytidelig.

Starte på nytt

Etter katastrofeoppdraget antar man at samtlige av Citadels agenter ble tatt av dage, men når vi så hopper frem til vår tid befinner Kyle Conroy (AKA Mason Kane) seg i rurale USA, med yndig kone, Abby (Ashleigh Cummings), og en datter. Han har ingen minner fra sitt tidligere agent-liv, kun ad hoc flashbacks som holder ham våken om natten – der et gjennomgående tema er den enigmatiske damen med de knallrøde leppene…

Vi avslører vel ikke meget ved å kringkaste at Citadel-agentene Kane og Sinh igjen barker imot alle faenskapen innkapslet i Manticore? Tenkte ikke det nei.

Det som virkelig spriter opp dramaturgien er inntredenen til Citadels karismatiske, smått selvhøytidelige, «sekretær», Bernard (Stanley Tucci). Som Alfred i Batman er det Bernard som holder orden i sysakene, trekker i trådene og sørger for logistikken til sine agenter. Han har holdt organisasjonen i live og gjør nå sitt ytterste for at fienden ikke skal få tilgang til alle avfyringskoder til verdens samlede atomarsenal.

Nevnte vi at plottet var hårete? Men det er samtidig befriende løssluppent, morsomt og med et smått ironisk blikk på sin egen (ofte) formelorienterte genre. Som med 007 og M:I reiser vi verden rundt i et heidundrende tempo, med heftige skytescener og eksotiske destinasjoner. Spennende blir det også.

Seriens joker, en aldrende femme fatale, er herlige Dahlia Archer (Lesley Manville), som ekstravagant britisk ambassadør med en meget skjult agende. En dame du definitivt ikke ønske å pille på nesen!

Ikke lytefri

Dessverre plages en del av actionscenene av litt overdreven bruk av dataanimerte spesialeffekter, som simpelthen ikke holder mål. Litt av «magien» blir borte i det vi bortimot beveger oss over i noe som ligner mer på et dataspill enn film.

Nei, Citadel er så absolutt ikke spesielt original eller nyskapende. Det narrative er tidvis søkt og pompøst og brorparten av karakterene faller i kategorien stereotypier, men leken, avvæpnende dialog, et fascinerende rollegalleri (Tucci i storform!) og heftig action gjør dette til en popcorn-serie du så absolutt bør få med deg. 4, sterkt anbefalte, stjerner.

Sesong 1 består av seks episoder (hvorav anmelderen har sett de tre første), og de to første får premiere den 28. april; deretter vil det ukentlig slippes én episode frem til 26. mai på Prime Video.