TEST: Kia Niro EV

Når jeg tester en kompaktbil, er det ikke uten fordommer. Trang plass, lite fraspark og begrenset komfort er tanker som går igjen. Men med elbilrevolusjonen har vi fått flere eksempler på biler hvor man klarer å rydde plass til selv langbeinte personer med barneseter, og hvor man får med seg en god del pikkpakk til turen. Volkswagen ID.3, Cupra Born og Renault Megane E-Tech er alle eksempler på kompakte biler med ålreit god plass, mens Mini Cooper SE vel ikke kan påstås å være romslig, men derimot tok meg med storm på grunn av sine spreke kjøreegenskaper.

Kia Niro EV er en slags fetter til Hyundai Kona, som får sin oppgraderte utgave neste år. Sammenlignet med den eldre Kona og dessuten e-Niro, er Niro EV noe større og mer moderne utstyrt, blant annet med forvarming av batteri for hurtiglading.

Moderne utstyrt

Småbil eller ikke, i dag forventer vi rikelig med teknologi i våre nye biler. Også Niro EV gir bra med moderne funksjoner.

Jeg har testet Active Pluss-utgaven, som blant annet skilter med elektrisk justerbart førersete, fire oppvarmede seter og ditto ratt, og ventilerte seter foran. Og dessuten LED-lys hele veien.

Noe som føles litt gammeldags, er derimot at man er nødt til å starte bilen med en knapp, fremfor å bare sette seg inn med «nøkkelen» i lommen og begynne å kjøre.

Gir strøm til dine dingser

Av mer gadgety utstyr finner vi mulighet for å reversere strømmen fra batteriet, slik at bilen kan drive elektriske apparater med inntil 3,6 kW. Ved et strømbrudd hjemme eller på hytta kan du bare trekke en skjøteledning fra bilen og gi strøm til fryser og kjøleskap, eventuelt internettruteren og TV-en, så du har så du klarer deg til strømmen er tilbake.

Med Vehicle-to-Load kan du drive elektriske apparater.

 

Sikkerhet

Av digital sikkerhet finner vi filholderassistent, som holder bilen midt i filen, og dessuten elektronisk blindsonevarsler, som gjør akkurat det du tror. Adaptiv cruisekontroll med stop & go-funksjon er kjekk i rushtrafikken, hvor det er viktig at ikke bilen bare stopper ved hindringer, men også begynner å krabbe igjen når trafikken beveger seg.

USB-kontakter finnes både foran i midtkonsollen og på selve forsetene, sistnevnte brukes til å gi strøm til nettbrett og lignende til passasjerene bak.

360 ryggesensorer og ryggekamera gir full oversikt til alle som ikke krever 360-visning i fugleperspektiv i tillegg. Det finnes også utstyrspakker med Head-Up-skjerm (HUD), men den jeg testet var uten dette.

Navigasjon og forvarming

Både Android Auto og CarPlay er på plass, men krever kabel. Denne må kobles til USB-A-kontakten foran, som gir begrenset ladehastighet til din mobil, så om du trenger å lade raskest mulig må du bruke USB-C. Denne gir kun strøm, så i slike tilfeller må du bruke bilens innebygde navigasjonssystem.

Den innebygde navigasjonen er forresten den du bør bruke på langkjøring om vinteren. Når du plotter inn en ladestasjon på veien, blir batteriet da forsøkt forvarmet til optimal temperatur innen du kommer frem, klar til å lade.

God rekkevidde, begrenset lading

Jeg sier forsøkt, for når kapasiteten på hovedbatteriet går under 20 prosent, avsluttes forvarmingen. Lad når du kan, ikke når du må, er altså en viktig leveregel med denne.

Maksimal ladekapasitet er 80 kW, som kan føles bra nok for en småbil. Men en bil med såpass god rekkevidde (460 km WLTP) må være ment for lengre distanser, og da vil du kjenne behovet for å lade på veien. Spesielt når det er kaldt i luften, og bilen ikke går like langt.

På en tur fra Lillestrøm til Golsfjellet og tilbake en februardag meldte ladebehovet seg, og jeg kan ikke si det gikk spesielt fort. Uten forvarming fikk jeg ca. 45 kW fra en 200 kW-lader, mens jeg neste gang, med noe forvarming var oppe og stanget mot 60 kW. Da skal du ha god tid om du må lade 30-40 kWh for å komme deg hjem …

Bedre lyd

Det jeg savner er bedre lyd fra lydanlegget, som i testbilen er standard. Skulle jeg handlet bil til meg selv, ville jeg helt klart ha kjøpt en av utstyrspakkene med Harman Kardon lydanlegg. Det blir for blodfattig uten subwoofer, og Harman-anlegget har dessuten senterhøyttalere på dashbordet, som er nødvendig for å heve lydbildet opp i høyden. Fronthøyttalerne er nemlig fulltoner som sitter nede ved gulvet, som betyr at du ikke får luften fra diskanten i ørehøyde. En senterhøyttaler ville hjulpet med dette.

Gode kjøreegenskaper og god plass

Den er langt fra noe fartsmonster, og føles aldri sporty. Men komforten er meget god, og når du trenger det, kan bilen akselerere seg raskt ut av et lyskryss. Bare husk å sette kjøremodus til Sport først.

Kia har klart å trylle bra med plass, jeg kan med mine 186 cm til nød sitte «bak meg selv», og når man ser det sjenerøse bagasjerommet på tett opp mot 500 liter, så kan man undres hvordan de har fått det til. Et bakovervendt barnesete vil nødvendigvis stjele plass fra forsetene, men for en familie med store nok barn kan denne faktisk fungere som hovedbilen.

Konklusjon

Det er veldig mye positivt å si om Kia Niro EV. Teknologisk sett overgår den sin forgjenger med reverserbar strøm, som kan drive selv ganske tungelektriske dingser med inntil 3,6 kW. Den har også endelig fått forvarming av batteripakken, som gjør at den lader raskere når det er kaldt ute. Det er bare litt dumt at den ikke fortsetter oppvarmingen når kapasiteten har gått under 20 prosent. Det er jo da de fleste lader! Så lader bilen generelt ganske tregt uansett …

Ellers er det rikelig med utstyr å velge i her, så du kan få en topp moderne bil med gode kjøreegenskaper. Og dessuten et godt inntrykk av plass, tross sine kompakte mål.