Spanske Sogo lager all verdens forskjellige apparater til hjemmet, og med denne kjøkkenroboten er de også til stede på termoblender-markedet.

Ved første øyekast ligner Sogo en litt mindre og enklere versjon av Vorwerk TM6 og Caterchef. Den har, som de to andre, en touchskjerm og en enkel skruknapp til høyre for skjermen. Selve navigasjonen mellom kokebok og de manuelle funksjonene foregår på samme måte som på TM6-eren ved å svepe til høyre og venstre. Også tilbehøret ligner til forveksling de andres, med stort sett de samme delene. Sogo har imidlertid som en liten oppgradering også et rivjern.

Men da vi begynte å bruke maskinen, ble det raskt klart at den er en klasse under TM6-eren. For eksempel følger det med to lokk, og det er ikke umiddelbart klart hvorfor. Men det ene lokket skal brukes når maskinen har foodprosessor-kniven satt i, mens det andre ikke kan lukkes med den kniven satt på. Det virker temmelig overflødig å måtte oppbevare to forskjellige lokk i kjøkkenskapet – produsenten burde ha designet et lokk som virker med alt tilbehøret.

Lokket, som passer til kniven, er utstyrt med en gummiring som yter lovlig stor motstand, og hullet man skulle tro at man kunne helle ingrediensene gjennom, er så lite at det reelt sett ikke er brukbart til så mye annet enn en stråle olje, eller hvis man bruker en trakt. Det er derfor nødvendig å ta av hele lokket hver gang man skal tilsette nye ingredienser i skålen.

En ganske betraktelig fordel er imidlertid at de to lokkene til Sogos er gjennomsiktige, så det er mulig å holde øye med maten mens maskinen jobber. For oss som er vant til å lage mat på en komfyr, og gjerne liker å bruke sansene under matlagingen, er det virkelig bra.

Pizza, pizza, pizza

Vi tester robotens innebygde kokebok ved å søke etter oppskriften på pizzadeig. Den virker perfekt, når man bare ser bort fra at alle oppskriftene er på engelsk. Vektangivelsene er heldigvis i gram.

Roboten guider trinn for trinn: Hell i vann, olje og salt. Neste menypunkt: Varm opp til 37 grader. Neste menypunkt: Tilsett 10 gram gjær.

Nei, huff. Vekten er ikke så fintfølende. Selv etter en halv pakke tørrgjær viser vekten fortsatt 0 gram. Det er noe som blir irriterende i lengden.

Men kan den elte ingrediensene til en brukbar deig? Maskinens eget utsagt er at det tar to minutter, så det får den lov til å bevise. Og etter to minutter har man utvilsomt fått en deig, men den ser ikke like glatt ut som man kunne ønske, og glutenstrukturene er garantert ikke bygget opp. Så vi går da et trinn tilbake i oppskriften og starter de to minuttene med elting på nytt. Og nå! Nå er deigen godkjent. Den er glatt, fin, elastisk, og klistrer ikke lenger til hverken skål eller fingre. Det er en bedrift som selv en italiensk Mama med svulmende overarmsmuskler, skapt av et helt livs elting av pizzadeig, må være imponert over. Vi er i hvertfall det.

Og etter en times heving imponerer deigen fortsatt. Den kan strekkes og rulles helt ut uten å revne.

Suppe

Det er faktisk en oppskrift på kremet grønnsakssuppe i Sogos oppskriftsamling, og den velger vi selvfølgelig å følge. Men man kan undre seg litt over fremgangsmåten, som kanskje skyldes en annerledes spansk suppetradisjon?

I hvertfall ber maskinen om at vi tar alle grønnsakene i samtidig, også løk, og så hakker den alt til smuler før den går i gang med å riste det.

Når suppen er kokt mør med vann og buljong, går vi i gang med å blende den, men det krever en del forsøk før vi finner det rette programmet. Det viser seg at det er turbofunksjonen som virker best, og resultatet er faktisk en fin og glatt suppe uten klumper.

Konklusjon

Sogo er på ingen måte spesialister i å lage termoblendere, som noen av de øvrige produsentene i denne testen. Så egentlig er det godt gjort at de har laget en maskin som de aller fleste ville være fornøyd med. Den kan det den skal.

Men det er ikke lagt så mye arbeid i de små detaljene som hos Vorwerk og Kenwood. Den er likevel et utmerket kjøp, spesielt hvis du finner den på tilbud.

Også i denne testen: