TEST: Fujifilm Instax mini 12

Ingen kjøper et såkalt polaroidkamera fordi bildekvaliteten er så innmari bra. Den er faktisk ganske dårlig, ut fra et teknisk perspektiv. Men polaroid- eller som Fujifilm kaller dem, instantkameraer, er verdens mest solgte kameraer av helt andre grunner.

De er selve definisjonen på bildeglede, hvor alt man behøver å gjøre er å finne et interessant motiv, trykke på utløseren, og et par minutter senere kan du holde bildet i hånden.

Eller du kan gi det bort til den du tok bildet av, eller glede et helt selskap med bilder som kan gå fra hånd til hånd og glede mange. Nettopp derfor er instantkameraer som dette enormt populære i brylluper. Det blir ikke det samme å sende alle mobilene rundt til gjestene, etter hvert som festen skrider fram og flere bilder blir tatt.

Instantbilder er også håndfaste minner man kan lime inn i album, eller som her, skanne og lagre bildene digitalt med en app på mobilen.

Fujifilm Instax mini 12 er det enkleste kameraet du kan tenke deg. Det er en oppdatert og slanket utgave av Instax mini 11, og har bare en eneste knapp: Utløserknappen. Resten er automatisk, fra eksponering til bildet kommer ut av kameraet fem sekunder senere.

Du kan ikke stille inn noe selv. Ikke en gang blitsen, som tenner for et godt ord, og lyser opp selv når det egentlig ikke er nødvendig.

Makromodus

Kameraet bruker Fujifilms Instant Mini-kassetter med 10 bilder i hver kassett. Den plasseres under bakluken, og et lite telleverk holder kontroll på hvor mange bilder det er igjen. To AA-batterier sørger for at man kan fotografere seg gjennom omslag 10 kassetter, før nye batterier må under luken på toppen.

Strømbryteren er rett og slett ringen rundt objektivet på 60 mm, som har et selfiespeil – og en ekstra nyttig innstilling for de som liker å fotografere nærmere. 

Close-up-innstillingen flytter på et linseelement og gir objektivet en nærgrense på 30 til 50 cm. Ikke akkurat makro, men man kommer nærmere uten at bilde ser alt for uskarpt ut. Den samme close-up-innstillingen flytter også på et glasselement – i plast – i søkeren. 

Det korrigerer parallakseforskyvningen, som oppstår fordi det optiske søkerbildet forskyves i forhold til objektivet, når man flytter kameraet nærmere motivet. 

Sånn unngår man at motivet havner i billedkanten, i stedet for i midten av bildet.

Bildekvaliteten

Det finnes bildekassetter for sorthvittbilder, fargebilder med sort eller hvit ramme. Fargebilder med fargede rammer, mønstrede rammer –  og den nevnte appen hvor man kan skanne bildene man har tatt, gjøre grunnleggende korrigeringer, og organisere og dele bildene med andre rett fra mobilen. Med appen kan man også printe bildene som er skannet, på en separat Intax-printer.

Siden det ikke finnes en eneste innstilling for hverken, lysmåling, fokus, blender- eller lukkerkontroll, er man prisgitt kameraets eksponeringsautomatikk i alle situasjoner.

Det klarer seg stort sett fint. De fleste bildene blir noenlunde korrekt eksponert. Hvis kameraet er i tvil, overeksponerer det gjerne sånn at bildene ikke blir for mørke. Unntaket er hvis motivet er langt unna, og det er lite lys. Da rekker ikke blitsen langt nok til å lyse opp motivet. Etter at bildet er tatt, tar det cirka fem sekunder før det kommer ut av kameraet, og man er klar til å ta et nytt bilde. Selve fremkallingen tar halvannet minutt før man ser motivet godt. Et halvt minutt ekstra før det er helt 100 prosent ferdig.

Da ser man at printkvaliteten ikke er all verden. Alle bildene ser ut som de er tatt med et nostalgi-filter, med lav kontrast og blasse farger. Skarpheten er moderat, og bildene blir mye bedre hvis man printer det samme motivet fra Fujifilm Instax mini Evo, eller rett fra mobilkameraet til en Fujifilm Instax printer. 

Konklusjon

Fujifilm Instax mini 12 gjør det først og fremst morsomt å ta bilder. Kameraet koster ikke all verden Kostnadene ligger i bildekassettene, men selv med den kostnaden tatt i betraktning, er det ikke til å komme fra at det er virkelig billig moro å ta bilder man kan holde i hånden et par minutter etterpå. Det kan argumenteres med at en Instax-printer kan gjøre en bedre jobb med bilder fra mobilkameraet, men det ikke like festlig som et fargerikt kamera alle kan ha det moro med.