Anmeldelse: The Marvelous Mrs. Maisel, sesong 5

Gled dere! En av de mest sjarmerende humor-seriene, og blant Prime Videos serieflaggskip, er snart tilbake på skjermen. Men, samtidig annonserer Prime at den femte sesongen av The Marvelous Mrs. Maisel blir Midges definitive svanesang.

Serien tar for seg herlige hendelser i hverdagen til den livsbejaende Miriam «Midge» Maisel (Rachel Brosnahan, House of Cards). Midge vokser opp som ung, pliktoppfyllende husmor, i et velstående og konservativt jødisk miljø, i New York på 1950-tallet.

 

Karrierevalg i utakt med tiden

Etter et havarert ekteskap, og noen drinker for meget, så åpenbarer seg hennes upåklagelige komiske talent – og Midge begynner (til sine foreldres store fortvilelse) å livnære seg som standup-komiker! Så absolutt ikke et veldig vanlig karrierevalg for kvinner for 70 år siden; og mostand fra den mannsdominerte bransjen får hun da til gangs føle på kroppen.

Rachel Brosnahan er et funn som den fyrrige, villstyrige og usedvanlig smittsomt sprudlende, men samtidig befriende flåkjefta, Midge Maisel. Gjennom fire sesonger har vi sett henne kjempe seg til en plass i komiverdenen, bombardert med mostand, mistenksomhet og sexisme. I det vi forlot henne mot slutten av sesong 4 livnærte hun seg som stand up-konferansier på en av byens strippeklubber.

Fjerdesesongen var den svakeste i serien, der den både falt for å repetere seg selv, samtidig som den famlet med retningen videre. I sesong 5 har vi kommet frem til begynnelsen av 1960-tallet. Midge nærmer seg nå det etterlengtede smaken av suksess, men får stadig nye kjepper i hjulene.

Karakterene modnes

Serieskaper og manusforfatter, Amy Sherman-Palladino, tar i finalesesongen et nytt fortellergrep. Vi svitsjer kontinuerlig mellom begynnelsen av 1960-tallet og midten av 1980-tallet, der vi møter en voksen, vel etablert Midge, som ser livet smått i retrospekt.

Barna hennes, som hun eklatant satte til side i barndommen, har ikke akkurat et drømmeforhold til sin selvopptatte Mor, men en middeladrende Midge lar slettes ikke dét komme i veien – for henne er det fortsatt «Tits up!» som er førende for hennes eksotiske liv i rampelyset.

TV-giganten NBC står bak USAs mest populære talkshow på 1960-tallet. Fra Rockefeller Center spilles hver dag inn en kveldssending av «The Gordon Ford Show». Ford (Reid Scott) legger raskt sin elsk på Midge, og etter å ha sett henne opptre tilbyr han henne jobb som vitseforfatter. Nølende takker hun ja, med forhåpninger om at dette kan bli en døråpner inne til den forjettede TV-bransjen, samt en manager, Susie (Alex Borstein), som pusher på.

Selvsagt møter hun en smått forstokket gubbegjeng av kollegaer, og sliter med å bli akseptert for sinne ferdigheter og komiske talent. Det tar uker før én av hennes vitser kommer med på showet. I tillegg viser det seg at Gordon praktiserer en strikt regel om at ingen som jobber på showet kan opptre på showet; samtidig som han gjør sitt ypperste for å kurtisere Midge.

Politisk ukorrekt

Serien byr på frekk og original humor, skråblikk på 1950-tallets kjønnsrollemønster, fascinerende karakterer, et vell (!) av forbløffende kostymeskift og en tilnærmet perfekt tidskoloritt.

Manuset er politisk ukorrekt så det holder, herlig eksemplifisert med Midges bedårende foreldre, som lever i en boble av et rikmannsliv, og under bryllupet til sin polske husholderske kun er opptatt av om hun skal slutte å jobbe for dem eller ei. Eller Midges kontroversielle valg om å «droppe» barna og jobbe både på dagtid og nattskiftet for å oppnå sin drøm, samt hennes gjentagende harselas av vitser på jødenes bekostning.

Tradisjonelle kjønnsrollemønster har alltid vært et sterkt element i serien, så også denne sesongen. Men det serveres alltid på en avvæpnende morsom og subtil måte. Aldri påtrengende og påtatt moraliserende. Hele samfunnet, og så vel familien hennes, forventer at Midge skal ta seg av mann og barn, men hun velger å leve ut den ukonvensjonelle karrieredrømmen.

Foreldrene hennes er fortsatt bedårende sjarmerende, og håpløst i utakt med tiden de lever i, men som med fjerdesesongen begynner deres lyter og laster å bli litt oppbrukt og gjentagende.

Grepet med tidshopp er interessant og setter karakterenes livsvalg i et nytt lys, samtidig famler også denne sesongen litt med retningen og en haltende dramaturgi. For mye tid vies til manageren, og (nok en gang) alt for lite tid vies til Miriams opptredener på scenen – det er i rampelyset karakteren virkelig får skinne.

En strålende Brosnahan!

Det er fortsatt Brosnahan som er The Marvelous Mrs. Maisels sterkeste kort. Hennes naturlig kokette væremåte, frekke og snarrådige replikker, glimtet i øyet og den komiske timingen er rett og slett enestående. Legg til den freidige kontrasten mellom hennes beinharde feministiske trekk (alltid velsminket og med en ny, lekker, kjole hvert tiende minutt) og den skarpe munnen, og vi får en komisk sjarmbombe.

Vi tror dog Prime Video gjør klokt i å avslutte fortellingen om energisk Mrs. Maisels liv og levnet etter fem sesonger. Det meste har blitt sagt, og fortalt, om den originale karakteren nå. Fornøyd kan både Fru Maisel, og oss seere, konstatere at hun går ut med flagget høyt hevet. 4 sterke stjerner til denne smått unike serien.

Anmeldelsen er basert på de 8 (av 9) første episodene.

Sesong 5 får premiere 14. april, på Prime Video. På premieredagen vil de tre første episodene slippes, deretter kommen én ny episode ukentlig. Sesongfinalen er den 26. mai.