I forbindelse med 110-årsjubileet for tre år siden lanserte Denon sin hittil beste hjemmekinoforsterker, nemlig AVC-A110. Et ekte flaggskip, som overgikk forgjengermonsteret AVC-X8500H, med hele 13 forsterkerkanaler.
Jeg måtte bare konkludere med at Denon AVC-A110 var «et heidundrende unikum av en surroundforsterker». Med enda mer finpusset og stram lyd enn sin forgjenger. Her var kraft i bøtter og spann, og med 13 kanaler kunne man fylle opp high-end-hjemmekinoen med en bråte med høyttalere.
På en forsterker av dette kaliberet savnet jeg derimot XLR-kontakter, spesielt til subwooferne. Høyttalerterminalene var også ganske kjipe.
AVC-A1H: 15 kanaler og XLR der det trengs
Derfor er det deilig å konstatere at dette er fikset på den nye AVC-A1H. Den har balansert XLR-utgang på samtlige fire subwooferutganger, i tillegg har den en stereo XLR-inngang til valgfri kilde. Den har fått et par ekstra kanaler, og kan nå kalibrere og prosessere for hele femten kanaler samtidig, pluss separat justering for inntil fire subwoofere!
Trenger du ikke balansert drift til dine subwoofere, kan disse XLR-utgangene i stedet omadresseres til for eksempel en hodetelefonforsterker eller balanserte effektforsterkere til frontkanalene.
Immersive lyd øker kravet til antall kanaler
Immersive lydformater vokser i popularitet for hver dag, og der hvor 13 kanaler for to år siden føltes ekstremt, så har kravene hos enkelte hjemmekinoelskere vokst ytterligere. Har du for eksempel en kino hvor fronthøyttalerne er gjemt bak et lerret, så begrenser dette avstanden imellom dem. Derfor er det kanskje ønskelig med et par front wide høyttalere i tillegg, som bedre binder front til bak i lydbildet. Vi vil også gjerne ha fire bakkanaler, og da er vi oppe i totalt ni høyttalere i ørehøyde.
I tillegg kommer alle høyttalerne man skal ha i taket. To er et minimum, fire er ønskelig. Men noen vil gjerne også ha seks takhøyttalere, for å virkelig få fullt utbytte av immersive-opplevelsen.
Ikke minst fordi det fortsatt er ganske få Dolby Atmos film- og musikkutgivelser hvor front wide er en del av lydbildet i det hele tatt. I mange tilfeller vil du derfor ikke høre noen verdens ting fra disse høyttalerne, og da er det kjekt med ekstra punkter i taket, som hjelper å binde lydbildet sammen.
Nå skal ikke jeg sitte her og påstå at man faktisk trenger femten hjemmekinokanaler i hjemmekinoen. Jeg har ikke engang klart å sette opp et så stort oppsett til denne testen, men har måttet nøye meg med tretten. Men at enkelte kan dra nytte av så mange kanaler, er sikkert og visst, og da blir også forventningene i high-end-klassen at forsterkeren kan innfri på dette. For deg som kan klare deg med 13 kanaler, er A110 fremdeles på lager, med mye av den samme lydkvaliteten.
9.1.6
15 kanaler betyr at AVC-A1H kan drive et 9.4 surroundoppsett (fire separate subwoofere, husker du?) i tillegg til seks ekstra takhøyttalere (9.1.6). Har du planer om færre høyttalere, kan du bruke overflødige forsterkerkanaler til å biampe fronthøyttalerne, eller adressere dem til andre soner i hjemmet. For eksempel til et stereoanlegg på soverommet.
Mer kondensatorkraft
Effekten pr. kanal er oppgitt til 150 watt i 8 Ohm, med to kanaler drevet samtidig. Dette er det samme som hos både A110 og X5800H. Likevel er det noen viktige forskjeller. A1H har nemlig en mye større kondensatorbank. Der hvor hver kondensator i effektforsterkertrinnet måler 22.000 µF (microfarad) hos forgjengerne, så er de på hele 33.000 µF hos A1H. Disse er 4-pols kondensatorer, som reduserer oppbremsing på grunn av magnetisk påvirkning (induktans).
Trafoen, som er montert på en 2 mm tykk kobberplate, veier hele 11,5 kilo! Det er 41 prosent tyngre enn den som sitter i X8500H og A110, og er med på å gjøre AVC-A1H mye mer massiv, der den tynger vektskålen med 32 kilo. Dette er ni kilo mer enn forgjengerne.
HDMI med 8K
Der hvor AVC-A110 hadde 4K 120Hz og 8K 60Hz på bare én HDMI-inngang, har AVC-A1H dette på alle sju. Ikke så utbredt ennå, men da kan du for eksempel koble til en gaming-PC eller en spillkonsoll og vite at skjermfrekvensen eller oppløsningen ikke bremses på vei gjennom prosessoren.
For å støtte de nyeste HDMI-formatene sammen med så mange lydkanaler med høy oppløsning, har Denon vært nødt til å oppgradere prosessoren. Denne er nå en dobbeltkjerne 1 GHz prosessor, dobbelt klokkefrekvens av sine forgjengere.
Auro-3D
Et alternativt høyttaleroppsett til de innarbeidede Dolby Atmos og DTS:X, som forsterkeren også støtter, er Auro-3D. Dette bruker en annerledes høyttalerplassering, hvor hver eneste høyttaler i ørehøyde har en tilsvarende høydehøyttaler i taket. 5.1 blir derfor 10.1, mens 7.1 blir 14.1. Når jeg skriver 1 og ikke 4, er det fordi basseffektene på lydkilden kun har én kanal. Uavhengig av hvor mange subwooferkanaler Denon-forsterkeren kan prosessere.
Formatet låter fantastisk med innspillinger som er spilt inn i Auro-3D, men utvalget er så beskjedent at dette blir for svært spesielt interesserte. Jeg vil derfor anbefale å heller benytte et Dolby Atmos-oppsett, og heller godta at det ikke er helt optimalt når du skal lytte til Auro-3D. Bra blir det uansett.
Simulert lyd fra oven
Har du ikke mulighet eller lyst til å plassere høyttalere i taket eller oppå hovedhøyttalerne, så kan Denon AVC-A1H by på såkalt Dolby Atmos Height Virtualization og DTS Virtual:X, som ved hjelp av avansert digitalprosessering simulerer høydekanaler ut fra et tradisjonelt høyttaleroppsett. Det har sine lydmessige begrensninger, men hvis du absolutt ikke orker å styre med det, kan det gi en ekstra stor illusjon av 3D-lyd i forhold til å ha denne avslått.
IMAX Enhanced
AVC-A1H er merket IMAX Enhanced. Slike filmtitler finner du mye av på Disney Plus.
Vit at IMAX Enhanced ikke er et bilde- eller lydformat, men en sertifisering som skal garantere den best gjengivelsen av lyd og bilde. Blant annet ved å sikre at HDR-gjengivelsen er tipp-topp, og det samme med lyden. På lydsiden er det nesten alltid DTS:X som benyttes.
I mine øyne er det ikke så farlig om en hjemmekinoforsterker støtter alskens formater, i hvert fall ikke på bildesiden. Kommer det fremtidige bildeformater som ikke støttes, så er det jo bare å koble videokilden til TV-en, og deretter hente lyden ut til forsterkeren via lydreturen (eARC).
AVC-A1H er avansert men brukervennlig
AVC-A1H er en svært avansert maskin, men den er likevel forholdsvis enkel i bruk. Første gang du skrur på forsterkeren, vil den fortelle deg steg for steg nøyaktig hvilken plugg som skal hvor, og den spiller deretter litt musikk kanal for kanal, slik at du kan høre om du har koblet riktig, etter hvert som musikken flytter seg fra høyttaler til høyttaler.
Jeg merket for eksempel underveis at jeg hadde koblet om en Surround og en Surround Back-kanal. Lett å oppdage, like lett å fikse.
Menysystemet er også meget enkelt å forholde seg til. Det er både logisk og med fin grafisk utforming.
Romkorreksjon
Forsterkeren har innebygd romkorreksjon av typen Audyssey MultEQ XT32. Et gammelt men velprøvd system, som kalibrerer høyttalerne i rommet så automatisk som mulig. Du må minst kalibrere for tre plasser i rommet, men aller helst åtte for å at systemet får mest mulig kunnskap om akustikken. Med inntil femten høyttalere og fire subwoofere så tar dette en stund, men det er vel verdt det.
Audyssey-korreksjonen fungerer virkelig bra, og gjør at alle høyttalerne låter mest mulig likt, og dessuten justerer innbyrdes timing og lydnivå. Dermed får man en flott boble av lyd rundt seg, når alt er klart.
Audysseys svakhet
Jeg savner at Audyssey kommer med flere valgmuligheter for klangideal, etter endt kalibrering. Med høyttalerne bak vårt perforerte DreamScreen V6 lerret blir diskanten ørlite dempet. Nok til at jeg ikke ønsker å benytte Bypass L/R lydbildet. Dette er ellers gull, om du for eksempel har et par high-end høyttalere i front, og vil at resten av systemet skal etterligne disse.
Men jeg vil gjerne kalibrere høyttalerne bak lerretet, og da står man med Flat, som jevner ut hele frekvensresponsen til å bli så flat som mulig. Dette låter for slankt og spisst for meg. Da står jeg igjen med Audyssey Reference, som er et klangideal Audyssey har bestemt seg for. Dette er det beste kompromisset i vårt testrom. Men fremdeles synes jeg diskanten er litt vel frisk.
Dirac Live
Men Denon har et annet ess i ermet: nemlig Dirac! Dette krever at du kjøper en lisens, men det kan være vel verdt det om du savner muligheten for å tegne inn en ønsket frekvenskurve som systemet skal følge. Selve korreksjonssystemet er også mye mer avansert. Det er langt fra like brukervennlig, men resultatet blir bedre når du tar deg tiden.
Lagringsminner
Som med A110 kan A1H lagre høyttalerkalibreringer i to ulike minner. Ønsker du for eksempel å finne ut om 7.1.6 eller 9.1.4 funker best for deg, kan du kjøre to separate kalibreringer og høre frem og tilbake før du bestemmer deg. Du trenger bare nok høyttalere å teste med først.
Eller gjør to ulike kalibreringer for ulike sitteposisjoner, eller hva med én kalibrering for hjemmekino og én helt annen for stereolytting med et nytt høyttalerpar? Eller bruk minnene til å for eksempel bytte mellom konfigurasjon med og uten subwoofer. Hvis du ønsker et oppsett uten subwoofer for bruk sent på kvelden når du ikke vil plage andre som forsøker å sove. Mulighetene er mange.
Høyttalersystemet
Vårt faste høyttaleroppsett på testrommet er et Procella THX-system i 7.1-konfigurasjon, med et par takmonterte Martin Logan SLM for Atmos-innhold. Det er for det meste dette jeg hører på.
Denon-forsterkeren fortjener selvsagt å testes med flere kanaler enn dette. Det er en utfordring ved at jeg ikke har tilgang på nok høyttalere av samme type, men her kommer Audyssey-oppsettet inn og jevner ut forskjellene.
I det alternative oppsettet ender jeg med følgende høyttalere:
- Front: 2 x Procella P6
- Senter: Procella P6
- Front Wide: 2 x B&W 702 S3
- Surround: 2 x JBL L52 Classic
- Surround bak: 2 x B&W 705 S3
- Topp front: 2 x Martin Logan SLM
- Topp bak: 2 x Procella P6
- Subwoofer: Procella P15
Oppsett
Denon har et meget enkelt steg-for-steg-oppsett, som leier deg i hånden gjennom høyttaleroppsett og kildetilkobling. Høyttalerkalibreringen tar sin tid, du bør minst kalibrere for seks mikrofonposisjoner i rommet, aller helst åtte. Før du har snudd deg, har det gått en halv time. Deretter er det en fordel å gå over manuelt og se at delefrekvens, avstand og lydnivå ser riktig ut. Procella-høyttalerne våre blir nesten alltid satt til å dele ved 40 eller 60 Hz, men de bør i virkeligheten deles ved 80. Subwooferen må også sjekkes, at den står på 80 Hz og ikke lavere så den blir for lite hørbar, eller høyere så den overlapper for mye.
En krigserklæring
Etter å ha akkurat testet seks lydplanker i high-end-klassen, er det nesten sjokkerende hvor mye bedre, større og mer autoritær lyden blir med dette oppsettet.
Først ut er vårt faste 7.1.2-oppsett med Procella pluss et par Martin Logan i taket. Kontrollen på hvert eneste geværskudd på Intet nytt fra Vestfronten er så overlegen at det bare er å gi seg ende over, og dialogene er klare og rene. Lydbildet puster, og brisen gjennom skogen helt i begynnelsen av filmen skildres meget overbevisende.
To høydekanaler løfter lyden i høyden, men objektene plasseres ikke like nøyaktig som jeg hadde håpet. Det er nesten som om veggene er revet og vi er transportert direkte inn i filmens handling. Men ikke helt.
Tretten høyttalere er superfett
Med alle tretten høyttalere i drift, blir det derimot andre boller. Man kommer nærmere raslingen i trærne i skogen, vinden omringer lytterne, og det skjer dessuten noe annet, ganske fett. Når jeg reiser meg fra sofaen og beveger meg rundt i rommet, så er lydbildet mye mer sammenhengende.
Går jeg nærmere front, så blir selvsagt lyden høyere derfra. Men timingen fra kanalene bak og over blir ikke ødelagt. Lydbildet er mye mer i fase, selv når man flytter plassering i rommet. Som gjør opplevelsen optimal for langt flere sitteplasser enn med færre kanaler.
Selv om det er mange høyttalere av ulik type i oppsettet, har forsterkeren jevnet ut for ulikhetene, slik at høyttalerne faktisk låter som en samspilt familie.
Forbehold: Intet nytt fra Vestfronten i Dolby Atmos har ingen lyd i Front Wide, så i virkeligheten brukes elleve høyttalere her. Blant filmer som faktisk har Front Wide finner vi for eksempel Wonder Woman og Aquaman, du finner mange flere om du leter litt. Med Front Wide blir lydbildet om mulig enda mer sømløst og storvokst. Forskjellen blir større i et større rom, vårt rom trenger egentlig ikke disse kanalene. Ja, det blir bedre, men det er kanskje ikke verdt det ekstra arbeidet eller prisen for et ekstra par høyttalere.
Musikk i alle kanaler
Mange filmer har meget stemningsskapende musikk i surround. Men for en virkelig immersive musikkopplevelse vil jeg oppfordre til å låne ørene til noen av 2L sine mange fantastiske utgivelser. Som Tuvayhun av Kim André Arnesen, akkompagnert av Nidarosdomens jentekor og TrondheimSolistene. En virkelig fantastisk innspilling, som dessuten er mye mer musikalsk tilgjengelig enn mange av de sære 2L-innspillingene.
Platen er et anerkjennende nikk mot verdens problemer med miljøkrise, massemigrasjon, politisk polarisering, og ikke minst hvordan barn lider midt opp i det. Sangene har et religiøst utgangspunkt, men selv ateister skal nok klare å få en klump i halsen her.
Her er dype orgeltoner, og fjærlette soliststemmer. Rommet fra kirken brer seg rundt, og musikerne er nøye plassert rundt i rommet. Scenen er enorm, og klangen over oss likeså.
Jeg har hørt mye på denne innspillingen i stereo, men det er i immersive surroundlyd at den virkelig viser seg fra sin mest fantastiske prakt. Med Denon-forsterkeren kommer klanglag på klanglag med luft ut, og dynamikken er også enda bedre enn den allerede fabelaktige A110.
Musikk i stereo
Til musikk i stereo har forsterkeren integrert HEOS brukergrensesnitt med musikkstrømming. Mange strømmetjenester støttes, men du får verken MQA-lyd fra Tidal her, eller Dolby Atmos fra samme tjeneste.
Lydkvaliteten er likevel meget god. A1H er enda et hakk bedre enn A110 i form av kontroll og ro. Den har nok ikke helt samme kraft og kontroll som retroforsterkeren NAD C 3050 LE, ei heller det store, svevende og varme lydbildet til Denon PMA-1700NE. Men den leverer en helstøpt musikkopplevelse med stor overbevisning.
For moro skyld prøvde jeg å koble A1H til de enorme – og kjempedyre – Dali Kore, som for tiden står og boltrer seg på testrommet vårt. Den vil ikke yte et 800.000 kroners par høyttalere full rettferdighet, men den har heller ingen grunn til å gå i noen skammekrok. Her er det fart og trøkk, og det låter bra.
Konklusjon
Denon AVC-A1H er den beste flerkanalsforsterkeren derfra hittil. Med god margin. Ikke bare har den et svimlende antall høyttalerkanaler, men den låter også enda bedre enn sine forgjengere.
I surround har den både Audyssey og Dirac romkorreksjon, hvor sistnevnte krever en lisens mot betaling. Lyden er herlig, og jo flere høyttalere den står til å drive, desto mer helstøpt og livaktig blir lydbildet. Dynamikken er fortreffelig, sangstemmer og dialoger låter fabelaktig, og kanalseparasjonen er eminent.
Musikk i stereo låter også glimrende, med både kontroll og oppløsning i god behold.
Dette er en skikkelig end game-forsterker for entusiaster, som er villige til å strekke seg lengre enn langt for å oppnå hjemmekinodrømmen.
2 hendelser på “Denon AVC-A1H”
Legg igjen en kommentar
Les videre med LB+
Årets beste tilbud
Tilgang til ALT innhold i 4 uker for 4 kr
LB+Total måned
Tilgang til ALT innhold i 1 måned
LB+ Total 12 mnd
Tilgang til ALT innhold i 12 måneder (Mest å spare)
- Tilgang til mer enn 7500 produkttester!
- Store rabatter hos våre samarbeidspartnere i LB+ Fordelsklubb
- Ukentlige nyhetsbrev med siste nytt
- L&B TechCast – en podcast av L&B
- Deaktiver annonser
Du kan også bruke en bedre Audyssey variant til Denon sine nyere AVR, nemlig Multeq-X for PC(Windows). Dette krever også en betalt lisens, men nesten halve prisen av Dirac, og funker mye bedre enn den innebygde noe begrensede variant. Her kan du legge inn egne EQ kurver, og tilogmed importere fra eks REW.
Jeg har testet både Dirac og Multeq-X på min A1H, og forskjellen er forsvinnende liten, noe som dermed gjør Multeq-X til en bedre deal for pengene .
Takk for tipset!