TEST: Sonos Era 300

Sonos er ikke blant dem som spyr ut dusinvis av nye produkter hvert år, men når det først kommer noe nytt, er det som regel ganske gjennomtenkt og velfungerende. De er sjelden først ute med det siste, men noen av produktene ender likevel med å sette standarden i sin klasse. Sånn sett kan Sonos kanskje minne litt om Apple.

Den nye høyttaleren Era 300 er ganske interessant i den forbindelse. Med muligheten for å spille av 3D-surroundlyd – også kjent som immersive eller spatial audio – er dette på mange måter en direkte konkurrent til Apples egne Homepod-høyttalere.

Nå har Sonos slått seg sammen med nettopp Apple for å bringe Spatial Audio ut til massene. Era 300 er den første frittstående høyttaleren utenom Homepod, som får tilgang til musikk i Dolby Atmos format fra strømmetjenesten Apple Music.

Vi fikk så vidt stifte bekjentskap med Era 300 under lanseringen i København, men nå har vi hatt høyttalerne til test i en lengre periode. Vi kan røpe at en enkel Era 300 høyttaler låter helt utmerket, mens to høyttalere gir en spesiell lydopplevelse, som kan få selv hardbarka hi-fi entusiaster til å heve et øyebryn eller to.

For sjelden har vel uttrykket «stor lyd fra liten høyttaler” vært mer passende.

Sonos Era 300

Med høyttalerelementer foran, på toppen og på begge sidene, har Era 300 omtrent samme oppbygning som en moderne lydplanke, bare trukket inn i et kompakt format. Høyttaleren kan spille alene, eller kobles sammen i stereopar. Hensikten er å gjengi musikk i surroundformat, og eventuelt også filmlyd.

Era 300 kan også brukes som bakhøyttaler i et større surroundanlegg, sammen med lydplankene Arc og Beam. Da vil du kunne oppnå et surroundsystem med opptil 7.1.4 kanaler. Mange Sonos-brukere har etterspurt en slik høyttaler. I denne delen av testen bryr vi oss imidlertid aller mest om musikk-delen.

Spatial Audio: Fremtidens musikkformat?

Mens vi har vært vant til å høre film med surroundlyd på kino og hjemmekino i mange år, har musikken stort sett holdt seg til stereo. Men 3D-surroundlyd begynner for alvor å få fotfeste innenfor musikkbransjen også.

Spatial Audio (romlig/romtilpasset lyd) eller immersive audio som det kalles på fagspråket – handler om musikk som er spilt inn eller remikset i surround-format, for å gi en større og «romligere» lydopplevelse. Det er skreddersydd for å utnytte mulighetene i moderne høyttalere og hodetelefoner.

Tro det eller ei, men en av pionérene innen faget er faktisk norsk: Morten Lindberg fra musikkprodusenten 2L/Lindberg Lyd har produsert immersive audio innspillinger i en årrekke, og attpåtil vunnet Grammy for det. 

Lindberg forteller at Dolby Atmos er for tiden det mest utbredte immersive-lydformatet, og brukes av blant andre Tidal, Amazon og Apple Music på deres Spatial Audio kataloger. Spotify ligger et steg bak, men skynder seg langsomt de også.

Kort fortalt – dette er et spennende nytt område der både musikkbransjen og tek-giganter som Apple vil ha sin bit av kaka. Men for at Spatial Audio skal bli en kommersiell suksess, kreves det innhold.

Det slippes for tiden masse ny musikk i surround, inkludert kjente nordiske artister som Astrid S og Lukas Graham. Flere av de store plateselskapene er i gang med å remikse back-katalogen i det nye formatet, og Sonos Era 300 er altså blant de første høyttalerne som kan dra full nytte av dette.

Era 300: Oppsett og tilkoblinger

Høyttalerne er enkle å finne og sette opp via Sonos-appen, der man også finner nesten alle de populære musikkstrømmetjenestene. Her kan du legge høyttaleren til et bestemt rom og pare den med andre Sonos-høyttalere. Til stereo- eller surroundbruk trenger du en identisk Era 300 høyttaler.

Foruten Wi-Fi og Airplay har Era 300 selvfølgelig også Bluetooth-tilkobling og USB-C. Du kan også koble til platespilleren din, men da trenger du en Sonos Line-in adapter som selges separat.

Det Era 300 derimot mangler, er en egen HDMI-inngang for TV-lyden, og det går heller ikke an å sende TV-surroundlyd fra en Apple TV, slik du kan gjøre med Homepod. Vil du ha full hjemmekinolyd med Dolby Atmos, trenger du derfor en kompatibel Sonos lydplanke.

Behøver litt pusterom

Era 300 er enkel å plassere, så lenge man tar hensyn til at høyttalerne trenger litt luft rundt seg. I følge Sonos bør den ha minst 60 centimeters klaring på toppen og 20 centimeter på sidene for at elementene virker slik de er tiltenkt. Det vil derfor være dumt å plassere den i bokhylla. Og dersom høyttalerne skal henges opp nær taket, anbefaler Sonos at de snus på hodet slik at topp-elementene peker nedover.

Innebygd Trueplay

Etter at du har funnet den ønskede plasseringen er det lurt å kjøre Trueplay, som er Sonos egen romkorreksjon. Da sender høyttalerne ut testsignaler som måler frekvensresponsen i rommet.

Nytt på Era-serien er at du kan benytte høyttalernes innebygde mikrofoner til Trueplay. Man er derfor ikke avhengig av å veive en iPhone rundt i rommet for å gjøre en akustisk romtilpasning. Selv om dette fortsatt er anbefalt for å få den absolutt beste kalibreringen.

Etter at høyttaleren er ferdig justert, har du fortsatt mulighet til å bruke tonekontroller for bass/diskant og skru loudness av og på. Vi kunne gjerne tenke oss en mer avansert equalizer eller flere lydmodier å velge mellom. Men iblant kan det være like greit å la kontrollene være, og bare lytte til musikk.

Lydkvalitet med én stykk Era 300

Så hvordan låter det i praksis? Vi fikk så vidt stifte bekjentskap med Era 300 under en lyttedemo i København, men det var en komprimert seanse med noen få låter i et ukjent rom. Nå har vi fått leke oss med høyttalerne på hjemmebane i flere ulike lytterom. Og la oss starte med å si at Era 300 fant seg godt til rette!

Era 300 lager en stor, luftig og fyldig lyd som det umiddelbart er lett å like. Lyden kan først virke litt diffus, ved at den ikke virker å komme så mye direkte fra høyttaleren, men mer fra området rundt. Måten lyden fyller rommet på, kan være ganske fascinerende.

Klangbalansen er nøytral, uten for mye som stikker seg ut. Vi er spesielt imponert over diskanten, som er meget luftig og finoppløst – et steg opp fra det vi tidligere har hørt fra Sonos-høyttalere som One og Five. Stemmer og instrumenter kommer godt frem. Mellomtonen er på den nøytrale siden, men kanskje en anelse slank.

Bassgjengivelsen er riktig flott: Sonos har ikke falt for fristelsen med å lage den altfor svulstig og overdreven. I stedet får vi en fast og fin, rytmisk presis bass, som umiddelbart får oss til å trampe takten. Og den kan fint spille ganske høyt uten å virke anstrengt. Som høyttalere flest, har den likevel godt av litt «drahjelp» fra veggene rundt, som er med på å forsterke bassen.

To Era 300 med romtilpasset lyd – wow!

En enkel Era 300 fungerer fint til bakgrunnsmusikk, men det er når vi kobler opp en ekstra Era 300 ved siden av, at store ting begynner å skje.

Hvis du er av typen som foretrekker aktiv lytting, er det definitivt verdt å gå for to, og plassere dem symmetrisk slik du ville gjort med vanlige stereohøyttalere.

Med denne konfigurasjonen har man i praksis to Dolby Atmos kompatible høyttalere, som deler på oppgavene med å brette ut lyden oppover og til sidene, samtidig som du får et «fantom» senterbilde mellom høyttalerne. Og det låter rett og slett steintøft!

Musikk produsert i surround åpner for helt andre kreative muligheter enn stereo. Studioteknikere kan i større grad forme lydbildet slik de ønsker, og velge om de ulike høyde- og surroundkanalene skal bidra med direkte instrumentlyder eller bare litt ekstra romfølelse. De kan plassere deg langt bak i konsertsalen eller tett opp mot orkesteret hvis de ønsker. Og med rock, pop og elektronisk musikk er det enda mer rom for å eksperimentere med subbass-kanalen, for eksempel.

Apple Music har flere «Made for Spatial Audio» spillelister der du kan høre hundrevis av låter i det nye lydformatet. Alt fra ferske nyinnspillinger til remiksede klassikere. Det varierer mellom kule konverteringer gjort med respekt for originalen, til andre som kan betegnes som ren helligbrøde. Det er enkelte låter du helt enkelt ikke bør tukle med!

Under lytteperioden med Era 300 opplevde vi alt fra gåsehud-følelse til brekningsfornemmelser(!) på enkelte låter, uten at det nødvendigvis var høyttalernes feil. Sjekk noen av dine gamle favoritter når du får muligheten, så vil du forstå hva vi mener.

Blant de gode Atmos-innspillingene er det verdt å trekke frem Tuvayhun fra norske Kim Andre Arnesen (produsert av norske 2L). Innspillingen er gjort i Nidarosdomen i Trondheim med et særegent mikrofonoppsett. Og det er ganske fascinerende hvor mye av katedral-klangen vi får med oss hjem!

De to høyttalerne klarer å skape et lydbilde med adskillig mer rominformasjon, bevegelser og mer presis plassering av stemmer og instrumenter enn vi er vant til å oppleve med tradisjonelle stereohøyttalere og tokanals lydspor.

Lydbildet er også et nummer større enn Apples Homepod-høyttalere, med en vesentlig bredere og mer tredimensjonal presentasjon.

På popmusikk som Astrid S sin Side Effects kan vi bokstavelig talt høre sideeffektene. Hovedvokalen til Astrid er godt sentrert i midten foran, mens deler av refrenget og koringen virker tydelig å komme fra sidene og bakfra i rommet.

Hva med vanlig stereo?

Det er ikke dermed sagt at Era 300 er like suveren på alle områder. Når vi spiller vanlig stereo, finnes det ikke like mye rominformasjon tilgjengelig, lydbildet krymper og fokuseres mer forover.

På riktig krevende basstung musikk, slik som hiphop-spor med dyp synthbass, kan det også låte litt hult og tamt. Vi tipper derfor mange vil ønske å legge til en Sub eller Sub Mini på et tidspunkt.

Det finnes selvfølgelig også mer rendyrkede hi-fi høyttalere der ute som kan utfordre Sonos på ren lydkvalitet. Et par Argon Audio Forte A5 har en mye rikere, mer utadvendt mellomtone og enda mer finoppløst diskant. Og det er ingen tvil om at KEF LSX II, vår referanse i kompaktklassen, har et enda skarpere og mer punktformet stereofokus. De kan du dessuten koble direkte til TV-en via HDMI.

Vi skal heller ikke glemme dagens Five, toppmodellen fra Sonos, som kan spille høyere med enda saftigere dynamikk, sterkere og dypere bass. Men uten den samme holografiske opplevelsen som Era 300. Det skulle derfor ikke forundre oss om Sonos har en «Era 500» storebror i fremtidsplanene.

 

Og hva med hjemmekino?

To stykk Era 300 låter også mye større og tøffere på musikk, enn en enkel Sonos Arc lydplanke er i stand til. Derfor er det litt synd at Sonos ikke lar oss bruke høyttalerne til å gjengi film-surroundlyd på egen hånd, slik man kan med musikk.

Her har Sonos-høyttalerne en mangel i forhold til Homepod, som kan gjengi Atmos hjemmekinolyd når den kobles direkte til en Apple TV.

For å kunne utnytte Era 300 fullt ut i film-sammenheng, kreves det at man har en Sonos lydplanke (enten Arc eller Beam Gen 2), og bruker dem som bakhøyttalere.

Vi har selvfølgelig testet det også, og nøyaktig hvor bra det fungerer, kan du lese i saken under.

Konklusjon

Sonos Era 300 er en høyttaler som kan bli meget populær i tiden fremover. Med et imponerende stort, bredt og fyldig lydbilde, vil den gjøre en fin jobb som musikkavspiller i flere ulike rom. Men det er når vi kobler to høyttalere sammen at de virkelig kommer til sin rett.

Da leverer de et lydbilde som er uventet stort fra såpass kompakte høyttalere. Vanlig tokanals stereo kan rett og slett virke litt kjedelig og flatt, etter du har hørt to Era 300 spille musikk i Dolby Atmos format!

Til en stykkpris på 5000 kroner og det doble for paret, er Era 300 likevel en relativt kostbar høyttaler. Derfor er det litt synd at man også må punge ut for en Sonos lydplanke for å kunne utnytte dem fullt ut til filmlyd. Vi tror nemlig at Era 300 kan bli meget populære også som rene musikkformidlere, og da vil man jo helst ha dem stående foran i rommet, ikke bak!