TEST: Wiim Pro

Man må ikke bruke mye penger for å få god lyd. Selv ikke når man er over snittet opptatt av lydkvalitet. Det fant vi ut i fjor, da vi testet den lille Wiim Mini. En enkel musikkstrømmer som plugges inn, og gir deg muligheten for høyoppløste musikkopplevelser.

Det gjør også den bedre utstyrte Wiim Pro. Som er bygget på samme strømmeplattform, men her er den utvidet med Chromecast Audio, som Mini-utgaven ikke har. Ikke mange andre musikkstrømmere heller. 

Dermed kan man strømme hva man vil fra hva som helst, og fra en hvilken som helst mobil. 

Wiim Pro er litt større enn en Apple TV, og like enkel å sette opp som moderne Apple-produkter. Første gang man kobler den til og setter den opp, åpner man bare Wiim-appen og følger anvisningene, så er man klar til å spille på et par minutter. 

Selv om Wiim Pro også har strømming via Bluetooth, er det først med Wifi – eller Ethernet, man får utnyttet potensialet. Den støtter lyd i flere rom – multirom altså, med AirPlay 2 i tillegg til Chromecast Home, og har selvsagt stemmestyring både med Siri, Google, og Alexa. I appen finner man støtte for en lang rekke strømmetjenester, Tidal Connect, Spotify Connect, Qobuz, TuneIn radio, og mange flere, deriblant Amazon.

Wiim Pro

I likhet med Wiim Mini, støtter også Pro-versjonen høyoppløst lyd opp til 24-bit og 192 kHz, fra utgangene bak. Men den har ikke støtte for MQA-filer, og kan ikke styres med en Roon klient.

Settes opp på 1-2-3

Det du kan gjøre, er å velge hvor du vil koble den til, og mulighetene er mange. Et par aktive høyttalere, en receivere eller forsterker uten strømming, den gamle radioen på kjøkkenet, eller du kan integrere den i husets Google Home eller AirPlay-nettverk. Da kan alle i huset spille hvor de vil, så fremt det er en tilkoblet høyttaler med AirPlay 2, Amazon Echo eller Google Home, som Nest-enheter. 

Med de digitale utgangene på baksiden, kan den kobles til en ekstern digitalomvandler – DAC – av bedre kvalitet enn den innebyggede i Wiim Pro, og få enda bedre lyd enn gjennom de analoge RCA-utgangene på baksiden.

Siden den også har en analog stereoinngang, og en optisk digitalinngang, kan andre lydkilder kobles til. Kildevalg gjøres enkelt i appen, hvor man også kan finne og legge til andre enheter på nettverket, og hvis man ikke er helt fornøyd med lyden, justere EQ- selv. 

Appen har nemlig en 10-bånds grafisk EQ og parametrisk EQ. (på vei) Den kan man leke med selv, eller man kan velge en av 26 (!) forhåndsinnstillinger.

Hvis man kobler den til en forsterker som styrer volumet, kan man koble ut volumkontrollen på Wiim Pro, og velge opptil 2 mV fast utgangspenning.

Det finnes en fjernkontroll til Wim Pro. Men den er ekstrautstyr siden de fleste uansett klarer seg fint med appen. Eller de fire berøringsknappene på fronten av Wiim Pro.

Bit perfect

I appen kan man velge hvor høyt man vil gå i oppløsning fra de digitale utgangene, opptil 24-bit og 192 kHz. Wiim Pro støtter også bit-perfect, som betyr at musikken strømmes i den originale oppløsningen – 24 bit/192kHz blir 24/192 hele veien til DAC-en i den andre enden.

Den støtter også gapless avspilling, det vil si at det ikke skapes et kunstig opphold mellom for eksempel låtene i en liveinnspilling.  

Velkjent lydkvalitet

Den oversiktlige appen mangler Apple Music, men jeg bruker like ofte Tidal HiFi som i likhet med Qobuz, har høyoppløste musikkfiler tilgjengelig. Den innebyggede DAC-en støtter ikke MQA som Tidal bruker på Master-filene i Tidal HiFi, men det er knapt et problem for noen. Det viktigste er at den støtter hi-res, og at det spiller bra i den andre enden.

Det gjør det absolutt, men i liket med Wiim Mini, lyder det aller best når man bruker en forsterker med innebygget DAC. Lyden fra de analoge utgangene på baksiden, er ikke like dynamisk, åpen og gjennomsiktig, som når jeg kobler lyden fra den optisk utgangen, via DAC-en i en Hegel H190. 

Men da rocker det temmelig bra. The Hard Way med PNAU og Khalid, fyller rommet med riktig fet bass, og lydbildet er åpent og det hele lyder dynamisk og engasjerende. Vokalen lyder fokusert, og det er rikelig med detaljer i lydbildet.

Miley Cyrus Flowers, fra albumet Endless Summer Vacation, gjengis med smittende engasjement og godt driv. Det er ikke mye å sette fingeren på.

Det er første når man spiller musikk som Short Story, fra Arild Andersen Groups album Affirmation, at man merker at opptaket ikke gjengis med den samme gjennomsiktigheten og klangrikdommen, som med en dyrere streamer. Men det er meget bra vekt i kontrabassen, og slagverket gjengis med autoritet. Det er de fineste nyansene som drukner i lydbildet. Det store bildet er godt bevart.

Konklusjon

I likhet med den enklere Wiim Mini, er Wiim Pro en relativt rimelig måte å få trådløs strømming av høyoppløst musikk over anlegget. Den lille Mini-utgaven er perfekt for de som ikke trenger noen tilkoblinger, ikke behøver Chromecast Audio, eller vil ha den billigst mulige løsningen. Pro-versjonens fordeler er flere. Nevnte Chromecast er hvert fall det for mange, men inn og utganger gjør Pro-versjonen mer fleksibel og anvendelig for noen. Med  et såre enkel brukergrensesnitt, er den også anvendelig for de med 10 tommeltotter og teknologivegring.