TEST: AOC CU34P2C

En dataskjerm som skal passe «alle» er et vanskelig kunststykke. Det må jo bety en skjerm som fungerer godt til alle arbeidsoppgaver, for folk som både skal sitte mye på internett, skrive dokumenter og plukke ut bilder til ditt og datt. Den bør også kunne brukes til enkel bildebehandling, dermed bør det finnes minst én modus for nøytrale farger. Har man dessuten tid innimellom slagene til å spille et spill, bør skjermen håndtere det også.

Den må selvsagt også være prisgunstig, om målet er å treffe de fleste. Man kan fort ende med en skjerm som ikke treffer noen, når man må gjøre kompromisser på alt. Bredskjermen AOC CU34P2C dukker opp i flere nettbutikker undre «gaming-skjermer», men i virkeligheten er den laget for produktivitet. Altså oppgaver jeg akkurat har nevnt.

Kompromisser

Den er har «bare» 100 Hz panelfrekvens, som gjør den mindre egnet til krevende spill. Den har heller ikke HDR, og stiller dermed svakt i videodisiplinen. Enten du skal se på film, eller redigere selv.

Foruten manglende HDR, vil jeg hevde at oppløsningen er i minste laget til videoredigering, hvor man skal ha flere individuelle kameratidslinjer over hverandre i bildet. Og har du først hatt en skjerm med 2160 høydepiksler, så er det også nedtur å skulle gjøre bildebehandling på denne. Det går fint, men det blir litt grovkornet så man må zoome ekstra inn for å se detaljene.

Stort skjermareal

Det du derimot får, er et utvidet skjermareal, som gir god oversikt når man skal bruke nettsider og sosiale medier, samtidig som man sitter i et Word-dokument. For eksempel.

Den buede formen gjør det dessuten behagelig å bevege blikket over skjermen, siden også kantene får en mer korrekt vinkel mot øyet, enn de ville gjort om skjermen var flat.

USB-HUB

Skjermen har integrert USB-HUB med fire porter, slik at tastatur, mus, skriver og et par PC-høyttalere eller et headset kan kobles direkte til skjermen. Som i sin tur forbindes til datamaskinen med en  medfølgende USB SuperSpeed-kabel. To av USB-kontaktene, i tillegg til SuperSpeed-kontakten, sitter på undersiden, mens to er plassert på venstre side av skjermen. Jeg liker godt kontaktene på siden, de er mye enklere å komme til enn de på undersiden.

Justerbar fot

En klage jeg hadde på en tilsvarende skjerm fra MSI, nemlig MP341CQ, var nettopp fraværet av USB-hub. Livet som kontorarbeider blir så veldig mye enklere med dette! Foten den sto på var heller ikke justerbar, bortsett fra at den kunne vippes en liten vinkel opp eller ned.

AOC CU34P2C har derimot gode justeringsmuligheter på foten. Den kan både vippes litt opp og ned, og dessuten dreies 175 grader i hver lengderetning. Den har også et justeringsområde på 15 cm i høyden, det eneste den mangler er valget mellom vertikal og horisontal posisjon.

Bildetilkoblingen til PC-en skjer med DisplayPort eller HDMI. Ingen av dem er av nyeste, heftigste standard, men det er heller ikke nødvendig til denne oppløsningen eller skjermfrekvensen.

Bildekvaliteten ut av esken

Direkte oppkoblet ut av esken byr skjermen på et skarpt og godt bilde, med god dynamikk takket være et veldig mørkt svartnivå. Dette er en av de store fordelene til VA-paneler, over de mer vanlige IPS-panelene.

Lysstyrken er ganske middelmådig for en PC-skjerm, oppgitt til 300 nits, mens vi målte den til 274,3. Den er likevel mer enn lyssterk nok til de aller fleste miljøer, også om du sitter på kontor i dagslys med utsikt. Selv kalibrerer jeg aldri en skjerm noe høyere enn 200 nits uansett, det blir rett og slett for ubehagelig i lengden.

Fargene ut av esken er greie, men ikke helt riktige. Det er litt lite rødt og for mye blått i bildet, likeledes er det for mye lilla og for lite grønt. Hvitt ser «hvitere» ut, men på bekostning av hudfarger som ser litt bleke ut. Det er også litt «black crush» i de dypeste gråtonene, som trenger litt gammakorreksjon. Man får generelt ikke den gløden og realismen i bildet som man får fra en kalibrert skjerm.

Jeg vil derfor anbefale å enten kjøpe eller låne et kolorimeter, som CalibRite ColorChecker Display eller Datacolor SpyderX Pro. Tro meg, det er vel verdt det. Kalibrering med disse er enkelt, og tar bare noen små minutter.

Kalibrert

I kalibrert modus fikk vi maksimalt 258 nits, igjen er dette plenty. Takket være det mørke svartnivået havnet vi på en høyere kontrast enn spesifikasjonene, nesten 3700:1. Dette er meget bra.

Med bildet kalibrert er det ingenting å si på fargene lenger. Hudtoner får gløden tilbake, det er mer detaljer i mørke områder, og fargene ser rett og slett nøytrale og realistiske ut.

Kombiner dette med en meget god respons, uten merkbar forsinkelse når man drar musepila over skjermen. Og et skarpt bilde, uten noe etterslep ved raske bevegelser, og jeg kan faktisk litt skjønne at skjermen også henvender seg til gamere. 100 Hz er som nevnt litt lavt, men bevegelser er likevel glatte og jevne. Spiller du mye, og hele tiden forsøker å bedre rekorder med millisekunder, så ville jeg likevel hatt en raskere skjerm. Bare pass på at den da samtidig vil kreve et heftigere skjermkort, enn denne fra AOC.

Jeg synes fortsatt 1440p i høyden er litt for grov pikseloppløsning, men det er prisen å betale for en bredskjerm i denne prisklassen. Om du på død og liv må ha HDR, så vil den også komme til kort.

Konklusjon

AOC CU34P2C er en skjerm som gjør svært mye riktig. Den gir et godt bilde, har en flott kontrast, og med bredformat gir den plass til flere dokumenter i bredden. Å surfe går som en drøm, det samme med regneark og tekstbehandling.

Den er med sine 100 Hz rask nok til å spille i mindre seriøs liga, og den innebygde USB-hub-en og innstillingsmulighetene på foten gjør den til en meget god kontorskjerm.

Fargene er ikke helt nøytrale med noen av modusene, som gjør at man bør vurdere et kolorimeter, om du planlegger å bruke den til bildebehandling eller video. Dette er vårt største ankepunkt med skjermen, sammen med en litt lav oppløsning. Men absolutt en flott skjerm til prisen.