TEST: Revival Audio Atalante 3

Revival Audio er et helt nytt høyttalermerke. Ikke bare på norske butikkhyller, men generelt sett over alt. Selskapet ble stiftet ved utgangen av 2021, og de første produktene har nettopp blitt klare.

Vi har fått den minste av selskapets to modeller til test, en mellomstor kompakthøyttaler med navnet Atalante 3.

Revival Audio hevder å ha som mål å bygge på den lydmessige arven – og skape sin egen. Og Atalante 3 ligner med sitt rødbrune valnøttkabinett noe som kunne være skapt i en mer sivilisert tidsalder.

Franske delikatesser

Bak merket står Daniel Emonts, som er tidligere sjefakustiker hos Dynaudio og Focal, og Jacky Lee, som har vært kommersiell direktør hos Dynaudio. Begge har lang erfaring i bransjen, og Revival Audio sier selv at de er nye – men har nesten fire årtiers erfaring i bagasjen. Alle produktene er designet og bygget i Alsace, Frankrike, og høyttalerenhetene er egenutviklede fra bunnen av.

Og det er virkelig lekre enheter Daniel Emonts og kompani har utviklet. Diskantenheten i Atalante 3 er en 28 mm tekstildome. Og skulle den minne om Dynaudio, er det ikke noe rart, da sjefdesigneren i sin tid sto bak Dynaudio Esotar-diskanten.

Bass/mellomtoneenheten er på syv tommer, og er fremstilt i et sortbrunt vevet fibermateriale, som viser seg å være fremstilt av vulkansk basalt som er smeltet og spunnet. Membranen er en sandwich-konstruksjon med filt på baksiden. Enheten har også en av de største og mest potent utseende magneter jeg har møtt på en syvtommer.

Delefilteret er et absolutt nydelig 12 dB/oktav filter med akkurat så mange komponenter som det er bruk for, men ikke flere. Og delene er i god kvalitet. Kablingen er Van Den Hul Skyline Hybrid. Det er med andre ord et par høyttalere som tåler å bli sett etter i sømmene.

Det ytre er minst like lekkert som det indre. Kabinettet kommer med valnøttfiner, noe som i seg selv er en fornøyelse å se på. Men en innlagt vannrett stripe og logo i en annen tresort gjør inntrykket ekstra raffinert. Hvis man ikke har lyst til å se på de pene høyttalerenhetene, kan man montere frontstoffet som er delt i to og festet med magneter.

Plassering

Med en høyde på 39 cm og 24 cm i bredden befinner Atalante 3 seg best på et stativ. Og ikke på – eller Gud forby det i – en reol.

I den utmerkede manualen anbefaler Revival Audio at høyttalerne plasseres minst en halv meter fra bakvegg og hjørner, og at de vinkles inn mot lytteplassen. Men at det for øvrig ikke er noen faste regler, og at man må prøve seg frem.

Hvis bassen blir for kraftig på grunn av plasseringen, kan man temme den ved å sette de medfølgende skumproppene i bassrefleksporten på baksiden.

I mitt tilfelle ga en plassering en halv meter fra bakveggen og litt over en meter fra hjørnene en god balanse. Høyttalerne ble vinklet innover, uten å peke helt direkte inn mot lytteplassen.

Lydkvaliteten

Byggekvaliteten og designen er så gjennomført at bare den mest hvitvaskede enkle living-fanatiker kan unngå å bli forelsket i Revival Audio Atalante 3. Lydmessig tar det litt lengre tid å oppnå det samme.

Høyttalerne har umiddelbart et velformet, men også litt slankt lydbilde. Bassen går dypt nok, men er man blitt vant til aktive høyttalere med en populær voicing med en varm og fyldig bunn, må man innstille ørene på at her kommer det noe ganske annet.

Lengre lytting avslører at vi har med et par meget nøytrale og lineære høyttalere å gjøre. De har ikke typisk monitorlyd som fremhever detaljer og unoter. Men alt er med. Og det som virket som en litt kjønnsløs gjengivelse, viser seg å være et forbløffende fravær av egenlyd med tanke på prisklassen. Om det skyldes de særdeles veldempede kabinettene, den ekstreme magnetdempingen eller membranmaterialet i flettet lavastein, vites ikke. Men det samlede resultatet er magisk.

Eksemplarisk ren lyd

Diskanten er fin, og den klarer detaljer fra cymbaler og high hat med glans. Men den virkelige stjernen er bass/mellomtoneenheten, som har en frihet for forvrengning jeg ikke har hørt på lenge. Faktisk ikke siden Q Acoustics Concept 500 har jeg opplevd en høyttaler, hvor ”støygulvet” av egenlyd og tilsvarende resonanser i mellomtoneområdet i samme grad er barbert vekk.

Jeg har testet mengder av høyttalere i de mellomliggende snart seks årene. Mange av dem betydelig dyrere enn Revival Audio Atalante 3 (og for den saks skyld også dyrere enn Concept 500). Noen roste jeg opp i skyene – og jeg vil påstå at de fortjente det. For de var på mange andre områder bedre. Noen var mer sjarmerende i lyden og fikk musikken til å funkle, mens andre var lettere å leve med.

Revival Audio Atalante 3 krever ikke oppmerksomhet rundt seg selv, men er tilfreds med å formidle hva det er på opptaket. Og det kan være både fasinerende og foruroligende. Et godt opptak låter nemlig himmelsk, mens et kjedelig opptak låter like flatt og uinteressant som det er. Og nettopp evnen til å demonstrere forskjellen mellom opptak er et mål for kvalitet – i hvertfall hvis man hyller prinsippet comparison by contrast, som for eksempel Audio Note-eier Peter Qvortrup er talsmann for.

Høyt under taket

Hvis det er høyt under taket og langt til veggene på opptaket, blir lydbildet stort, høyt og bredt. Et artig og fint stykke som Hans Hansen og Zhao Congs Moon Light on Spring River fremstår som den miksen av høykvalitets studio- og liveopptak det er. Og er man skapt slik, kan man nerde seg med å peke ut delene. For det er lett å lytte gjennom.

Skjálvtin, som er laget av det multinordiske bandet Afenginn i samarbeide med Teitur og Danish String Quartet, er et stykke jeg ofte vender tilbake til, da opptaket er virkelig transparent og pent produsert. Et stykke det er en fornøyelse å lytte til på Atalante 3.

Men det er også album man ønsker at man ikke hadde spilt. I begeistringen over å høre nye detaljer fortsatte lyttingen lenger enn planlagt. Og jeg ville da også høre liveopptaket fra Genesis’ konsert i Herning 14. mai 2007. Jeg var selv til stede på konserten, og det var en fin og minneverdig kveld. Men jeg må konstatere at opptaket fra miksepulten den dagen aldri noensinne burde vært utgitt på CD!

Konkurrenter

Kompakthøyttalere i nettopp samme prisklasse som Atalante 3 er det mange av. Den dynamiske Dynaudio Evoke og den flotte Sonus faber Sonetto II for å nevne noen av de mest vellykkede. Om den forholdsvis diskré spillestilen på Atalante 3 faller i smak, er et temperamentspørsmål. Men deres evne til å servere opptakenes egen lyd må man normalt betale mye mer for.

Konklusjon

Revival Audio Atalante 3 er en debutmodell fra en liten fransk produsent. Men for en debut! Selv om det ikke er noen som helst mangel på utvalg i klassen av mellomdyre passive kompakthøyttalere, fortjener de å bli tatt seriøst med i vurderingene. Den virkelig gjennomførte finishen er en fryd for øyet. Men den store styrken er lyden. Høyttalerne sjarmerer ikke ved første ørekast, men gi dem litt tid, og de belønner deg med en renhet og ufargethet som ikke er hverdagskost i denne prisklassen. Gjengivelsen kan imidlertid bli litt fersk i all sin nakenhet, så la være å kombinere dem med den aller kjøligste klasse D-forsterkeren.