Anmeldelse: Jack Reacher

Basert på bokserien til Jim Grant (AKA Lee Child) (så langt 17 i tallet siden 1997!) spiller Cruise den tidligere mytiske elitesoldaten og agenten Jack Reacher, som streifer, tilsynelatende på måfå, landet rundt – med en sterk rettferdighetsfølelse, og setter handling bak ordene, uten hensyn til loven.

Reacher assisterer den foxy advokaten Rosamunde Pike i det hun forøker å få frikjent en tilsynelatende terrorist, som har skutt fem sivile på måfå. Reacher kjenner ham fra Irak og vet hva han er kapabel til, men ser raskt tegn på ugler i mosen. Tanken var at dette skulle være første film ut i en hel franchise, men med kun middels suksess i USA, er de planene nå lagt på is.

Middels suksess kan vi godt forstå, for det er ikke lett å se hvilken målgruppe produsentene her har tenkt på, handlingen og all slapsticken blir for infantil for et voksent publikum, og actionscenen tidvis for voldsomme for den yngre del av befolkningen. Dette blir for mye Hardy-guttene plott og halvgjennomtenkte løsninger. Historien er usammenhengende og full av plotthull, vi mistenker en god del omskrivninger i manusprosessen. Cruise leverer, som vanlig, varene; men går denne gangen fullstendig på autopilot. Rosamund Pike derimot sliter med troverdigheten og pinlige replikker, og paret slår definitivt ikke gnister. Helt ok småhumrende actionfilm, med en duft av ’80-tallet, for en slapp onsdagskveld, men definitivt ikke en film du vil invitere til guttekveld med! 3 stjerner.

Særdeles bra lyd- (dts-HD 7.1) og billedkvalitet, der lydsporet imponerer storveis med sin presisjon og evne til å få frem de svakeste detaljer. Bonusmaterialet byr på kommentarspor av Cruise og regissøren, samt 3 dokumentarer på til sammen ca. 50 min. om alt fra adapsjonen av bok til film, og intervjuer med skuespillerne.

http://www.youtube.com/watch?v=rV6Z5KUja4k