Egentlig skal det ikke være mulig at noe så smått, kan spille så høyt og klart, med en bassgjengivelse man kjenner på kroppen. Det er sånn at man snur seg rundt for å se hvilket beist av en forsterker som driver de beskjedne høyttalerne, og hvor er egentlig subwooferen?
De nye Dynaudio Focus 30 ser ut som høyttalere flest. Knappe 90 cm høye, og så slanke at det neppe er vanskelig å finne plass til dem. To små basselementer, hvert av dem på 14 cm, fyller nesten hele fronten som er 18 cm i bredden. Over de to, en ny Dynaudio-diskant, og det er alt. Ingen skjulte basselementer på innsiden. Ikke så mye som en bassrefleksport en gang.
Og likevel spiller de med en autoritet man vanligvis forbinder med dobbelt så store høyttalere.
Man kan spørre seg hvordan det er mulig.
Flaks? Neppe. Dynaudio har lang erfaring med aktive høyttalere. Vi kjenner Xeo og Focus XD-serien fra tidligere tester, men mange vet kanskje ikke at de også har en proffdivisjon som lager aktive studiohøyttalere.
Erfaringen derfra er kombinert med en nyutviklet trådløs modul, som gjør den nye Focus-serien fullstendig trådløse. Man trenger en strømkabel til hver høyttaler. Det er alt. Ingen løse moduler eller trådløse mottakere.
Alt er innebygget.
Ny Focus-generasjon
De gulvstående Focus 30 er mellomste modell i en serie som også består av en større, treveis gulvstående kalt Focus 50, og en kompakt toveis modell kalt Focus 10. De er alle tre bygget med eksakt samme teknologi på innsiden. Forsterkermodulene i klasse D, er utviklet for Focus-serien av Pascal i Danmark. Høyttalerelementene er Dynaudios egne. Bass og mellomtone bruker MSP-membranene vi kjenner fra andre Dynaudio-høyttalere, og det nye Cerotar diskantelementet, har Dynaudios Hexis-diffuser bak den 28 mm store membranen. Som drives av en 110 W klasse D-modul, men de to andre elementene har 280 W med effekt, hver seg.
Høyttaleren er faktisk delt som et 2,5-veis høyttalersystem, hvor det ene basselementet spiller fra 220 Hz, og overlapper med det andre. Som gjør høyttalerne i stand til å nå helt ned til 18 Hz (!).
Det er mulig fordi høyttalernes digitale signalbehandling, både styre delingen mellom elementene, og effekten som går til dem. Spiller man lavt eller moderat høyt, er høyttalerne – i teorien i hvert fall, i stand til å spille ned mot 18 Hz. Når man skrur opp volumet, tilpasser DSP-en effekten som brukes i bassen, og demper de laveste frekvensene for å unngå at forvrengningen blir hørbar, og at basselementene ryker til slutt.
Dynaudio sier at høyttalerne ruller av midt på 30-tallet, når man spiller veldig høyt, og det stemmer godt med våre målinger.
Dirac romkorreksjon
For høyttalerne kan nemlig måles. Ikke på samme måten som man måler oppsettet av en surroundreceiver og høyttalere, med en liten plastikkmikrofon plugget i receiveren. Men med en målemikrofon koblet til en laptop.
Med Dirac Live installert på laptopen, eller en iPad, iPhone eller en Android-enhet, kan man kalibrere lyden i rommet høyttalerne står i. Enkelt fortalt betyr det at man kan måle responsen i rommet, enten over hele frekvensområdet, eller en begrenset del av det. For eksempel bassen, hvis man har problemer med bassresponsen i rommet.
Man kan lagre opptil seks profiler basert på målingene, og selv justere klangbalansen etter smak. Liker du litt mer vekt i bassen, kanskje ønsker du å dempe diskanten litt, kan du lagre en profil i Dirac-kontoen, som du også finner i Dynaudio-appen som du setter opp og styrer høyttalerne med.
Det følger ikke med noen målemikrofon, eller Dirac-lisens. Det må man skaffe selv, men meningen er at forhandleren skal komme hjem til deg, og gjøre romkorreksjonen for deg, hvis du ønsker.
Trådløs – også med WiSA
Mens tidligere Dynaudio-høyttalere ikke ble trådløse uten en trådløs mottaker, er alt innebygget her. Den ene høyttaleren er hovedenhet for tilkoblinger, altså både fysiske og trådløse. Man kan enkelt pare høyttaleren med mobilen via Bluetooth, for enkelhets skyld, men man bør koble dem til wifi-nettverket hjemme for best mulig lyd.
Det er verdt å merke seg at Dynaudio har foretrukket WiSA i stedet for HDMI, som man vanligvis bruker når man kobler TV-lyden til en høyttaler. WiSA er en trådløs standard om blant annet LG bruker, og som sender TV-lyden trådløst til høyttalere TV-en er paret med.
Hovedhøyttalerne har et par analoge RCA-innganger for en analog lydkilde, en digital optisk og en koaksial inngang, samt utgang for subwoofer (80 Hz high pass). Foreløpig uten bass management, hvor man normalt stiller inn deling og andre parametere på subwooferutgangen. Men det kommer til appen senere, ifølge Dynaudio.
Det er også en Ethernet-kontakt på baksiden, for kablet nettverkstilkobling, og en digital koaksial utgang som man benytter hvis man vil koble høyttalerne sammen med kabel. Den støtter nemlig 24-bit/192 kHz oppløsning, mens den trådløse paringen av høyttalerne støtter 24/96.
Dynaudio app
Høyttalerne støtter AirPlay 2, Chromecast og DLNA/UPnP-tilkobling, og de er Roon Ready sånn at man kan styre musikken med en Roon app.
Man finner støtte for avspilling fra Tidal og Spotify i appen, men inntil videre er ikke Qobuz integrert i appstyringen av musikken. Det er heller ikke Apple Music.
Men man finner en rekke radiostasjoner i appen. På fjernkontrollen finner man tre programmerbare knapper. Hvor man kan legge inn favorittstasjonen eller en foretrukken strømmetjeneste.
Hvis man vil endre på grunnleggende innstillinger, eller bare sette klangbalansen til lysere eller mørkere – nøytral er alternativet – finner man det også i appen. Hvor de nevnte kalibreringsprofilene også er lagret, under Room Optimisation.
Førsteinntrykket
Første gang jeg så et par Focus 30, var på High-End i München i 2022. Da slo det meg hvor små de var. Spesielt når de sto ved siden av de 110 cm høye Focus 50, som også er mye bredere og dypere enn Focus 30.
Det var naturlig å tenke at et par Focus 50 ville være de nærmeste rivalene til den fantastiske KEF LS60 Wireless, men faktum er at det er Focus 30 som ligger nærmest KEF-høyttalerne i pris.
Det var derfor med en viss skepsis jeg pakket opp høyttalerne. De veier bare 16 kilo, og er enkle å håndtere. Så jeg skrudde på føttene, satte på piggene og koblet dem opp for innspilling i et par uker. Jeg hørt knapt på dem den tiden, men et par dager før Michael Cordt Møller, og Sebastian Glansk fra Dynaudio skulle komme å kalibrere høyttalerne, satte jeg meg ned foran høyttalerne.
Jeg skal innrømme at den skepsisen jeg måtte ha, raskt ble gjort til skamme. Etter at oppsettet og tilkoblingen til wifi var gjort – en rask og smertefri prosess, spilte jeg et utvalg av musikk fra Tidal over høyttalerne.
Man tror nesten ikke det er sant, men musikken strømmet ut fra høyttalerne, med en autoritet og dynamikk jeg slett ikke hadde forventet. De strakte seg mye dypere i bassen enn jeg trodde, og kunne spille klarere og høyere enn noen annen høyttaler jeg har hørt i samme størrelse.
Sammenlignet med
En sammenligning med KEF-høyttalerne er unngåelig, og det er klare forskjeller i hvordan de presenterer musikken. KEF-høyttalerne har mer vekt i bassen – åtte mot fire basselementer – men Dynaudio-høyttalernes bassgjengivelse er strammere og bedre definert. Stereoperspektivet er skarpere definert og lydbildet er større med LS 60 Wireless, men lydbildet er åpnere og mer transparent med Focus 30.
Designet har ikke all verdens med lyden å gjøre, men det futuristiske designet i hvitt, gått eller blått på KEF-høyttalerne, passer ikke alle. Hvert fall ikke dem som foretrekker den varme trefineren Focus-høyttalerne kan leveres i, lys eik eller valnøttfiner. I tillegg til de obligatoriske sort eller hvite kabinettene.
Uansett utførelse, leveres høyttalerne med sorte griller som festes magnetisk på fronten. Setter man på eller tar av grillene, blinker det i LED-ene på fronten av høyttaleren, og da kompenserer DSP-en for de akustiske endringene grill av eller på har.
Luftig og transparent – og for en dynamikk!
Jeg bruker ofte åpningskuttet på Keith Jarretts Køln-konsert når jeg tester, eller annen klavermusikk, fordi nettopp et klaver er så innmari vanskelig å gjengi korrekt. Mange høyttalere sliter med de laveste oktavene på et konsertklaver, ofte ligger delefrekvensen på høyttalerne i det følsomme området på et klavers oktaver, og da merker man umiddelbart virkningen av et middels godt delefilter.
Det nevnte opptaket lyder varmt og klangfullt med KEF-høyttalerne, og høyttalerne henger forbilledlig godt med transientene på opptaket. Dynaudio-høyttalerne leverer ikke den samme varme klangen, men det klinger mer fra klaveret med Focus 30. Klangnyanser er tydeligere definert, og diskantgjengivelsen er luftigere.
Bassen fra stortrommen på Roheys Tell Me går kjellerdypt i testrommet vårt. Når jeg øker volumet, skjer det ingen ting med kontrollen i bassregisteret. Den er total, høyttalerne levere bass med en autoritet som langt overgår størrelsen både på høyttalerne og basselementene. Jeg har knapt hørt maken.
Sebastian og Michael satte opp og kalibrerte høyttalerne i testrommet, og lagret flere profiler i Dirac Live, som jeg kunne bruke i appen. Man kan også lage profiler for de som liker å lytte i såkalt sweet spot, eller bruke romkorreksjonen til å kompensere for og utjevne forskjellige plasseringer av høyre og venstre høyttaler. For eksempel.
I vårt rom gjorde Sebastian fem målinger, med en UMIK-1 USB-mikrofon, som jeg vekslet mellom i appen. Det var opplysende, for mens noen av korrigeringene strammet opp bassen, og dro lydbildet i svært nøytral retning, ikke ulikt en studiohøyttaler, endte jeg til slutt opp med å bruke default mesteparten av tiden. Altså ingen romkorreksjon.
Jeg tok også høyttalerne med til mitt private lytterom, som ikke er så dempet som testrommet vårt. Her fikk høyttalerne klinge mer i rommet, og lydbildet vokste også sammenlignet med vårt meget dempede testrom.
Der oppdaget jeg enn annen ting. Når høyttalerne ble plassert i et annet rom, endret de ikke karakter, men noen egenskaper kom bedre fram. Bassen ble fyldigere, den var fremdeles stram og perkusjonen på Arild Andersen Groups Short Story fra albumet Affirmation, smalt mer og den dynamiske kontrasten ble bedre.
Carl Nielsens 2. symfoni, med Danmarks Radios symfoniorkester, kommer meget godt fra det. Høyttalernes ufravikelige fokus får strykerne til å skinne, og man kan både høre og fornemme strykernes fysiske størrelse. Dog skal det bemerkes, at jeg tror et dedikert mellomtoneelement, ville gitt både strykere og treblåserne mer dybde og kropp. Det betyr ikke like mye på Karpes PAF.no, som trenger rytme, timing og dynamikk mer enn noe annet. Og her igjen, viser Dynaudio-høyttalerne hvor vanvittig god kontroll de har, og hvor perfekt balansert de faktisk er.
Konklusjon
Sammenlignet med KEF LS 60 Wireless, er de mindre Dynaudio-høyttalerne minst like gode på lydgjengivelse. Men de spiller og lyder ulikt. De engelske høyttalerne gir musikk mer varme og fyldigere klang – spesielt i mellomtonen, mens de små danske trefinerte høyttalerne, lyder mer nøytralt, åpnere og litt bedre fokusert. Spesielt i lavere oktaver. Å velge blant de to, vil handle mye om smak, både hva design og lydkvalitet angår, men det er ingen tvil om at Dynaudio Focus 30, er fullstendig fullkommen som trådløs høyttaler. Den trenger ikke Dirac Live romkorreksjon, men muligheten for det, gjør dem ekstra interessant for alle som ønsker bedre lyd, men har et rom som kan utfordre lydkvaliteten fra så kostbare høyttalere. Med Dirac Live og et par Focus-høyttalere, er det blir enda lettere å få optimal lyd i hjemmet.