: Marten Design Django L

Det er ikke så veldig lenge siden jeg hadde en Marten Design høyttaler på besøk. Da handlet det om den nye Django-seriens første konstruksjon, Django XL, som skulle prestere ”80 prosent av Coltrane 2 for 20 prosent av prisen”. Jeg var meget imponert. Meget. Det var helt enkelt en rasende bra høyttaler. Men til tross for at den skulle ta ned Marten Designs high-end lyd til et mer humant prisnivå, så var det tross alt opp mot et sekssifret beløp vi snakket om.

Nå kommer imidlertid en lillebror, Django L. Kan den gi 80 prosent av Django XL for to tredjedeler av prisen? Well, det ser ut som om den kan det.

Samme lest
Du kjenner med en gang igjen utseendet om du har sett Django XL. Samme bakoverlente kabinett med avrundede hjørner som står på en utrigger med Martens egne føtter, noe som skaper en avstand til gulvet som tillater at bassporten kan munne ut nedover.

Kabinettet er bare en anelse mindre enn XL, fem centimeter mindre på høyden og enda mindre forskjell på resten. Men høyttaleren er hele 13 kg lettere. Ettersom XL er produsert i 25 mm MDF og L i 22 mm, samt det at L inneholder to høyttalerelement mindre, forklarer det vektreduksjonen og forteller om at vi trolig har et liknende internt volum i de to høyttalerne.

XL er en treveis høyttaler, L er en toveis. Det betyr at det sitter helt andre elementer i L. Diskanten er av samme type, altså keramisk, men en kvart tomme større da den skal gå lengre ned i frekvens, da den ikke har et dedikert mellomregisterelement som XL. På samme måte skal basselementene også ta seg av en del av mellomregisteret og følgelig kunne gå høyere enn de elementene som Marten utviklet til XL.

Det har resultert i et helt nyutviklet element fra Marten Design som man har gjort sammen med SEAS. Det har en sandwichmembran av aluminium og keramikk, noe som i hvert fall jeg ikke har sett fra SEAS tidligere. Jeg snakket med Marten konstruktøren Leif Olofsson om det, og han fortalte at det nye elementet dessuten har en meget kraftig magnetkonstruksjon, og at man har forsøkt å få frem et element som så sømløst som mulig kunne agere sammen med diskanten, og få frem den type og karakter på lyden som vi etter hvert har vent oss til fra Marten.

Moderne Marten
Da jeg testet firmaets førstefødte Mingus en gang i fortiden var det en høyttaler som både krevde sin forsterker og ikke minst krevde sin plassering. Den var en liten rakker å få til å spille skikkelig, for alt skulle passe sammen samtidig. Jeg hadde høyttalerne et par år, men etter å ha flyttet lyktes jeg aldri med å få de til å spille ordentlig i det nye rommet.

Det er noe annet med Django L. Den moderne Marten-høyttaleren Django L har selvfølgelig godt av å bli plassert ordentlig, men den er ikke voldsomt kresen eller gjør det vanskelig å få til en riktig bra lyd. Kanskje ikke så rart, men den havnet etter hvert på i prinsippet samme plass i rommet som storebror.

Body and Soul
Det var mye jeg var imponert over da jeg testet storebror Django XL. Kropp, sjel og følelse, helt enkelt en gjengivelse som passer til min smak av hvordan musikk skal låte via et anlegg. Og her kommer ”on that bombshell”, som de sier i Top Gir: Det er ikke fritt for at lillebror Django L overtreffer storebror på disse punktene når man tar prisforskjellen med i resonnementet. Jøsses! Hvor langt kan man egentlig gå med å krympe et konsept?

Ja, du får naturligvis litt mer på alle parametere med XL, men harmonien mellom elementene og hele følelsen av gjengivelsen hos L er av aller høyeste klasse. Man sitter med et stor smil rundt munnen og nyter stort av musikken. Det låter helt enkelt veldig mye som en Django XL. Men, naturlig nok med litt mindre av alt. Det betyr imidlertid også at kvaliteten på det du hører med Django L ligger på topp. Jeg forsøkte med flere forsterkere av flere forskjellige typer og ikke minst pris. Det opplevdes som om Django L var en temmelig enkel last, og den var faktisk meget tilgivende for de forskjellige forsterkerne som ble koblet til.

Med HiFi Consults klasse-A 40-års jubileumssteg (produsert av Bladelius) fikk jeg for eksempel en gjengivelse som burde få hvem som helst til å heve på øyenbrynet. Det var en herlig kombinasjon som ga body and soul til gjengivelsen. Her er et stort og meget gjennomsiktig lydbilde med en bemerkelsesverdig fin svart bakgrunn og en herlig dynamikk gjennom hele registeret. Som vanlig med Martens høyttalere får du masser av detaljer, og alle detaljene stritter ikke til hver sin kant, men samarbeider med å skape et helstøpt og ikke minst homogent lydbilde.

Med lydkarakteren i tankene spilte jeg etter mye nøling Body and Soul med mine husguder, Joe Jackson. En plate jeg i mange år ikke har tatt med i testsammenheng – jeg ville ikke risikere å trøtne på den, helt enkelt. Jeg kan platen mer eller mindre utenat, og likevel lyktes selv Django L med å få hårene til å reise seg på armene da trompeten kommer inn på Not Here, Not Now. Platen er spilt inn semi-live på et teater, og Django L kan formidle klangen og atmosfæren på en helt riktig måte. Herlig!

Platestakken indikerer at jeg spilte så vel Bachs Brandenburgkonserter som 25 or 6 to 4 med Chicago, jazz med Bud Powell og filmmusikk av Ennio Morricone, heavyjazz med Trombone Shorty og akustisk gitar med Badi Assad. Blant veldig mye annet. Det er en høyttaler som inviterer til en bredere front rent sjangermessig.

Jeg kan spesielt fremheve den siste platen, Rhytms med Badi Assad, en Chesky Records plate hvor gitaren er innspilt omtrent så bra som en gitar kan spilles inn. Django L kan gjengi gitaren, som er et av de mest vriene instrumenter å gjengi, på en måte som gjør at du får med så mange av de kritiske overtonene så riktig at du kan tillate deg å bare nyte. Det kan bare la seg gjøre der det finnes godt om detaljer som det samtidig er full kontroll på.

Det
Django L har helt enkelt noe som skiller den ut fra mengden – den har ”Det”, og ”Det” er de kvaliteter som skal til for å skape den der gjengivelsen som du virkelig har lyst til å legge øret til, der du får lyst til å lytte til musikk hele tiden, og hvor musikken drar til seg din oppmerksomhet på den måten at du bare blir dratt med rett inn. ”Det” kan man finne på både billigere og riktig dyre høyttalere, men det er bare de spesielt utvalgte som har det. Det gjelder både for storebror XL og L, men jeg opplever nok den mindre L som enda mer verdt prisen. Det er en virkelig vellykket gjengivelse som Marten har fått til her.

Og hva kommer heretter? Kan man krympe konseptet enda mer uten at sjelen går tapt? Vi venter i spenning på hva som kan komme fra Martens side. Jeg passet på å snoke litt for å høre om noe var på gang – en stativer, en enda mindre gulvhøyttaler? Men, Leif Olofsson sier at man akkurat nå er i gang med den nye inkarnasjonen av toppmodellen Coltrane Supreme, og som opptar all tid og alle resurser. Og det er jo noe helt annet – der er prisen no object og størrelsen en helt og holden bisak. Vi snakker her om en sjusifret pris for et par.

Da vi også kan konstatere at Django XL har blitt en så stor fremgang for Marten, og at forhåndsinteressen for Django L peker i samme retning, har de neppe i dagens situasjon fysisk kapasitet til å produsere så mye at man skulle kunne oppfylle etterspørselen etter ytterligere en Django-modell. For Django har blitt en så stor fremgang for firmaet at det har sprengt alle rammer for selv deres egne optimistiske prognoser. Men, så er det kanskje slik når man har ”Det”.

Konklusjon
Med Django L har Marten Design lykkes med kunststykket å krympe konseptet enda mer, og med tanke på prisen med et minst like vellykket resultat som med modellen XL. Det er ikke rart at man blir imponert av at man kan få så mye musikk for pengene. Hva venter du på? Ut og lytte!