: Marantz NA-11S1

Nå som CD-salget stuper ned til avgrunnen, er det strømming som er tingen. Med nettverksspilleren NA-11S1 satser Marantz på high-end-markedet, og vil spille alt av digital musikk – både lokalt lagret og via strømmetjenesten Spotify – og gjengi den med absolutt beste lydkvalitet. Den er ikke trådløs, men kobles til med kabel, for mest mulig stabil overføring. Den fungerer dessuten som en påkostet digitalkonverter for andre produkter.

Jeg har vært borti flere nettverksspillere opp igjennom årene. Enten har de vært meget kompakte som Sonos og Logitech Squeezebox. Eller de har vært stasjonære med full bredde. Men ingen av dem direkte store. Derfor var ryggen uforberedt da jeg tok tak i esken til NA-11S1. Avspilleren er stor og tung som en godt voksen stereoforsterker. Men når det gjelder hi-fi så er man gjerne litt masochist; jo mer smerte i kroppen, desto større er gledefølelsen.

Det digitale navet
Mine forventninger til en mediespiller er at den via hjemmenettverket skal kunne strømme hele mitt musikkbibliotek som er lagret på datamaskinen, og gjerne også musikken jeg har på mobiltelefonen. Å fungere som et nav for all min digitale musikk. Ettersom musikk gjerne er lagret i flere ulike formater, er det viktig med bred formatstøtte. Marantz NA-11S1 innfrir på dette punktet, og kan også skilte med internettradio. Men skal man legge mye penger på bordet, så må spilleren selvsagt også låte eksepsjonelt bra.

Jeg har på forhånd litt blandede følelser rundt en såpass dyr mediespiller. Mest sannsynlig kan den gjøre omtrent det samme som andre spillere til et par tusenlapper. Lyden skal nødvendigvis være mye bedre, men koble en billig mediespiller til en skikkelig god digitalkonverter (DAC), så er det konkurranse igjen. Dette er grunnen til at mange, meg selv inkludert, er skeptiske til dyre spillere.

Men Marantz NA-11S1 har et ess i ermet, i form av digitale innganger. På den måten fungerer den som en high-end digitalkonverter også for andre produkter, som for eksempel Blu-ray-spiller og kabel-TV-boks, og dermed få himmelsk lyd ut av disse. Også hjemmedatamaskinen kan kysse sitt lydkort farvel, for denne kan kobles til mediaspilleren med USB-kabel.

Klikker i releer
Hver gang man skifter funksjon eller kilde, klikker det i et relé i spilleren. Dette er meget tillitvekkende, for det betyr at en signalvei stenges der en annen åpnes. Hvilket betyr minst mulig elektrisk lekkasje mellom de ulike inngangene, og potensielt enda bedre lyd.

Ikke trådløs
Spilleren har som nevnt ikke trådløs nettverkstilkobling, men skal kobles til med kabel. Litt synd, men samtidig unngår man dropouts i lyden hvis det trådløse nettverket har en dårlig dag. Ryktet sier også at kabel gir mindre jitter enn trådløst. Med jitter menes at avlesninger av det digitale signalet kommer til feil tid. Ikke noe man ønsker.

Oppkobling
Spilleren kobles til med Kimber Kable Hero XLR-kabler, til forforsterkeren Hegel P30. Denne er igjen koblet til ikke én men to effektforsterkere av typen Hegel H30. Et forsterkersett til totalt 200.000 kroner. Man leker ikke butikk. I enden av signalkjeden står høyttalerne Elac FS 197 til 14.000 kroner. En skjev budsjettfordeling, men høyttalerne er virkelig gode, spesielt i overtoneområdet, og det aller viktigste er at de stortrives med Hegel-forsterkersettet. Vi har dessuten fått god tid til å bli kjent med dem

Brukervennlighet

Fra sofaen er tegnruten på spilleren litt liten og vanskelig å lese. På en side kunne derfor spilleren trengt en videoutgang, for å få menyen opp på TV-skjermen. Men vi vet at videokretser kan slå negativt ut på lydkvaliteten.

Et bedre alternativ er derfor Marantz sin løsning, i form av en fjernkontroll-app til  smartmobilen. Mobilen er nå fjernkontrollen, og gir full oversikt over musikkbiblioteket, hvilken låt som står på, radiostasjon og det hele. Og appen er gratis.

Strømmeopplevelsen
Inngang settes til ”Music Server”, og musikkbiblioteket fra min egen datamaskin blas frem via mobiltelefonen. Folkrockeren Ani DiFranco er på begynnelsen av den alfabetiske lista, og albumet ”Which Side Are You On?” ligger høyoppløst lagret i FLAC. Spilleren støtter sømløs avspilling, altså legges det ikke til noe mellomrom mellom sangene. Viktig når man spiller konserter eller konseptalbum hvor det ikke skal være mellomrom mellom låtene.

Lyden er virkelig bra! Gitaren som kommer inn er nært, men samtidig omringet av et stort, elektrisk klangbilde. Stemmen til Ani har etterklang som fra et middels stort studio, med deilig lydkarakter. Marantz-spilleren presenterer lydbildet direkte og ”rett i trynet”, men låter aldri anstrengt.

Lydbildet er ryddig, stort og oppløst. Rett og slett en nytelse å høre på.

WAV-problemer
Spilleren er spesifisert for å avspille WAV-filer. Dette har jeg ikke fått til å fungere i testperioden. Jeg har prøvd med to DLNA-serverprogrammer, både Twonky og Plex for Mac. Beskjeden ”file format error” kommer opp i tegnruten på Marantz-spilleren. WAV-filer lagret på minnepinne eller harddisk som kobles til USB-inngangen i front fungerer derimot utmerket. Denne er dessuten kompatibel med iPod og iPad.

Spilleren strømmer derimot problemfritt det tapsfrie musikkformatet Apple Lossless, som jeg har i bøtter og spann på min harddisk.

Det er også kjærkomment at spilleren leser spillelister som er laget både i iTunes via andre programmer, såfremt disse er funnet av DLNA-serveren på PC-en eller Mac-en. Det betyr at man enkelt kan lage en spilleliste til middagen eller festen på datamaskinen, som så kan avspilles direkte av Marantz NA-11S1. Men disse kan ikke redigeres fra Marantz-spilleren, så det blir litt begrenset.

AirPlay – en redning
Alle problemer med filformater forsvinner som dugg for solen hvis man velger å spille av musikken over AirPlay. Dette er Apples trådløse musikkfunksjon, som fungerer fra iPhone, iPad og iPod Touch, i tillegg til iTunes på Mac og PC. Da er det bare å sitte i sofaen med smartmobilen, nettbrettet eller datamaskinen i fanget og spille den musikken man ønsker, og sende til Marantz-spilleren trådløst. Forutsetningen er at musikkilden og Marantzen er tilkoblet det samme nettverket. Personlig foretrekker jeg AirPlay med iTunes, for da får jeg også spilt av høyoppløste musikkfiler, selv om de da nedkonverteres til Apple Lossless før de sendes til avspilleren. Men da får jeg i hvert fall spilt dem av.

Hjem i stua
Spilleren blir med meg hjem, for å få bryne seg i mitt eget oppsett. Stua er liten, derfor passer de kompakte kuleformete gulvhøyttalerne Gallo Reference 3.5 (60.000 kr) midt i blinken, ettersom de problemfritt kan stå tett mot veggen. Akkurat som samboeren vil ha det! Oppløsningen i disse høyttalerne er virkelig bra, med god tredimensjonalitet. Sammen med den supernøytrale, oppløste og – ikke minst – kraftige integrerte forsterkeren Chapter Précis 250S (75.000 kr) gir de noe av den beste lyden jeg har hatt i min stue, og gir et optimalt miljø som Marantz-spilleren kan briljere i.

DSD-avspilling
Marantz NA-11S1 strømmer stereo DSD-filer direkte (SACD-formatet). Men ikke via nettverket, til dette kreves USB-inngangen. Selv bruker jeg programmet Audirvana for Mac til dette formålet.

Det er neimen ikke lett å høre forskjell på DSD og høyoppløst PCM. Så vil det da også være utslagsgivende om den originale masteren var gjort i det ene eller det andre formatet, og det er dermed vanskelig å si om det ene er bedre enn det andre. Men jeg vil driste meg til å si at DSD gjerne låter litt glattere og mykere i overtonene, ut ifra ulike lydkutt jeg har hørt på.

Lydkvaliteten
Mesteparten av tiden har gått med til høyoppløst musikk i både FLAC og ukomprimert PCM. Og ett ord: fabelaktig! Jeg tror jeg aldri har hørt så lenge på en mediaspiller om gangen, for dette er virkelig fantastisk lyd. Først nå hører jeg på både den ubalanserte og balanserte utgangen, og forskjellene er marginale. Ubalansert RCA låter veloppløst og dynamisk og bra på alle måter, mens XLR gir enda litt mer dybde og ro i lydbildet.

Sammenlignet med konverteren Hegel HD20 (8.000 kr) tilkoblet Mac-en med USB, er lydkarakteren litt annerledes. Der hvor Hegel har en mer frodig bass og et generelt fyldigere lydbilde, har Marantz en mer direkte tilnærming til musikken.

Ta for eksempel de hardtslående rytmene på ”Is Your Love Strong Enough” av industrial-prosjektet How to Destroy Angels fra soundtracket til ”The Girl With the Dragon Tattoo”. Trommene smeller raskere, med mer snert med Marantz, og den myke stemmen til sangerinnen Mariqueen Maandig står lenger ut og frem i lydbildet. Til gjengjeld har Hegel-konverteren mer tyngde og fylde i bassen, og jeg skal absolutt ikke påstå at den står tilbake på oppløsning. Men det er noe med attakket i Marantz som virkelig fenger meg. Og det gradvis økende lydnivået i låta understrekes. Den starter med kun vokal, og anlegget settes til et behagelig lyttenivå. Når synther og deretter trommer kommer inn, blir det etter hvert så høyt at lydnivået må ned for ikke å plage naboene vegg i vegg (jeg bor i blokk). Det er sånn jeg liker det! Når musikkprodusenten bruker dynamikk for å få frem budskapet, blir både jeg og anlegget glad!

Glimrende oppløsning
I testperioden blir Marantz-spilleren brukt som internettradio, som USB-konverter og som nettverksstrømmer. Når jeg tester alene, er det nettverksstrømming som gjelder, av ukomprimerte musikkfiler og da gjerne høyoppløste. Oppløsningen er glimrende, klimpringen av en countrygitar smeller ut, samtidig som klangfargene fra gitarkassa fyller rommet med velklang. Den raspende stemmen til Johnny Cash forplanter seg i øregangen, og jeg drømmer meg bort. Heather Novas vakre stemme synger seg inn i sjelen, mens det velpolerte trommesettet på albumet ”Siren” gjør lydbildet meget groovy.

I godt lag er brukervennlighet viktigst
Når stua fylles av øltørste mennesker, er det nødvendig med noe mer praktisk. Her er det viktig med spillelister og mulighet for å raskt bla i musikkbiblioteket, eller finne sanger på Spotify, Wimp eller til og med YouTube. Høyoppløst musikk er mindre viktig, med mindre man har hi-fi-banden på besøk. Her er det bare å bla frem iPaden, åpne Wimp eller Spotify, og strømme til Marantz-boksen gjennom luften via AirPlay. Da er det plutselig komprimert lyd som gjelder, men det er ikke så farlig. Dessuten får Marantz det beste ut av disse formatene, ingen kan påstå at det låter dårlig i stua mi nå. Men jeg må si jeg gleder meg til Wimp sin lossless musikktjeneste kommer ut av betastadiet og lanseres på iPhone og iPad. Lossless via AirPlay låter nemlig ganske så bra!

Spotify
Apropos Spotify, så har spilleren denne tjenesten innebygd. Dessverre er styringsmulighetene mangelfulle, så piltastene på fjernkontrollen må brukes. Det tar en halv evighet å skrive inn brukernavn og passord, og søke etter musikk. Fjernkontroll-appen er en grei løsning.

Internettradio
Internettradio funker fint, og spesielt fjernkontroll-appen gir god oversikt som gjør det enkelt å bla blant radiostasjoner og finne den man ønsker.

I mange tilfeller, som med NRK P3, ligger dessuten mange programmer i egne mapper, med tilgjengelige repriser fra godt tilbake i tid.

Konklusjon
Selv om lyden kan bli riktig så bra fra en nettverksspiller fra for eksempel Sonos, og da enda bedre med en ekstern DAC tilkoblet, er ikke en dyr nettverksspiller bare tull. I Marantz NA-11S1 har man et integrert produkt som låter like bra som en high-end CD-spiller, og til og med bedre når den får høyoppløste filer å bryne seg på. Det er deilig å ha alle funksjoner i én boks, og det vekker spesielle følelser når den er bygget så massivt som her.

Om du er blant de som får vann i munnen av noe så enkelt som at det klikker i releer når man skifter mellom funksjoner, er denne spilleren for deg.

I tillegg til den fabelaktige lyden har Marantz NA-11S1 en rekke funksjoner, og støtter mange formater, både komprimerte og ukomprimerte. Den kan også brukes som digitalkonverter for andre produkter. Og skulle du ønske enda bedre lyd i fremtiden, er det sannelig også digitale utganger her, for tilkobling til ekstern DAC. Dette er et helt komplett produkt.

Noen lyter har det vært, som at vi ikke fikk til å strømme WAV-filer over nettverket. Dette kan ha vært grunnet inkompatibilitet mellom undertegnedes Mac-programvare og nettverksspilleren, eller det kan være andre grunner. Forhåpentligvis funker det med en fremtidig firmware-oppdatering. Fjernkontroll-appen gir grei oversikt over viktige funksjoner. Men vi gleder oss veldig til en nettbrettvariant kommer, som utnytter større overflate og oppløsning. Det blir litt mange lag å forholde seg til på mobilen.

Alt i alt er Marantz NA-11S1 et svært vellykket og vellydende produkt, som hi-fi-menigheten kommer til å elske.