Kombinasjonen grått og oransje er en fulltreffer og pigger opp en hvilken som helst trist og kjedelig treningsøkt. Bøylen plasserer du rundt nakken, kroken rund øret og så inn med den oransje ørepluggen. Jeg kan ikke påstå at dette er den mest kvalitetsrike hodetelefonen jeg har hatt. Selv om bøylen føles fleksibel er jeg instinktivt redd for at den skal gå i stykker. I den triste plastpakken som følger med er det to ekstra par oransje ørepropper og et oppbevaringsetui som minner om en skopose. Her har Philips tenkt seg om og bruker et perforert tøy som gjør at fukten fra hodetelefonene ikke stenges inne. Smart. Enda en smart og gjennomtenkt detalj er den lille logoen som sitter midt bak på bøylen (som havner i din nakke), det er nemlig en refleks!

Bassrik
Liker du bass er Philip SHQ4200 trolig det beste valget for deg. Til tross for at hodetelefonen leverer en nyansefull lyd med vel avveid mellomregister og detaljer i både topp og dybde, skriker mine ører etter en tids lytting på Volbeat og Gotthard etter noe ikke fullt så bassaktig. Og dette til tross for at jeg i vanlige situasjoner setter pris på dyp bass. Jeg forsøker med Maniana, Sach og Mando Diao, og selv om det absolutt ikke er noe feil på verken dynamikk eller rom, er bassen litt vel påtrengende for at det skal føles behagelig i lengden.

Konklusjon
Philips HQ4200 er en pen og praktisk hodetelefon, hvor man har tenkt på det lille ekstra som refleks i nakken og et etui av et materiale som får fukten til å forsvinne. Passformen er riktig bra og det er en fordel å bare ha en ledning å holde styr på. Bildet er fult av detaljer og du kan egentlig legge hvilken låter som helst å spillelisten, uansett sjanger – så lenge du setter pris å dyp bass. For finnes det den minste lille biten av bass i låten, fanger Philips hodetelefon det opp og sørger for at du ikke går glipp av en tone.

Også i denne testen: