Man kan ikke annet å bli glad over bare synet av denne hodetelefonen. Den pigge limegrønne fargen gjør at det spretter i bena. Både hodetelefonen (den delen du setter mot øregangen) og det beskyttende limegrønne gummihuset er formet slik at lyden ledes inn i øret gjennom en liten ”pipe”. Du behøver altså ikke trykke en propp inn i øret, noe som gjør denne til en meget bekvem og ergonomisk hodetelefon som kan brukes lenge. Ulempen med konstruksjonen kan være at lydisoleringen ikke er bra, nesten ikke tilstedeværende, men tilhører du gruppen som trener i trafikkert miljø kan det være en fordel sett ut fra et rent sikkerhetssynpunkt.

På den lekre limegrønne flate ledningen sitter kontroll for å høyne, senke, pause og bytte spor. Isports hodetelefon kan også benyttes som headset, selv om du kanskje ikke føler for å ta imot en samtale midt under løpe- og sykkelturen.

Ikke noe for rockeren
I musikk hvor det er mye å ha kontroll på, slik som forskjellige instrumenter og flere ulike stemmer, tenderer lydbildet til å bli trykket sammen og det dynamiske rommet blir begrenset. I Gotthards Hus får iSport kjempe med rytmeskifter og instrumenter og helheten blir litt sammenklemt og seig, det samme gjelder med Swedish house mafias Don’t you worry child. Lyden er meget varm, litt vel varm faktisk og du må mate hodetelefonen med lyse kvinnestemmer og rene klare toner som ligger i det øvre mellomregisteret for at det skal bli riktig bra.

Konklusjon
En trengingshodetelefon skal klare tøffe økter – det gjør iSport. En meget pen og behagelig hodetelefon, gjennomtenkt i minste detalj, skulle kunne gjøre iSport til testens vinner om det ikke hadde vært for det sammentrykte lydbildet. Med testens høyeste prislapp skal du være en alleter for å nå pallplass. Du kan imidlertid vekke spillegleden om du velger musikk med få instrumenter, høyere toner og kvinnelige sangere. Vil du ha en god lydisolering bør du velge en annen hodetelefon, men trener du ofte i sterkt trafikkert miljø kan det imidlertid være en livsforsikring.