Anmeldelse: Mayor of Kingstown, sesong 2

Serieskaper Taylor Sheridan står bak megasuksesser, og publikumsfavoritter, som Yellowstone, 1883, 1923, Tulsa King – samt kommende Lioness, 1883: The Bass Reeves Story og 6666.

I tillegg, innimellom alle cowboy-sagaene, har han funnet tid til å skrive en serie som omhandler det gjennomkommersialiserte, dysfunksjonelle, amerikanske fengselsvesenet, anno 20023.

Alle, på hver sin side av loven, opererer i gråsoner, alt og alle kan kjøpes og systemet fremelsker korrupsjon. Helt sikkert noget dramatisert i forhold til virkeligheten, men at USAs fengselsvesen (med private aktører) er en skitten affære er viden kjent.

 

Mayor of Kingstown dramatiserer det enorme fengselssystemet i Kingstown, Michigan (en by med 40.000 innbyggere, der «alle» innfødte passer på de 20.000 innsatte). Som megler, og link, mellom de kriminelle på inn- og utsiden, samt det lokale politiet fungerer «fikseren» Mike McLusky (Jeremy Renner).

Mike er en tidligere innsatt som har vunnet respekt i begge leire, og konstant sjonglerer den delikate balansen mellom kaos/krig og skjør fred. Kort fortalt «administreres» nærmest hele byen av Mike, derav kallenavnet «borgermester».

Den heftige førstesesongen kulminerte med tidenes fengselsopprør, massedød blant fangene (og over 30 drepte ansatte), samt at mafialederen Milo (Aidan «Littlefinger» Gillen) kom seg ut i frihet.

Nå ligger fengselsadministrasjonen med brukket rygg, på knærne, fangene er klumpet sammen i en teltleir i luftegården, fratatt alle privilegier – og anarki og kaos truer. Som Mike så lakonisk sier: «Manglende ledelse og anarki på innsiden av murene, leder til det eksakt samme i byens gater og forsteder». Hvor rett han har får vi umiddelbart bevis for…

Pressen har kun fått tilgang til de to første episoden (av totalt seks – eller ti), men det lille vi har sett befester Mayor of Kingstowns solide posisjon som heftig krimactionserie, marinert med Sheridans fingerspissfølelse for nerve og spenning; det hele krydret med en beinhard, moderne, sosialrealisme.

Det er upolert, rått, brutale og ubarmhjertig, men føles skremmende realistisk – om enn dramatisert og tidvis lite subtilt. Den sitrende spenningen, og hårfine terrorbalansen som råder mellom gangstermiljøene (personifisert av doplangeren Bunny (Tobi Bamtefa) og politiet/fengselsvesenet er elegant skildret. Alt og alle kan kjøpes, og begge parter krysser mer enn gjerne lovens gråsoner. Det hele eklatant begrunnet med «målet-helliger-midlet»-arroganse og en hevdvunnen hang til korrupsjon.

Myndighetsorganene er overbefolket med kort utdannede, særs triggerhappy adrenalinjunkies, som mer enn gjerne skyter ned en mistenkt, i kaldt blod, etter første advarsel. Mens eneste æreskodeksen som regjerer blant de innsatte er klanens beste. Respekt for et menneskeliv eksisterer ikke i denne brutale verdenen.

I orkanens øye befinner den yndige, og dypt traumatiserte Iris (en glimrende Emma Laird) seg. En naive femme fatale med sjokkerende høy selvtillit og livsvilje. Etter flukt fra Milos klamme, voldelige grep tok Mike henne under sine vinger i forrige sesong. Men kan hun, og ikke minst, vil hun reddes?

I det hele systemet bryter sammen får Mike favnen full av løse, eksplosive baller han må sjonglere. Gjengkrigen forflytter seg til byens gater og hele familier tas av dage. Det er da Mike får bruk for alle sine diplomatiske evner, og kommer opp med en genial (?) plan som kan løse byens/fengselets problemer; og igjen opprette en slags form for fredelig terrorbalanse.

Vi kan gjerne nikke anerkjennende til Renners innsats i filmhistorien som leken, og utradisjonell, superhelt som Hawkeye i utallige Marvel-filmer, men (med unntak av Wind River) har vi aldri sett Renner skinne slik han gjør i Kingstown.

Den «ordinære» mannen, som nylig ble stygt kvestet, er som skapt for rollen som den hverdagslige og jordnære, men samtidig sterkt handlekraftige og ubarmhjertige «fikseren»; som låner øre til alle, men som heller ikke nøler med å kappe hånden av deg. Hans hjertevarme samspill med Laird, og omtanken for mor og bror, er seriens mellommenneskelige varme; og dialogen til Taylor sitter (stor sett) som et skudd. Bokstavelig talt.

Det ligger så mye skjult mellom linjene i historien, og karakterene, som gjør at vi hele tiden vil se mer. Kingstown suger deg inn i handlingen.

Mayor of Kingstown er blitt en ganske så unik miks mellom råtøff actionflukt og kynisk, iskald sosialrealisme; noe Sheridan tidligere har bevist at han behersker (Sicario 2). McLusky er den rufsete antihelten vi alle ønsker å heie på! 5 stjerner.

Andresesongen av Mayor of Kingstown får premiere på SkyShowtime mandag den 30. januar, fra da vil én episode slippes ukentlig. Per dags dato er det (merkelig nok) ikke avklart om sesongen får seks eller ti episoder.