Det er litt vanskelig å finne på hva man skal kalle Asus fonepad. Det finnes etter hvert en del av de såkalte ”phablets” på markedet, og her er det snakk om overdimensjonerte smartmobiler – Samsung Galaxy Note II er nok den meste kjente av slaget – typisk med en skjerm på mellom 5,5” og 6”, som altså er så stor at telefonen kan spille dobbeltrollen som nettbrett. Derav navnet ”phablet”, som er en slått sammen av ”phone” og ”tablet”.
Med en fonepad har Asus nærmest funnet opp sin egen omvendte produktkategori, nemlig et lite nettbrett som kan spille dobbeltrollen som telefon. Og hvis man nå spør seg selv om det ikke kan være det samme så er svaret nei, det kan det ikke. For der en ”phablet” har vist seg å være en god idé som faktisk har sin plass i markedet, viser deg seg at et 7” nettbrett ikke på noen fornuftig måte kan benyttes som mobiltelefon, uansett hvor mye man prøver!
Størrelsen utgjør en forskjell
Med mindre man springer rundt med store barkede mannfolkhender, ser det allerede fjollet ut, hvis man ringer med en ”phablet”. Men når skjermen blir 7” som på Asus fonepad, så er det stopp. Det ser helt latterlig ut når man holder fonepaden opp til øret og snakker i vei.
Det er viktig å understreke at Asus vitterlig har forestilt seg fonepad som erstatning for en smartmobil. Man trenger bare å lese på firmaets hjemmesider, hvor de blant annet skriver: ”Fonepad er et nettbrett som tar vare på fleksibiliteten til en smartmobil, men som eliminerer behovet for å ha to forskjellige apparater.” Og til det kan vi bare si: Nei, Asus, det gjør fonepad ikke. Vel, man kan løse den estetiske og praktiske utfordringen med å holde 7”-skjemen opp til øret ved å bruke et Bluetooth headset i stedet, men god fornøyelse med å finne et par normale jeans eller shorts hvor en fonepad passer ned i bukselommen. Ja, Asus, dere har laget et nettbrett som kan brukes som mobiltelefon, men noen reell erstatning for en smartmobil blir fonepad aldri.
Ligner en suksess
Fonepad er først og fremst et – billig – nettbrett, og hvis det er noe Asus er flinke til så er det å produsere nettbrett. Både i den dyre (for eksempel Asus Transformer Pad Infinity) og i den billige enden (Asus Google Nexus 7). Faktisk var vi i 2012 så begeistret for forannevnte Nexus 7, som Asus produserte for Google, at vi kåret den til Årets Nettbrett.
Og fonepad ligner Nexus 7 på ganske mange måter. De koster først og fremst nesten det samme. Deretter kommer begge med en IPS-skjerm på 7” og en oppløsning på 1280 x 800 piksel. Begge har 1 GB RAM og leveres i versjoner med 16 GB lagringsplass. De fås begge med 3G HSPA+ mobilt internett, og de har også omtrent samme batteri på godt 4.000 mAh. Fonepad fås også i en versjon med 3 Mb kamera, men den er ikke til salgs i Skandinavia, så vår fonepad må nøye seg med det samme 1,2 Mp frontkamera som sitter i Nexus 7. Og begge produktene kjører Android 4.1 Jelly Bean.
Likevel viser vår test at det er avgjørende forskjell på de to produktene, og det skyldes primært en ting, nemlig prosessoren. Der Asus Google Nexus 7 har 1,2 GHz NVIDIA Tegra 3 quad-core prosessor er fonepad utstyrt med en 1,2 GHz Intel Atom Z Series single-core prosessor. Det kommer vi tilbake til.
Den eneste andre vesentlige forskjellen på de to produktene er at fonepad lar brukeren utvide minnet via microSD-kort opp til 32 GB, noe som må sies å være en kjempestor fordel.
Faller gjennom på ytelsen
Muligheten for å utvide minnet er faktisk det eneste fortrinn fonepad kan skryte av i forhold til Nexus 7. På alle andre punkter kommer nettbrettet, som også vil være en mobiltelefon, til kort overfor forgjengeren.
Der hvor Nexus 7 imponerte med lynhurtige reaksjoner når man navigerte rundt i systemet – vi skrev, at det var som om ”ens finger går i ett med skjermen” – så reagerte fonepad til tider tregt på kommandoer og berøringer da vi testet den. Det var som om den hadde hard hud på berøringsfølsomheten, og vi opplevde ofte ingen reaksjon når vi ville bla rundt mellom startsidene eller flytte widgets og ikoner.
I seg selv er skjermen heller ikke noe å skrive hjem om. Den er nemlig ikke særlig lyssterk, heller ikke i ”outdoor mode”, og selv det fremragende Asus Splendid-verktøyet, hvor brukeren kan kalibrere skjermen mer presist enn vi har sett på et annet nettbrett, er det ikke til stor hjelp.
Tregheten er skjermen imidlertid neppe skyld i. I stedet må vi komme tilbake tilden Intelprosessoren som Asus har satt i fonepad, angivelig for å sikre en lengere batteritid. Vi opplevde imidlertid ikke at batteritiden hadde forbedret seg nevneverdig i forhold til forgjengeren, Nexus 7, men til gjengjeld viser vår Benchmark-test med testverktøyet Geekbench at ytelsen har fått et skikkelig spark nedad på grunn av den langsommere prosessor. Der hvor Google Nexus 7 scorer 1512 point i Geekbench-testen, må fonepad nøye seg med ydmyke 565, noe som faktisk er det dårligste resultatet for noe nettbrett vi noensinne har testet. I rettferdighetens navn skal det sies at fonepad klarer seg en del bedre i Browsermark 2-testen, hvor den scorer 1986 point, noe som bare gjør den en anelse dårligere enn iPad 4, som fikk 2318 point i samme test for et par måneder siden.
Men når alt kommer til alt er fonepad simpelthen alt for sløv og tung å danse med, og etter vår mening er det ikke noe, verken muligheten for å utvide minnet eller muligheten for å bruke enheten som telefon, kan oppveie.
Skitt og kanel
Vi gir enda en anmerkning i margen til fonepad for en nettverksdel som ikke helt virker etter hensikten. Vi opplevde gang på gang problemer med såkalt handover mellom Wi-Fi og mobilt internett via 3G. Har man aktivert Wi-Fi i Android, skal systemet fungere slik at nettbrettet foretrekker Wi-Fi-nettverket hvis det er tilgjengelig, og når man så beveger seg utendørs gjenopprettes 3G-forbindelsen automatisk. Bare ikke slik med fonepad, som konsekvent ikke kunne håndtere gjenopprettelsen av forbindelsen med det mobile internett. Det hjalp ikke engang å lukke og åpne for mobildata i innstillingene. Kun etter en omstart av enheten kunne man igjen få kontakt til 3G-nettverket. Mildt sagt irriterende!
Stor ros skal fonepad til gjengjeld ha for en fremragende lydkvalitet, som er drevet av Asus egen SonicMaster-software. Og det uten B&O’s ICEpower-forsterker som ellers sitter i mange av de Asus-enhetene som er utstyrt med SonicMaster. Kort og godt er det en fornøyelse å lytte til musikk på fonepad, som byr på en kraftig og dynamisk lyd samt mengder av EQ-innstillinger slik at brukeren selv kan skru på lyden.
Konklusjon
Men den gode lyden og muligheten for å utvide minnet er også de eneste positive tingene vi kan komme på, hvis vi skal sammenligne fonepad med Asus eget Google Nexus 7 nettbrett. Og denne sammenligning er innlysende da de to produktene koster det samme og i øvrig ligner hverandre nærmest som to dråper vann. Og når fonepad har problemer med nettverksdelen, yter markant langsommere og har en temmelig lyssvak skjerm, er valget opplagt for oss. Glem fonepad og kjøp en Nexus 7 i stedet. Det er et langt bedre kjøp!
