TEST: Microsoft Surface Laptop 5

Microsoft startet med en drøm om å sette en datamaskin på ethvert skrivebord – og med Microsofts programvare. Det var i 1975, og drømmen er for lengst gått i oppfyllelse. Men det sluttet ikke der. Nå er det ikke skrivebordet, men vesken og ryggsekken som skal erobres med bærbare maskiner. Og hvis Microsoft kunne bestemme, skulle ikke bare programvaren, men også maskinvaren være fra dem.

Microsoft Surface Laptop 5 er den nyeste i rekken av bærbare PC-er fra Microsoft. En stor og svært slank maskin som fås i 15”- og 13”-utgaver. Vi ser her på 15-tommeren.

Fås i fem farger

Maskinen er slank, og det store skjermformatet får maskinen til å virke enda tynnere enn den er. På det laveste er den underste delen av maskinen kun ca. en halv centimeter tykk. Og med en vekt på 1,6 kg er Surface Laptop 5 blant lettvekterne i 15″-klassen.

Kabinettet er utfrest av et stykke aluminium, og maskinen fås i ikke mindre enn fem fargevarianter: tre nyanser av grå, samt sort og en lys rødlig metallfarge, kalt ”sandstone.”

Designen oser av dempet eksklusivitet. Ikke på en så demonstrativ måte som den superstylede Dell XPS 13 Plus. Men det er en maskin som man gjerne kan tillate seg å dra opp av vesken og sette på møtebordet ved siden av kollegenes MacBooks med et selvsikkert ”jeg følger ikke bare flokken”-smil.

Unikt skjermformat

Touch-skjermen er på 15” i 3:2-format, altså samme proporsjoner som en liggende A4-side. Skjermoppløsningen er på 2496 x 1664 piksler, en oppløsning som Microsoft er alene om å bruke, så det finnes ikke en standardforkortelse for den. Men i praksis er oppløsningen behagelig høyere enn den gammeldagse Full HD, men uten å være så knivskarp som ekte 4K.

Skjermen er av en type som Microsoft kaller PixelSense. Hva det vil si, må vi en tur tilbake i tiden for å forstå.

Et vilt konsept

Microsoft Surface startet som et vilt fremtidskonsept i 2007 – et digitalt sofabord, hvor flere kunne jobbe sammen rundt en gigantisk høyoppløst skjerm som gjenkjente både touch og de objekter som ble plassert på skjermen. Det var en virkelig forbløffende opplevelse da jeg så Surface for første gang.

Siden er de ville konseptene blitt omsatt og forenklet til praktisk dagligdags virkelighet. Den store samarbeidsskjermen er erstattet av touch-skjermen på en bærbar PC. Imidlertid har skjermen, som i dag kalles PixelSense, beholdt evnen til å håndtere berøring av annet enn menneskehender. Man kan for eksempel ”male” på den med en alminnelig pensel i maleprogrammer – i stedet for en spesiell digital variant.

Da det ikke er separat numerisk tastatur, virker overflaten av maskinen stor og romslig som dekket på et hangarskip. Tastaturet er for øvrig av utmerket kvalitet. Tastene har en behagelig fjæring og motstand, og vrikker seg ikke vannrett, som mange litt billigere tastaturer har en tendens til. Men Surface Laptop 5 er heller ingen billig maskin.

Enkelhet er sikkert en dyd, men utvalget av porter er ganske enkelt ynkelig. En USB-C-port og en USB-A. Det er alt. Selv om førstnevnte inneholder Thunderbolt 4 og dermed kan gi adgang til eksterne skjermer og mye annet hvis man investerer i en dokk, som Corsair TBT200, er det under all kritikk.

Middelmådig indre

Under den designede metalloverflaten finner man en innmat som er litt mer tradisjonell, på grensen til det fornuftige. Hovedkortet er bygget over Intel EVO-spesifikasjonen, som i flere år har gitt oss bærbare med rask oppstart og tilstrekkelig med RAM og grafikk til å løse hverdagens kontoroppgaver.

Man kan velge mellom 12. generasjons Intel Core i5 og i7, samt enten 8 GB eller 16 GB RAM og en SSD på enten 256 GB eller 512 GB. Altså over hele linjen brukbare, men på ingen måte overdådige, valg! Spesielt ikke i forhold til prisen.

Grafikkortet er i alle tilfeller Intel Iris Xe Graphics, som er innebygd i prosessoren og deler minne med Windows.

Benchmark

Prosessoren er en Intel Core i7-1255U med en arbeidshastighet på 2,6 GHz og opptil 4,7 GHz i turbotilstand. Det er fint. 10 kjerner og 12 tråder ville ha vært vilt for et par år siden. Men etter å ha prøvd mangekjernede monstre virker prosessen ærlig talt litt sløv. Den klarer i rettferdighetens navn vanlige kontoroppgaver problemfritt. Men til en pris i luksusklassen er forventningene høye. GeekBench-prosessortesten ender med et resultat på henholdsvis 8110 i multi-core og 1593 i single-core.

I Cinebench R23-testen oppnås en score på 1142 i single-core og 7241 i multi-core. Og kontorprogramsimuleringen PCMark 10 ender på resultatet 4193. Alle verdiene tegner et bilde av en bærbar som klarer alle dagligdagse oppgaver problemfritt. Men det setter tingene i perspektiv at hver eneste score overgås av den bare halvparten så dyre Acer Swift 5.

Det gjelder også 3D-testene, som enda en gang viser at Intel Iris Xe ikke er skapt til spill tyngre enn Minecraft.

For en ultrabook som Surface Laptop 5 er batteritiden langt viktigere enn 3D-evner. Og her skuffer den heldigvis ikke. Vår intensive batteritest kjørte fire og en halv time før maskinen gikk i svart. I realistisk bruk tilsvarer det mer enn en hel arbeidsdags bruk.

Konklusjon

Microsoft Surface Laptop 5 er en luksusmaskin i lekker utførelse som det er en fornøyelse å ta opp av vesken og legge hendene på. Den har også en utmerket 15-tommers touchskjerm med brukbar oppløsning. Til denne prisen savner jeg imidlertid en del mer overdådighet. 16 GB RAM og 512 GB SSD er ikke noe jeg forventer å finne i en toppmodell fra en førende produsent. Og det er ikke vanskelig å finne maskiner med samme ytelse langt billigere. Enten preferansen går i retning av PC (for eksempel den fine Acer Swift 5) eller man foretrekker en MacBook Air M2.