De små høyttalernes bassgjengivelse har sine begrensinger, men mellombassen og alt den klarer å gjengi til cirka 70 Hz, er nok til å få dybden i bassen ut i rommet på et troverdig vis. Arild Andersens kontrabass lyder overbevisende klar og distinkt, men det er lyden av Helge Liens klaver og Marius Nesets saksofon, som får meg til å måpe.

Den gamle konstruksjonen som dette er, fremstår så vital at den kunne vært laget i går. Det er de forsåvidt, for begge deler er faktisk sant. De bittesmå Rogers LS3/5A er en 50 år gammel konstruksjon, som fremdeles produseres på lisens fra BBC i England.

Høyttalerne ble utviklet som en lyttemonitor av BBCs Design Departement, og brukes fremdeles som monitor av BBC. Men ikke bare av dem. De små monitorene ble nemlig enormt populære blant audiofile som lovpriste dem for den uvanlig varme og klare mellomtone. Over 60.000 par ble laget, av lisensinnehavere som Rogers, Spendor, Graham, og noen til. 

Rogers LS3/5A er den mest kjente av dem, og oppskriften uansett produsent, er den samme. En 11 cm bass/mellomtone og et 19 mm diskantelement i et lukket kabinett. I den opprinnelige utgaven som ble kalt LS3/5 uten A, kom elementene fra KEF. 

Basselementet på 110 mm het B110 og brukte en Bextrene-membran, og diskantelementet var KEFs T27 med en 19 mm kalottmembran. Det komplekse delefilteret hadde 26 deler og var optimalisert for nøytral og tydelig mellomtone, som en talemonitor. 

Den lille høyttaleren i 12 mm kryssfiner, hadde en lav virkningsgrad på beskjedne 82,5 dB, og en systemimpedanse på 15 Ohm. Ikke akkurat en oppskrift for en lettdrevet høyttaler, og 25 W effekt er et minimum for å det hele tatt å nå høyttalernes maksimale lydtrykk på 95 dB. 

Noe som egentlig ikke er et problem, alle den stund høyttalerne er ment som nærfelts monitor.

Rogers LS3/5A

For audiofile er ikke en nærfelts monitor i seg selv særlig forlokkende. Å måtte sitte kanskje bare en meter fra høyttalerne, gir en klarhet man ikke får når man sitter lengre unna. På den andre siden mister man litt av dybden i stereoperspektivet. 

Tross det ble LS3/5A entusiastisk omfavnet av tusenvis av audiofile musikkelskere. Det er det spesielt én grunn til.

Den magiske mellomtoneklangen. Som, må jeg si, ikke alltid har vært ‘’perfekt’. 

Tidligere utgaver kunne lyde nasalt, spesielt med den tykke Tygan-grillen på. Disse gjør ikke det. I stedet får man en mer nøytral, men fremdeles fyldig mellomtone med en slående vakker vokalgjengivelse. Sopraner lyder himmelsk gjennom de bittesmå høyttalerne, og det er faktisk rikelig med luft oppover i diskanten. Som dog ruller tidligere av enn AMT-diskanten i våre Audiovector R1 Arreté. 

Den største ulempen med et par LS3/5A, er at de ruller tidlig av i bassen. Den rekker ned til 70-80 Hz og faller cirka 12 dB per oktav, så noe dybbass finnes ikke. Til det, behøver man en subwoofer.

Rogers AB3a subwoofere

Eller to. Tidligere har løsningen for mer dypbass, vært å koble Rogers-høyttalerne sammen med en passende subwoofer, dele litt høyere i frekvens enn normalt og la bassen  legge seg diskret under høyttalernes område i lydbildet.

Men som alle vet, to subwoofere er bedre enn én, og hvem er vel bedre til å lage passende subwoofere for Rogers-høyttalerne, enn Rogers selv? 

De kommer som par, er tilpasset LS3/A og den mer påkostede SE-utgaven av samme høyttaler, og fungerer som stativer for høyttalerne. Subwooferne er aktive, og bruker en 50 W forsterker som driver to 11 cm basselementer i et lukket basskabinett. Basselementene er montert på baksiden av de 60 cm høye, sortlakkerte kabinettene i 12 mm kryssfiner, og subwooferne rekker ned til 40 Hz.

Dermed ser de ut som et par vanlige stativer sett forfra. 

Subwooferne har høynivå- og lavnivåinnganger i form av en Speakon-kontakt og ubalanserte RCA-innganger med gain-justering. Delefrekvens kan stilles trinnløst fra 40 til 240 Hz, fase kan vendes fra 0 til 180 grader, og de har strømbryter på baksiden for de gangene man ikke vil la subwooferne blande seg med musikken.

Et par AB3a koster 44.985 kr, og fyller perfekt den manglende oktaven fra et par LS3/5A.

De har det fremdeles

Men de vil ikke rive murpussen fra veggene. Det gjøre heller ikke de små høyttalerne, som har et par begrensinger, men ikke verre enn at mange lever fint med dem. De er ikke veldig dynamiske. Ikke sammenlignet med de nevnte Audiovector-høyttalerne, eller Dynaudio Special Forty. Som begge er mye større enn LS3/5A, men i relativt sammenlignbar prisklasse. 

En sammenligning som er mer nærliggende, er LS3/5A og Sonus faber Minima Amator II. De er også større, koster mer, og har går en halv oktav dypere i bassen. Men de har også en silkemyk mellomtone og et åpent lydbilde, og de spiller større enn de ser ut.

Rogers-høyttalerne uten subwooferne, gjenga Keith Jarretts Køln-konsert med en klarhet og et fokus som bare de beste kompakthøyttalerne klarer. Mellomregisteret på det humørsyke flygelet lyder krystallklart og fyldig. De laveste oktavene lyder slett ikke amputert selv om subwooferne ikke er koblet inn. Men man kjenner ikke bassen så godt som med større høyttalere.

Bassisten Arild Andersens Affirmation (ECM), med Helge Lien på klaver, Marius Neset på saksofon, og Håkon Mjåset Johansen på trommer, trenger mer dybde enn høyttalerne makter å gjengi alene. Men tross det gjengis slagverket og kontrabassen med overbevisende patos og snert. Det mangler litt dynamisk kontrast, og Rogers-høyttalerne har heller ikke den samme fysiske tilstedeværelsen som et par Minima Amator II.

Med subwooferne innkoblet og tilpasset høyttalerne og rommet de står i, blir bassgjengivelsen umiddelbart fysisk. Ikke på samme måten som en 12-tommers REL, eller en hjemmekinosub fra SVS, men nok til at kontrabassen og slagverket gjengis med mer markant dybde og dynamikk. Det smeller mer fra skarptrommen, klaverets klangbunn kommer godt frem i lydbildet, og kontrabassen antar fysisk form i rommet.

Vokaler er en paradegren for høyttalerne, uansett om vokalisten heter Kladid, Greg Gonzalez (Cigarettes After Sex), eller Kari Bremnes.

Sistnevnte tør være godt kjent for mange, og vokalen på låter som Togsang og En elsker i Berlin, lyder sjelden bedre og mer levende enn fra Rogers-høyttalerne. Både med og uten subwooferne. 

Uten savner jeg dynamikken i perkusjonen til Finn Sletten, men vokalgjengivelsen er plettfritt gjengitt med en nerve og tilstedeværelse som fremkaller gåsehud. Med sub vokser lydbildet og både trommer og perkusjon legger dybde og dynamikk til lydbildet, uten at vokalen dempes eller tillegges betoning eller farging av klangen.

Konklusjon

Rogers LS3/5A er blant de aller minste høyttalerne vil har testet. De andre i samme størrelse, er alle sammen mye billigere enn disse. Som stiller i premium-klassen for kompakte høyttalere. Der er konkurransen beintøff, stort sett fra større høyttalere med mer bass og dynamikk. Men jeg tør våge påstanden at ingen av dem spiller helt som et par LS3/5A kan. Den magiske mellomtonen må oppleves for å settes pris på. Til da må du bare tar mitt ord for det, men disse høyttalerne får til noe med vokaler som ingen andre gjør. Du kjøper dem ikke til å spille øredøvende rock eller hip hop med, men til klassisk, jazz, kammermusikk, visepop – til og med tale – og opera, er Rogers-høyttalerne fremdeles noe av det beste du finner blant små høyttalere. Blir de for små, kan du alltids legge til et par subwoofere.