Byggekvaliteten er det i alle fall ingen ting å si på: X3 Super kommer dekket i hvit eller svart pianolakk, med et flott kabinett som har lett avrundede kanter uten synlige skjøter. Bassrefleksporten munner ut på baksiden, sammen med terminaler for ett enkelt sett med kabler. Ingen mulighet for bi-amping eller bi-wiring her i gården, altså.

En ting som hadde gjort høyttaleren enda penere (men sikkert også dyrere) ville vært om stoffgrillene var festet med skjulte magneter istedenfor synlige plugger. Høyttalerelementene er nemlig altfor fine til å gjemmes bak en trist og grå grill!

Diskantelementet i X3 er hentet fra Audiovectors dyrere Si3 modell, mens bass/mellomtone elementene er av en ny type med hvite aluminiumskoner og støpte metallkurver. Legger du 4.000 ekstra i potten, kan du oppgradere til X3 Signature som har en mer påkostet diskantenhet. I denne testen har vi imidlertid holdt oss til Super-modellen som koster 10.000 kroner for paret.

Lydkvalitet
Med en såpass beskjeden prislapp skulle man kanskje forvente at X3 Super er av den overfladiske og tilgivende sorten, men da må du tro om igjen. Dette er meget nøyaktige og avslørende høyttalere som krever jobb med plassering og elektronikk for å yte sitt beste.

Etter å ha lekt litt med X3 Super, er det tydelig at de trives best med litt ”drahjelp” fra bakveggen. Ute på gulvet mangler bassen nemlig litt slagkraft. I vårt lytterom fikk vi den rette balansen og fylden med høyttalerne plassert en halvmeter ut fra bakvegg.

Da svinger det skikkelig av høyttalerne, med imponerende dyp og saftig bass for prisklassen og størrelsen å være. X3 har en veldig spenstig, energisk og engasjerende musikkgjengivelse, og låter veldig underholdende fra første stund. Lydbildet er presist og åpent, og de utmerker seg spesielt med sine klare og tydelige overtoner, noe vi lett kan høre når bandet Morphine blåser til med sine saksofoner. Men som Geir Nordby påpeker – blir det ikke litt vel lyst til tider?

Jo da, Audiovector X3 Super har i likhet med Triangle Color tendens til en litt slank mellomtone. Ikke i like stor grad som franskmannen, men det er likevel snakk om en klangkarakter som fremhever de lyse tonene. De låter nydelig på kvinnestemmer, men kan mangle litt testosteron når mannlig vokal skal gjengis med brystklangen i behold.

Derfor er ikke dette høyttalerne du kobler til en billig og spinkel forsterker – derimot blomstrer de når de får litt ”blod-doping” i form av en forsterker med muskler! Hegel H200 sparker ordentlig liv Audiovectorene og gir oss en aldri så liten aha opplevelse – det er nemlig uvant å høre så veloppløst og ”riktig” lyd fra en såpass rimelig høyttaler.

Konklusjon
Audiovector X3 Super er en rimelig, men potent høyttaler som har overraskende få svakheter. Aberet er at den krever seriøs elektronikk for å komme ordentlig til sin rett. Den lave prisen bør derfor ses på som en invitasjon til å legge mer av hi-fi budsjettet i forsterkeren, snarere enn å koble til hvilken som helst surroundreceiver. Sitter du allerede på en god forsterker, gir Audiovector X3 Super utrolig mye vellyd for pengene.

Også i denne testen: