: Nikon D5200

Nyere systemkameraer leverer så mye bedre bildekvalitet enn for bare et par-tre år siden, at det er ingen grunn til å bekymre seg for om bildene blir teknisk gode nok. Snarere handler det om å finne et passende verktøy. Et kamera som dekker behovet, passer budsjettet og har det lille ekstra som skiller det fra mengden.

Hvis man har en klar mening om hvor mye et kamera kan koste, er det neste steget å definere behovet. Skarpskyttere som skal fange ville dyr i flukt, eller fryse bevegelsene i raske sporter, har andre behov enn foreldre som skal forevige barnas lekne oppvekst, eller naturentusiastene som ikke går av veien for en dagsmarsj. Bare for å forevige den fantastiske utsikten, fra for eksempel en fjelltopp.

For de mange som ikke skal leve av å fotografere villmarkens fauna, handler det gjerne om å finne et godt allroundkamera som leverer bildekvalitet under de fleste forhold. Da er Nikons nye D5200 et godt valg. Speilreflekskameraet ligner på den enklere nybegynnermodellen D3200, men er mer anvendelig, og hold deg fast: Leverer bedre bildekvalitet enn den bunnsolide – og mye dyrere – D7000.

Klasseledende oppløsning
Man kan gni seg i øynene så lenge man vil. Det er ikke lett å se forskjellen på forgjengeren D5100 og nye D5200. Omtrent det eneste ytre som skiller D5100 fra D5200, er et forbedret og pedagogisk smart grensesnitt på skjermmenyen bak.

Men man ser forskjellen i bildekvaliteten. For hjertet i D5200 er en ny 24 megapiksler CMOS bildebrikke, prosessor og 39-punkts autofokus hentet fra D7000. Som leverer mye høyere bildekvalitet, mer presis fokus og skarpere bilder under varierende lysforhold. Ytre sett er det minimale endringer på D5200. Den høyoppløste skjermen kan vris og vendes, praktisk særlig på videoopptak. Skuddhastigheten er på akseptable 5 bilder/s, men bufferen er relativt liten og bildeseriene blir korte særlig på råfilopptak. Kameraet tar opp HD-video i full 1080p-kvalitet og har innebygget stereomikrofon, og det kan bruke Nikons WU-1a wi-fi adapter for trådløs overføring av bilder til datamaskinen eller et nettbrett. Eller fjernstyring av kameraet fra smartmobilen. D5200 kan forresten bruke trådløse Eye-Fi minnekort for overføring. Det har også Nikons meget velfungerende 2016-pikslers RGB-lysmåling, som også tar hensyn til farger når eksponeringen skal regnes ut. Kort sagt, under det unnselige kameradesignet, skjuler det seg en råtass av et speilreflekskamera.

Bildekvalitet
Nikon har ikke kunnet dy seg, og har lagt inn seks såkalte kreative filtereffekter, som miniatyr, silhuett,  fargeskisse, selektiv farge, high- eller low-key, og nattsyn. Kameraet har også høy dynamisk filopptak – HDR – som smelter sammen to bilder tatt med forskjellig eksponeringsverdi, for å bevare detaljer i skyggen uten at høylys brenner ut. I tillegg til Nikons Active D-Lighting, som søker bildedynamikken med en eksponering.

Alt dette er relativt nyttige egenskaper, men kompenserer alltid for mangler i grunnteknikken som er fundamentet for bildekvalitet. Et område hvor jeg ikke kan påstå at Nikon D5200 svikter. For her er detaljskarpheten og oppløsningen av virkelig høy klasse. Selv med Nikons 18-105mm standardzoom. Bildefilene er sammenlignbare med filene fra D3200, men i D5200 er støybehandlingen litt bedre. Her er bildestøy ikke noe tema før ved 3200 ISO hvor svak kornstøy så vidt blir synlig. Ved 6400 ISO er den mer påtrengende, men ikke nok til å bli hysterisk over. 12800 og 25600 ISO ser betydelig verre ut, men sammenlignet med Canon EOS 650D, er D5200 langt bedre til å kontrollere støy på høye ISO-verdier, og samtidig beholde detaljoppløsning. Fargegjengivelsen og toneomfanget et svært godt. Rødt stikker seg litt ut på enkelte bilder, men det kan enkelt kompenseres for i kameraoppsettet. Og på portretter anbefaler jeg å velge portrettmodus for jevnest mulig hudtoner. Videokvaliteten er virkelig bra fra D5200. Her er det lite flimring under avspilling og farger og kontrast ser strøkent ut på vår 60-tommers Philips 9607 referanseskjerm.

Et kamera for de fleste
Selv om D5200 er dyrere enn D3200, er dette kameraet jeg ville valgt. Bildekvaliteten er riktignok ikke veldig mye bedre i praksis, men D5200 er raskere, autofokusen er overlegent mye bedre, og den vribare skjermen er et hendig tilskudd. Sammen med Pentax K-30, er Nikon D5200 det beste valget i budsjettklassen. Men D5200 er kanskje det beste valget for amatører og viderekomne, som bruker kameraet også til videoopptak.