Cambridge Audio har aldri tatt seg bryet med å lansere dårlige produkter, ei heller skrudd sin elektronikk inn i kabinetter av billig plast. I så måte er den integrerte 651A tro til opphavet, i børstet aluminiumsfinish.

75 watt pr. kanal er sjenerøst nok, men ikke like mye som de 100 wattene til den gamle 740A, som bare kostet 1.000 kroner mer på slutten av sitt liv, og knuste konkurransen i en gruppetest vi gjorde for to år siden.

Til gjengjeld har 651A digitalinngang i form av USB. Dette er med andre ord forsterkeren for deg som bruker datamaskinen som lydkilde, og andre digitale kilder må fremdeles kobles analogt. USB-inngangen er av typen stikk-og-start, plugg kabelen fra PC-en eller Mac-en direkte i denne, og spill musikk. Lydsignaler er begrenset til 16-bit/48 kHz, musikkfiler av høyere oppløsning støttes ikke. Dette er en liten nedtur, selv om de færreste av oss har tilgang på spesielt mye musikk i høyere oppløsning enn CD-kvalitet.

Lydkvaliteten
Styrken til Cambridge-forsterkeren er dens direkte og nøytrale spillestil. Sangstemmene skildres klart og tydelig, enten det er Jeff Tweedy fra Wilco eller Sarah McLachlan som står for de vokale prestasjonene. Det er godt grep om dynamikken ved lytting under normale omstendigheter. Skarptromma har bra snert, og cymbalene er åpne.

Bassgjengivelsen er større enn ventet, med en fyldigere gjengivelse enn forgjengerne. Men den dynamiske kontrollen er bedre i det øvre registeret enn en i bassen, som fort kan skli ut når det blir for mye som skjer.

Cambridge-forsterkeren låter ”riktig”, og evner å engasjere ved normale lydnivåer. Dette er riktignok ikke blant de kraftigste forsterkerne i testen, og er formålet å drive store høyttalere med høy musikk, er du nok best tjent med for eksempel NAD C356BEE DAC. Stereoperspektivet hos Cambridge er da heller ikke fullt så ryddig som vi ønsker oss, og forsterkeren mangler nødvendig oppløsning i tonene til å ta helt pusten fra oss.

Også i denne testen: