Spinnaker selges som en datahøyttaler, men takket være Bluetooth-muligheten kan man godt benytte dem frittstående for musikkavspilling. Navnet henviser selvfølgelig til den uvanlige kuvete formen som kanskje assosieres med et segl. Med unntak for metallstøtten på baksiden føles de litt plastaktig å ta i, og stofftrekket føles ikke som om det skulle overleve å følge med i reisevesken.

Gjemt på undersiden av den ene høyttaleren sitter tilkoblingene for strøm, analog eller optisk lydinngang for eksterne enheter, en subwooferutgang samt forbindelsen til den andre høyttaleren. Men ledningen mellom dem er bare 150 cm, så om man har lyst til å sette de på hver sin side av en 55” TV er det bare så vidt det går. Høyttalerne har ingen knapper overhodet, men en trådløs fjernkontroll følger med. At den må lades via USB føles litt upraktisk om man ikke har tenkt å ha høyttalerne ved dataen.

Takket være at det er to separate høyttalere kan man få en bra stereoseparasjon. Velger man å ha dem stående i stuen i stedet for ved dataen, er det hyggelig at de har tilstrekkelig med ressurser til å fungere selv når det er fest. Imidlertid bør man holde seg til sorten av lettlyttende musikk, for de klarer ikke riktig å gjengi detaljene i klassisk musikk eller jazz. Ved dataen fungerer de bra både til hverdags og når man skal se film eller spille.

Konklusjon
Vil man få en bedre stereolyd fra sin trådløse musikkløsning er det ingen dum idé å ha separate høyttalere som Spinnaker. De blir imidlertid vanskelige å flytte på, så dette er mer for en fast plassering. At de egentlig er tenkt å passe til dataen gjør at håndteringen ikke strekker til, og at det er upraktisk å måtte lade fjernkontrollen fra dataen. Lyden strekker til for de fleste behov, både for spill og film via dataen eller for musikk i stuen, i det minste så lenge man holder seg til poplistemusikk.

Også i denne testen: