: TAKEN 2

Bryan Mills (Liam Neeson) er på et tilsynelatende ufarlig oppdrag i Istanbul da han blir positivt overrasket med et besøk fra sin datter Kim (Maggie Grace) og ekskone Lenore (Famke Janssen). Dessverre for hele familien så viser det seg at de blir forfulgt av faren til en av kidnapperne som ble drept av Mills i Paris for fire år siden. Det albanske familieoverhodet har sverget blodhevn, og atter en gang må Mills bruke sine ferdigheter som tidligere CIA-agent på å løse flokene og få sin kjære familie i sikkerhet mens alt som står i hans vei må elimineres.

Taken var en svært god film innen sin genre som nok overraskende ble en stor suksess da den kom ut i 2008. Liam Neeson etablerte seg virkelig som actionhelt og har siden medvirket i lignende roller i blant annet Unknown og The Grey. En oppfølger var derfor uungåelig men dessverre ganske så unødvendig. Taken 2 følger akkurat samme oppskrift som første filmen, men mangler fullstendig nerven og intensiteten som var så imponerende med Taken.

Regissør Olivier Megaton gjør en grei gjennomført jobb med mye spektakulær action, men har et middelmådig manusskript å arbeide med som skaper en svak dramaturgi og et forutsigbart plot. Nesten litt vemodig er det å se hvordan produsentene av denne filmen har kastet bort et så godt utgangspunkt som de hadde med en så interessant karakter som Bryan Mills. Neeson kler nemlig denne type rolle meget godt, men det ser definitivt ikke ut som om at han er like komfortabel denne gangen og resten av skuespillerne går også litt på autopilot uten å imponere nevneverdig. Nå gjenstår det bare å se hvordan tredjefilmen (!) i serien blir. Ingen tvil om at det kan bli bra igjen, men da må det skrives et langt bedre manus og hentes inn en regissør som kan fortelle en historie med et større repertoar av både detaljer og emosjoner. Tre stjerner.

Taken 2 vil bli en stor hit på leie- og kjøpemarkedet og derfor er det godt at den ikke skuffer på Blu-ray. Akkurat passelig med ekstramateriell for en slik type film, med en grei bakomfilm som viser hvor avansert produksjonen er til tider, noen slettede scener, en gag-reel og et flott postergalleri. Lyden er selvfølgelig bunnsolid, selv om den kunne vært bedre, mens bildet imponerer stort og setter en høy standard med sine skarpe og definerte detaljer.