Herlig elegant fra store kjemper

Audiovector QR7 har to heftige 8-tommere i bassen, for å både fylle store rom med musikk, men også for å skape mer dundrende liv i en hjemmekino.

QR7 har høyere følsomhet enn noen andre høyttalere i serien, og kan spille 90,5 dB med bare én watt inn. Det skal dermed ikke være noe problem å koble en effektsvak rørforsterker på disse, selv om min erfaring er at store gulvhøyttalere holder best kontrollen drevet av kraftige transistorer.

Der du med de dyrere R-seriene kan kjøpe en rimelig versjon og oppgradere den senere med dyrere og bedre komponenter, er du låst med QR. Ingen oppgraderingsmuligheter her. Men selv om QR-serien ikke er oppgraderbar, er den laget for å passe inn sammen med R-serien klangmessig. Bare på en rimeligere måte.

Spesiell diskant

QR7 bruker en såkalt Air Motion Transformer, som er en slags trekkspillformet bånddiskant. Materialvalget har falt på romfarts-aluminium.

Foran diskanten sitter et maskenett belagt i rosagull, for å kontrollere spredningen av overtoner og dempe harde s-er og andre sibilanter.

Diskanten har fått neodymmagnet, mens de andre høyttalerelementene holdes på plass av ferritt-keramiske magneter. Et dobbeltkammer skal sørge for diskant med lav kompresjon.

Lyden av QR7

Audiovector QR7 er et imponerende stykke arbeid av danske Audiovector. Her får man en storvokst høyttaler til å låte like presist som en liten, uten uønskede resonanser. Men med energien til store gulvhøyttalere.

Lyden er usedvanlig veloppløst og distinkt, med så mye luft du kan drømme om. Samtidig står lydbildet fjellstøtt på dype basstoner.

Vi har hørt høyttalere med mer trøkk og «moro» i mellombassen, men da gjerne ikke med samme oppløsning og luft som her. Savner du energi i basstromma, kan mye gjøres med en fet forsterker. Har du disse høyttalerne i oppsettet ditt, har du all grunn til å være stolt!

Den beste trådløse vi har hørt

De gulvstående LS60 Wireless er ikke bare oppfyllelse av et ønske vi har hatt lenge – en gulvstående utgave av LS50 Wireless. Neida. KEF har dratt den enda lengre, og laget en aktiv, trådløs og fantastisk potent gulvhøyttaler, som mest minner om en KEF Blade Light. I det minste en Reference 5 Light.

Med fire sidemonterte basselelementer, kombinert med KEFs nyeste koaksiale UNI-Q-element foran. På innsiden sitter det en 500 W klasse D-forsterkermodul som driver de fire 13 cm basselementene, som samlet har en flate tilsvarende to 10-tommere.

Snur man den ene høyttaleren, finner man alle tilkoblingene til eksterne lydkilder. Som en digital koaksial inngang, en optisk Toslink-inngang, Ethernet for kablet nettverk, USB-A for mobillading og service, samt RCA-inngang for analoge lydkilder.

TV-en kobles rett i høyttaleren med en HDMI eARC-inngang, og da styrer man lyden med TV-fjernkontrollen, som også slår på høyttaleren når man slår på TV-en.

Bassen på Sade’s Soldier of Love drønnet ut i lytterommet, perfekt kontrollert og så fysisk at jeg kjente det på kroppen. Lydbildet vokste med volumet, og vokalen var fokusert, distinkt, luftig og krystallklar, men med et kledelig anstrøk av varme. Ry Cooders gitar på Get On Board, med Taj Mahal, skjøt ut i rommet som en pil, tydelig definert og med et dynamisk bakteppe som fikk gitartonene til å skinne på en sort bakgrunn av null forvrengning.

De trådløs KEF LS 60 Wireless, er kanskje de beste i sitt slag under 100.000 kr paret. De passer kanskje ikke for de som har mange signalkilder de vil koble til, og hvert fall ikke til de som helst leker med rør og hornhøyttalere. Men de mange som kan tenke seg en enklere løsning i stereo, uten alle boksene og med mer bekvem betjening, kan vi ikke komme på en bedre trådløs, gulvstående, og brukervennlig høyttaler enn dette. Selv om den har en kjip fjernkontroll, og at vi heller hadde sett at høyttalerne hadde et skikkelig display som viste kildevalg og volum, enn en flerfarget LED.

Ny referanse

Den nye 805 D4 er en helt ny konstruksjon, som tross likhetene med forgjengeren er en langt mer påkostet og raffinert konstruksjon. La oss begynne med kabinettet. Som helt siden B&W begynte med Matrix-kabinettene, alltid har vært en viktig faktor for ytelsen.

På toppen sitter B&Ws 25mm diskantelement, med en membran i kunstig fremstilt diamant-materiale. Den sitter i et nytt og forlenget aluminiumsrør, – frest ut fra ett stykke – som ifølge B&W skal gi åpnere og mer luftig diskantgjengivelse. Røret som er åpent i bakkant for å fjerne kompresjon og forvrengning, sitter litt løsere enn før på topplaten. Det er for å dempe eventuelle resonanser enda bedre, ifølge B&W.

Det ene 16,5 cm store bass- og mellomtoneelementet i 805 D4, bruker B&Ws velkjente Continuum-membran. Som, siden det er en kombinert bass- og mellomtone, ikke har fått B&Ws oppgraderte biometriske oppheng bak membranen. Det er bare benyttet på mellomtoneelementene i 800 D4-serien.

De har denne uvanlige kombinasjonen av innsikt og åpenhet som man ser etter i en studiomonitor, samtidig er klangbalansen mer varm enn nøytral, og det er nesten sjokkerende å høre så mye av finmaskede detaljer og nyanser i musikken. Aller mest gledelig er det å høre at diskanten er blitt så mye luftigere og enda bedre fokusert, enn før.

Det gir nemlig høyttalerne et langt mer tiltalende lydbilde.

Om de nye Bowers & Wilkins 805 D4 er verdt pengene, kommer an på i hvor stor grad man verdsetter kvalitetene til høyttalerne. Det finnes nemlig mange gulvstående høyttalere i samme prisklasse, som går dypere, spiller høyere, og har mange av de samme kvalitetene. Men har man mindre plass til gulvstående høyttalere, og et romslig budsjett, vil jeg hevde at du ikke finner bedre lyd i en kompakthøyttaler i denne prisklassen. De er ikke bare bedre enn forgjengeren, de setter også standarden for lydkvalitet, konstruksjonskvalitet og spilleglede, blant kompakthøyttalere i denne prisklassen.

Musikkmagi på første klasse

803-modellen er den minste og rimeligste B&W-høyttaleren med eget, dråpeformet mellomtonekabinett (Turbine Head) i tillegg til diskantrøret på toppen. Også resten av kabinettkonstruksjonen har dråpeform, sett ovenfra. Dette er for å lede alle lydbølger bort fra hverandre, og dermed minimere egenresonans.

Grunnformen har vært kjennetegnet på 800-seriens flaggskiphøyttalere gjennom en årrekke. Men man har finslipt formen og forbedret høyttalerelementer, delefiltre og kabinettkonstruksjonen opp gjennom årene. Alt dette nitide arbeidet har hittil kulminert i D4-serien.

Mellomtonekabinettet er i ren aluminium, med meget effektiv demping og avstiving, og forhindrer turbulens og stående lydbølger både innvendig og utvendig.

I D4-utgaven har mellomtonekabinettet enda bedre frakobling fra basskabinettet enn tidligere, for enda renere lyd. Sammen med det 13 cm resonanskansellerende Continuum-elementet, opphengt i en såkalt Biomimetic Suspension som reduserer uønskede lufttrykkforskjeller, lover Bowers & Wilkins «den mest realistiske mellomtonegjengivelsen noensinne».

Fjerde generasjon diamant

I 2005 kom den første 800-serien med diamant som membranmateriale til diskantdomen. Med egenskapen å være både superstivt, men også uhyre lett, som muliggjør en langt høyere frekvensgjengivelse uten å bryte opp i forvrengning. Perfekt til diskant, med andre ord!

D4-serien er fjerde generasjon slike domer, og opp gjennom årene har både magnetsystemet og konstruksjonen for øvrig fått viktige oppgraderinger.

Basselementene

803 D4 ligner av utseendet på de større 802 D4 og den aller største 801 D4, men er slankere og smidigere. Med to 18 cm basser i stedet for 25 cm på 801 D4 og 20 cm på 802 D4.

Basselementene i 803 D4 bruker, som i de andre 800-høyttalerne, membraner i en kompositt ”sandwich”-konstruksjon, med karbonfiber utenpå et stivt skummateriale. For å komme nærmest mulig en ren stempelbevegelse, med minimalt med oppbrytning langs opphenget idet membranen beveger seg ut og inn, er membranen tykkere på midten enn ute i kantene. Skjærer du et tverrsnitt av membranen og ser den fra profil, vil formen ligne den til en flyvinge. B&W har derfor navngitt membranen Aerofoil. Denne kom først i 800 D3-serien, og har tidligere imponert oss med superren bassgjengivelse uansett lydtrykk.

Lyden av 803 D4

Etter å ha hørt Bowers & Wilkins’ flaggskip 801 D4 bare få uker tidligere, fryktet journalisten at det skulle bli en aldri så liten nedtur med lillebror 803 D4. Det er bare å slå fra seg med én gang, for opplevelsen av lyd og musikk her er i stor grad den samme. Man hører det spesielt på sangstemmer og akustiske instrumenter, hvor fokusert og dynamisk – og ikke minst luftig – alt låter.

Bassen er ikke fullt så hardtslående, men den slipper seg fri i større grad enn hos forgjengeren, og det kan bli veldig brutalt når høyttalerne får nok krutt å bryne seg på. Tonene er dype og deilige, og man sitter igjen med en følelse av en komplett høyttaler. På alle måter.

Prisene har gått opp med D4-serien, men det har også lydkvaliteten. Mesterlig!

Perleporten møter Tors hammer

Tiden har endelig kommet for en forbedring av Blade One. Den trengte det kanskje egentlig ikke, den låt så stort, brutalt og lineært som noe annet vi hadde hørt, og vi ble nærmest blitt hypnotisert hver gang vi gikk inn i et rom på en messe, hvor høyttalerne sto og spilte.

Men når en høyttalerkonstruktør lærer seg nye triks, er det selvsagt på sin plass å la dette komme toppmodellene til gode, og det har nå skjedd med begge høyttalerne i Blade-serien.

Den viktigste nyheten er et helt nytt materiale på baksiden av diskantelementet. Et metamateriale, som er navnet på materialer med en helt spesiell cellestruktur som er designet i laboratoriet, og som ikke er å finne ute i naturen.

Akustisk sort hull

KEF har funnet ut at i stedet for å lete etter det naturlige materialet som gjør den beste jobben med å kontrollere resonanser og tune dem til noe som tilfredsstiller ørene, har de kommet frem til en helt annen metode.

Det dreier seg om et nytt membranoppheng, basert på flere analyser gjort av ulike simuleringer. Og et nytt svingspole-system, samt en ny demping i gapet mellom diskanten og mellomtonemembranen. Dette ga plass til den spesielle platen bak elementet, som KEF kaller Metamaterial Absorption Technology – MAT – er en rund plate bak Uni-Q-elementet, med et spesielt labyrintmønster frest inn i platens ene side. Gropene absorberer ulike frekvenser, og totalt sett skal de fjerne omtrent all uønsket lyd fra baksiden av elementet. MAT fungerer i følge KEF som et akustisk sort hull, som fjerner 99 prosent av uønskede frekvenser i frekvensområdet 620 Hz – 40 kHz.

Med det dempes også forvrengningen som kan oppstå på høyere frekvenser, og man har oppnådd en 40 prosent mer lineær frekvensrespons over et større frekvensområde.

Fire bankende basser

Den nye Blade One Meta er nøyaktig like stor som forgjengeren, det betyr at den trenger et stort rom for å ikke fullstendig dominere visuelt. Det kan likevel fungere fint akustisk i et mindre rom, for den går ikke trøblete dypt i bassen: 35 Hz før den har rullet av med -3 dB, og 27 Hz ved -6 dB.

Om du er blant de som ikke er fornøyd før du får subwoofer-dypbass, kan du dermed kanskje bli skuffet, men vær klar over at rommet vil forsterke bassen, så i praksis får du ned mot 20 Hz likevel. Og med mye mindre plasseringsvansker, enn med høyttalere som går dypere. Verdt å tenke på!

Dessuten, Med fire bankende basselementer på 22,5 centimeter; to på hver side av kabinettet, skal det nok bli vei i vellinga der i gården!

Lyden av Blade One Meta

KEF Blade One Meta er en maktdemonstrasjon av en høyttaler. De høye og dype kabinettene gir volum, mens den slanke frontbaffelen sørger for minimalt med diffraksjoner. To basser på hver sin side av kabinettet slår ut parallelt og hindrer ytterligere forvrengning. Men viktigst av alt er metamaterialet bak diskantene, som fjerner alt av resonanser fra baksiden av elementet.

Resultatet er et par høyttalere som spiller klokkerent, men samtidig lynende sint når de skal. De virkelig tordner løs og fillerister alle som oppholder seg i rommet, om du vil det. En sjelden blanding av rå PA-kraft og nydelig hi-fi-lyd. Ingenting låter som Blade. Ingenting ser ut som Blade. Ingenting annet er Blade.

Bare vær litt forsiktig med veldig nasale innspillinger. De kan bli en utfordring.

Klassisk – og helt fornyet

“Ikonisk” er et misbrukt ord. Men når det gjelder Bowers & Wilkins bordhøyttaler Zeppelin, er det fullt berettiget. For få høyttalere er så gjenkjennelige som den. Eller så langlivede.

Den luftskipsformede høyttaleren fikk sin debut i 2007, hvor den kunne brukes som dokking for Apple iPod Touch (som nettopp er gått av med pensjon etter 21 års tro tjeneste) og den helt nye Apple iPhone. Den gang besto musikken av MP3-filer, og forbindelsen var normalt via kabel. Så det var litt av en revolusjon at man kunne parkere mobilen i holderen på høyttaleren og bare spille.

I dag, 15 år senere, er dokking og kabel avløst av AirPlay og Bluetooth. Og de hardt komprimerte MP3-filene er erstattet av strømme-tjenester med millioner av musikkstykker. Med mulighet for CD-kvalitet eller høyere.

Bowers & Wilkins Zeppelin ligner til gjengjeld seg selv. Selv om høyttaleren har nådd til fjerde generasjon, har kabinettet den samme sigarformen. Kun foten er endret litt mellom versjonene. Og dokking-stasjonen er selvfølgelig fortid. Noe den også var på tredje generasjon.

Lyden av Zeppelin

Bowers & Wilkins lager mange fantastiske hi-fi-høyttalere. Zeppelin sikter ikke mot så høye luftlag; det er en convenience-høyttaler som kan levere bakgrunnsunderholdning til de 95 prosent av hverdagene, hvor man ikke sitter konsentrert i godstolen og lytter etter de ultimate detaljene. Men hvor man fortsatt gjerne vil ha skikkelig kvalitet.

Det leverer Zeppelin. Faktisk er det ganske imponerende hvor solid lydbilde man kan få fra en så liten høyttaler. Stereobildet er av gode grunner begrenset til det 66 cm brede kabinettet. Men setter man Zeppelin på bordet foran seg, får man et helt fint perspektiv.

Selv om høyttaleren på papiret går ned til 35 Hz, er den dypeste bassen temmelig begrenset. Men lyden er på ingen måte tynn eller spinkel, og spesielt mellomtoneområdet er overbevisende.

Finpusset vinneroppskrift

Argon Audio Forte A5 MK2 er en liten reol- eller stativhøyttaler. Av navnet kan man lese at den har en femtommers bass/mellomtoneenhet.

Kabinettet har avrundede kanter, og høyttalerenhetene er omkranset av ganske pyntelige metallringer. Slik var det også på den opprinnelige Forte-serien, men utover sort og hvit maling fås de nå også med valnøttfinish. Selvfølgelig har ”fineringen” aldri vært i nærheten av et valnøttre. Men det ser svært pent ut.

Argon Forte A5 MK2 er ekte aktive høyttalere, da hver enhet har sin egen forsterker, og delingen skjer elektronisk i DSP. Men for å spare, er all elektronikk plassert i den venstre høyttaleren. Den høyre er passiv og forbundet til venstre høyttaler med en multikabel.

De tidligere Forte A4-højttalerne tok oss med storm. For de spilte på en måte, som vi ikke trodde var mulig til denne prisen.

Med den erfaringen i bagasjen regnet vi ikke med at det kunne bli mye bedre med Forte A5 MK2. Det kunne det!

Først og fremst går Argon Audio Forte A5 MK2 dypere i bassen. Ifølge spesifikasjonene ned til 40 Hz, som er hele 10 Hz dypere enn Forte A4. At de små skoeskene kan gå så dypt i bassen er et (elektronisk assistert) mirakel. Og den ekstra rekkevidden utgjør en stor forskjell. Forte A5 kan akkurat få med den dypeste strengen på en elbass ved fullt nivå. Og så lenge volumkontrollen holdes noenlunde i ro, har de like mye tyngde i musikken som de fleste fullvoksne gulvhøyttalere.

Argon Audio Forte A5 MK2 er en finpussing av en allerede vellykket oppskrift. Lyden kan man på ingen måte tillate seg å klage over, for de spiller med en presisjon man skal lete lenge etter i denne prisklassen. I min mellomstore stue på 25 kvadratmeter var det ingen mangel på kraft. MK2-modellen er blitt litt dyrere enn forgjengeren, som fortsatt finnes i hyllene. Men tilføyelsen av en HDMI-inngang samt oppgradering av Bluetooth til aptX HD er et så stort pluss at det utligner hele prisforskjellen.

Hjemmekino på ramme alvor

Seriøse hjemmekinoentusiaster er mer opptatt av ytelse, lydtrykk og «bang for the buck» enn de er av blankpolerte kabinetter og dyr kosmetikk. I kinomørket vil man ikke ha noe som glimrer og trekker oppmerksomheten fra bildet, derfor er det vanlig å skjule høyttalerne bak lerret og duker. Dermed spiller utseendet en mindre rolle enn om de skulle stå i en vanlig, sivilisert stue.

Tanken bak Hamrammr er å tilby et vellydende og prisgunstig alternativ til dyre high-end-høyttalere. Man har derfor valgt å bruke mest penger på gode høyttalerelementer, og mindre på kabinetter og kosmetikk. En annen ting man har lagt vekk på, er at høyttalerne skal være lett å drive. Følsomheten må være høy nok, og belastningen enkel nok, til å få et godt resultat med en god surroundreceiver. Derfor er følsomheten på hele 95-98 dB med 1 watt, avhengig av hvilken modell du velger.

For å holde kostnadene nede, produseres kabinettene i Kina, mens resten av komponentene er hentet fra europeiske leverandører. Og selve monteringen? Jo, den foregår faktisk lokalt hos AVshop, på Alnabru i Oslo.

Lyden av Hamrammr

Hamrammr Immersive er noe så sjeldent som prisgunstige, dedikerte hjemmekinohøyttalere, som har så god lydkvalitet at de tar både film og musikk på strak hånd. Ønsker du en kruttønne av en hjemmekino? Værsågo’! Vil du ha følsom musikk? Her er den.

Høyttalerne er lettdrevne, slik at du ikke trenger all verdens av elektronikk – men de vokser med oppgaven med kvalitet i forkant, så kjøp så bra du har råd til.

Tilgjengelig i både 8 og 12 tommers versjoner, hvor vi klart anbefaler 12-tommeren i front og senter.

Subwooferne er et kapittel for seg selv. Kjøp gjerne to, da har du mer enn nok til å filleriste rommet.

Bærbar moro

Marshalls aller minste bærbare høyttaler, går fint ned i jakkelommen, og veier så lite at den ikke tynger i vesken eller sekken. At den i tillegg ikke er så blodfattig som små høyttaler normalt er, er svært velkomment.

Den lille Willen-høyttaleren måler bare 10 x 10 cm, og er fire cm tykk. Med en vekt rett over 300 gram, er den fjærlett sammenlignet med f.eks. en JBL Charge 5. Tross det, har Marshall klart å finne plass til et batteri som spiller opp til 15 timer, eller i hele tre timer, etter en 20 minutters ladeperiode via USB-C-kontakten.

Man kan hjelpe bassen litt på vei ved å legge høyttaleren ned, om man vil ha litt fyldigere lyd, men den lille høyttaleren har brukbart med bass. Hvert fall størrelsen tatt i betraktning. Den spiller ikke like høyt og tøft som en JBL Charge 5, men lydtrykket fra den lille høyttaleren, er forbausende bra. Lydbildet er godt nok fokusert og tydelig nok til at man også kan nye jazz eller klassisk, men faller man for fristelsen og skrur opp lyden til bristepunktet, brister også klarheten i lydbildet.

Marshalls lille Willen-høyttaler er en kompakt turkamerat som er så liten og lett at den alltid kan være med ut. Som terrassehøyttaler eller i parken, båten eller på reise, er den nesten perfekt. Batteritiden holder lenge nok, den er også robust og vanntett nok til at den tåler vær og vind. Det beste med den er dog at den faktisk spiller bedre enn man forventer. Lydtrykket er ikke sammenlignbart med større Bluetooth-høyttalere, og man merker at det er begrenset med bass her. Noe appen forresten ikke klarer å gjøre noe fornuftig med. Men størrelsen og ikke minst prisen tatt i betraktning, må vi medgi at Marshall Willen er et kanonkjøp.

Flott balanse

Sony har utnyttet plassen best mulig med firkantede mellomtonebasser i stedet for runde eller ovale, for best mulig utnyttelse av arealet. I hver ende av kabinettet sitter en slavebass, som utvider det effektive kabinettvolumet. Hver slave er omringet av en ring av lys, for litt ekstra liv.

Dedikerte diskanter

To dedikerte diskantelementer, ett på hver side av de to firkantede høyttalerelementene, sitter godt skjult under det impregnerte høyttalertrekket. Med egne diskanter er det enklere å lage luftige overtoner uten å øke forvrengningen eller redusere dynamikken, og med tanke på at høyttaleren er vann- og støvtette (IP67), er dette ekstra viktig for at ikke overtonene skal drukne.

Bærehåndtaket er elegant innfelt i høyttaleren når det ikke er i bruk, og kommer enkelt ut ved å skyve tommelen innunder. Det sklir da litt til siden, og er ikke helt sentrert. Designmessig fint, men kanskje ikke helt ideelt å henge på sykkelstyret.

100 høyttalere kan kobles sammen

Hvis du synes det er lite krutt i én høyttaler, kan du koble flere sammen. Enten to i stereo, eller mange som spiller i tandem (party mode). Faktisk skal du kunne koble inntil 100 høyttalere trådløst sammen med Bluetooth, noe som skulle vært meget interessant å høre …

Lyden av SRS-XG300

Sony SRS-XG300 er en bærbar og snerten høyttaler, som lar deg ta med festen der du er. På stranda, i parken, på telttur, eller ute i hagen. Lyden er overraskende stor og fyldig, og med litt justering funker den også bra på akustisk musikk. Da må du bare dra opp mellomtonen litt.

Funksjonelt sett treffer høyttaleren også blink, ikke minst ved å være både vann- og støvtett. Et helt trygt kjøp i sin klasse.

Latterlig bra bokhyllehøyttaler

Plassproblemer betyr ofte små høyttalere med begrenset bass og lydtrykk. De mest ihuga entusiastene kjøper gjerne en bra subwoofer for å redusere mesteparten av problemet, men det bringer ikke alltid ekvipasjen helt til mål.

Hvert fall ikke hvis høyttalerne mangler dynamiske evner, og smelter som en overopphetet lyspære når man skrur opp volumet.

Går man opp bittelitt i størrelse, til f.eks. JBL Synthesis 4309 eller Dynaudio Evoke 20, blir alt straks mye bedre, men da må man knuse begge sparegrisene, for de hører knapt til i budsjettklassen.

Det gjør ikke JBL L52 Classic heller, men de koster det halve, og er litt mindre og lettere å få plass til. Oppskriften er den samme som på den mye større og langt dyrere L82 Classic, en annen av våre kompaktfavoritter, men her er basselementet markant mindre, og dermed antok jeg at de små 52-ene knapt kom til å spille i nærheten av like tøft som L82.

Det er kanskje ikke all verdens gjennomsiktighet og detaljrikdom her, sammenlignet med et par Audiovector QR1, men L52 Classic har mer potent bass og er mer leken og engasjerende på rytmisk musikk. JBL-høyttalerne tåler fint sammenligning med den dyrere referansen KEF LS50 II, som er et bedre valg for de som har klassisk musikk på spillelisten, og aldri befatter seg med ‘moderne’ rytmisk musikk.

JBL L52 Classic er den perfekte høyttaleren for alle som har begrenset med plass, og ønsker seg en skikkelig tøff høyttaler som spiller det meste av musikk med engasjement og innlevelse. Den spiller nesten med samme energi og trøkk som den over dobbelt så dyre L82 Classic, men er mye enklere å plassere. Den egner seg spesielt god i små rom, på en hylle, men klarer seg utmerket også i en stor stue. Akkurat der er egentlig det eneste stedet hvor jeg ville anbefalt en subwoofer i tillegg, for ellers står L52 Classic aldeles utmerket på egne ben.