I løpet av året som har gått siden forrige Kavalkade har vi tilbrakt over 733 (!) timer foran storskjermen og filmlerretet for å (forsøke) å guide deg i jungelen av det mangfoldige serie- og filmtilbudet der ute.

En tilgang på nye serier og filmer som har fremstått nærmest umettelig, og utømmelig – men som vi nå ser at det strammes kraftig inn på.

Koronalockdown

Med koronapandemien fikk vi stengte kinoer, utsatte premierer og nedstengte film- og serieproduksjoner. Med et påfølgende slunkent kinotilbud.

Siden kineserne korona-stengte verden ned mars 2020 ble kultursektoren en av de mest skadelidende bransjene. Etter to år som ikke kan beskrives som annet enn anni horribilii for filmbransjen generelt, og kinobransjen spesielt, skal underholdningsindustrien nå prøve å stable på bena en forretningsmodell tilpasset post korona.

I motsetning til kinoene opplevde strømmetjenestene en regelrett korona-boost under pandemien. Koronatrøtte, «innestengte» familier verden rundt sørget for at nye kunder strømmet til Disney+, Netflix, HBO Max, Prime Video, Viaplay, Apple TV+, SkyShowtime.

Simultant eksperimenterte filmselskapene med nye distribusjonsformer, der storfilmene ble sluppet rett på strømmetjenestene, eller simultant på de få kinoene som var åpne, og strømming.

I så måte satte Warner standarden ved å tilby samtlige av sine 2021-titler rett-på-strømming, mens Disney+ kjørte en hybridmodell der de ofte lanserte storfilmene rett på Disney+ samme dagen som kinopremieren, men da måtte abonnentene betale en ekstra engangssum; såkalt Premier Access.

Foregangsfilmen her ble Black Widow, som endte opp med at superstjernen Scarlett Johansson gikk til søksmål mot Disney, som følge av at hun mente hun gikk på et stort økonomisk tap ved at filmen ble tilgjengelig rett-på-strømming.

Saken løste seg til slutt utenfor rettslokalene – men Johansson fikk utbetalt en klekkelig sum som «plaster på såret».

Oppkjøp og fusjoner

Deretter ble 2021 et skikkelig konsolideringsår for strømmebransjen. Etter flere år med krig om strømmeabonnentene, der aggressiv månedspris var en sentral fremgangsmåte, innså mange at man var sterkere sammen.

HBO Max ble lansert i Norden, deretter fusjonerte AT&T og Discovery. AT&T eide allerede CNN, HBO og Warner Bros., så fusjonerte Warner Bros. Entertainment (som blant annet sitter med Harry Potter i arkivporteføljen) med Discoverys nettverk – og sammen skapte de en ny strømmegigant.

Etter fusjonen er dog HBO Max en av strømmetjenestene som har gjennomført de største kuttene i innholdsproduksjonen. Blant annet kansellerte de nylig Raised by Wolves, samt en rekke andre populære (og kostbare!) serier. Kuttene fra den nye ledelsen toppet seg med at Warner like godt kansellerte den ferdig innspilte (!) Batgirl. Da hadde kostnadene allerede passert ca. en halv milliard.

Årsaken til massive innholdskutt er selvsagt den brutale kampen om strømmeabonnentene, en krig som har tilspisset seg ytterligere etter at samfunnet gjenåpnet. Når så det hele toppes med at kundeveksten minker må kostnadsbildet ned. Ikke minst kuttes det nå solid i lokalprodusert innhold, noe det nordiske TV-markedet vil merke godt fremover.

Men også Jeff Bezos’ Amazon la ut på handletur, og kom hjem med det tradisjonsrike filmselskapet MGM.

Med en kjøpesum på 8,45 milliarder dollar (ca. 92 milliarder kroner) sikret Amazon seg rettighetene, og det meget rikholdige arkivet, til det legendariske filmselskapet (som ble stiftet i 1924). MGM sitter på et filmarkiv på ca. 4.000 titler – med MGM-filmene i porteføljen styrker Prime Video betraktelig sin posisjon, og attraktivitet, i strømmemarkedet.

Festen er over?

Etter gjenåpning av samfunnet har mye kommet tilbake til normaler, pre korona; men mange vaner er også endret for godt.

Kinoindustrien ble så hardt rammet at enkelte stilte spørsmål ved om Covid-19 vil ta livet av, i det minste radikalt endre, kinomarkedet for all fremtid. Selv et godt halvår etter at samfunnet er (tilnærmet) tilbake til normalen, så ligger kinobesøket -25-30 % under 2019-nivå.

Og så, så kom Netflix med sjokkerende tall for Q1 2022. Endringen i abotallene var entydig: For første gang siden 2011 tapte (!) Netflix abonnenter.

Like etter tok mektige Ted Sarandos grep, og annonserte at strømmegiganten innen utgangen av 2022 ville lansere et abonnementsnivå finansiert av reklame.

Tilsynelatende har ikke det grepet stanses kundeflukten. Abonnementsnedgangen fortsatte for Netflix i Q2 – og 1. juli passerte Disney Netflix i antall abonnenter!

Per 1. juli oppgir Netflix at de hadde 220,67 millioner abonnenter, globalt. Det tilsvarende tallet for Disney var 221,1 millioner. (NB! Disney-tallene er samlet antall abonnenter for Disney+; ESPN; Hulu; Live TV). Dermed har underholdningsgiganten med de store, sorte museørene brukt litt over to og et halvt år på å ta igjen forspranget til Netflix. Ha da i mente at Netflix tilbyr sin tjeneste i alle verdens land (191); noe Disney+ ikke gjør (61 land) – ennå…

Netflix-aksjonærene responderte da også med å sende aksjen ned -65 % siden toppnoteringen i november 2021.

I en vanlig måned slapp tidligere de 6-7 største strømmetjenestene opptil 250-300 titler. Alt fra splitter nye serier og filmer, til arkiv og nye episoder av eksisterende serier; og det til en imponerende lav pris sammenlignet med å kjøpe en fysisk Blu-ray eller kinobillett.

Nå øker samtlige av dem månedsprisen, samtidig som innholdet kuttes. Det sagt, vi som serie- og filmkonsumenter kan fortsatt se vanvittig mye mer innhold, til en langt lavere pris, enn vi kunne for 10 år siden.

Vi må nok ta inn over oss at vi ikke i lengden kan få «all access» for skarve 59,- kroner i måneden. Samtidig vil strømmemarkedet fortsette konsolideringen – det er fortsatt for mange aktører der ute til at alle kan overleve.

En ting er sikkert, med megasuksessen til Ringenes Herre: Maktens Ringer (tidenes ubestridt dyreste serieproduksjon) er ikke Jeff Bezos den første som vil kaste inn håndkleet.

PS! Siste års, og mange tusen flere anmeldelser, kan du lese mer om på vår hjemmeside. Godt nytt serie- og filmår!