Selv om dette kameraet ligner et annet kamera på en prikk, er det et helt annet verktøy på vesentlige områder. De er nemlig til forveksling like, men der Fujifilm X-H2S er rettet mot fotografer som trenger et kamera med ekstrem skuddtakt og lynrask autofokus, er X-H2 uten S, kameraet for fotografer som trenger ekstrem oppløsning. Og, ikke minst, 8K-videoopptak.
Med en ny 40 megapiksler bakbelyst CMOS bildebrikke, er X-H2 kameraet med høyest oppløsning, i sin klasse. Ikke nok med det, her får man også muligheten til å fotografere med opptil 160 Mp oppløsning.
Mer om det senere, men la oss kjapt ta de vesentligste forskjellene mellom X-H2S og X-H2.
Bildebrikkene har sju-trinns stabilisering i begge kameraene, og Fujifilms unike X-Trans fargefilter, men i S-versjonen dreier det seg om en stablet sensorkonstruksjon med 26 Mp, som også leverer 4K-video i Apple ProRes-kvalitet.
Som nevnt er Fujifilm X-H2S rettet mot sport, action og dyreliv, og med en skuddtakt på 40 bilder per sekund, med autofokus, er det dobbelt så raskt som X-H2. Som klarer 20 bilder/s med elektronisk lukker – og 1,29x beskjæring, 15 bps med mekanisk lukker. Kameraet har forresten en enda raskere lukker, med 1/180.000s som korteste lukkertid. Også det helt unikt for et kamera i denne klassen.
Fujifilm X-H2:
- 40,2 Mp BSI CMOS bildebrikke m. X-Trans fargefilter
- 160 Mp Pixel Shift multishot
- 8K/30 4:2:2 10-bit internt
- 8K oversampling til 4K HQ 4:2:2 10-bit
- 160 minutter opptakstid
- Apple ProRes 422 HQ, 422, 422 LT. 422 Proxy
- Femaksers 7-trinns bildestabilisering
- 15 bilder/s skuddtakt m. mekanisk lukker
- 425 fokuspunkter
- 14-bits råfiler ukomprimert
- 1/180.000s elektronisk lukker
- 80 til 51200 ISO utvidelse
- Ny 5,76 Mp OLED-søker
- Treveis pekeskjerm
- Omfattende værtetting
- CFexpress B + SD UHS II kortplasser
- 680 bilder batteritid
- VG-XH batterigrep
- FT-XH filsender
- Mulighet for kjølevifte (FAN-001)
Som man kan se av listen over, er det mange likheter mellom de to kameraene, som på utsiden er helt like. Blant annet kan begge kameraene bruke Fujis eksterne kjølevifte som monteres på baksiden av kameraet, for å kjøle ned kameraet under videoopptak. Den øker også opptakstiden fra 160 til 240 minutter.
Video fra X-H2
Kameraet kan ta opp video i 8K/30p fra hele bildeflaten, og man kan ta opp i 8K med oversampling som gir ekstremt fin 4K-kvalitet (HQ), og 4K-video kan tas opp i maks 60 fps. Det har også 6,2K/30p video i 16:9-format, samplet fra 8K. Hvis man trenger litt høyere videooppløsning enn 4K, og kameraet støtter selvsagt Apple ProRes HQ 422.
All denne filkvaliteten er gull verdt i postprosessering, og fotografen kan velge F-Log2 som i følge Fuji, gir 13 trinns dynamikk. Litt mindre enn de 14-trinnene X-H2S klarer. Det er også en liten forskjell i rolling shutter. I S-utgavens favør. Det betyr ikke at X-H2 er plaget av rolling shutter. Mesteparten av tiden er det ikke noe problem. Jeg merket det best på opptak av helikoptere, hvor man kan se at rotorbladene fremstår som buet når de roterer for full throttle.
Hvis man bruker en ekstern opptaker og ikke lagrer på CFexpress B eller SDXC-kort i kameraet, kan man strømme 8K via HDMI – i ProRes Raw, til f.eks. en Atomos Ninja opptaker.
Hastighet
Kameraet matcher ikke hastigheten til S-utgaven, men en skuddtakt på 15 bps, er meget respektabelt for et kamera med 40 Mp bildebrikke. Gledelig nok virket det som om autofokusen hadde få problemer me d å henge med også med 20 bps og elektronisk lukker. Det var i hvert fall ikke noe problem å få skarpe bilder av biler, fly eller de nevnte helikopterne, med 15 og 20 bps skuddtakt.
Akkurat som på X-H32S, kan man velge sonebasert fokus, hele bildeflaten, eller et enkelt fokuspunkt. Og man kan velge fra et utvalg av motivbaserte autofokusprogrammer, fugler, dyr, biler, sykler, motorsykler og tog.
Samme brukeropplevelse som Fujifilm X-H2S
Utvendig er det som allerede antydet, ingen forskjell på X-H2S og X-H2. Man får et kamera med omfattende værtetting, og den eksakt samme layouten med to innstillingshjul, et foran utløserknappen og et over tommelgrepet bak. Programhjulet til venstre for den nye søkeren – også her uten black out på serieopptak – har de samme sju forhåndsdefinerte innstillingsbankene – C1 til C7. Kameraet har selvsagt Fujfilms anerkjente utvalg av filmsimuleringer av emulsjosnfilmer. Astia, Provia, Eterna osv.
Det har også den samme vippbare pekeskjermen, og statusskjermen på toppen, som vi kjenner fra X-H2S.
Håndgrepet er det samme her, et større og bedre formet grep som fungerer bedre når man bruker større telezoomer, som XF 50-140mm f2,8, den større XF 150-600mm f5,6-8. Kameraene kan bruke det samme vertikalgrepet – VG-XH, med plass til to ekstra batterier. Det utvider batteritiden fra 680 eksponeringer til over 1600 eksponeringer.
Bildekvaliteten fra Fujifilm X-H2
Man merker ikke store forskjellen hvis man går fra et X-H2S til et X-H2. Begge oppleves som lynraske, med en autofokus som limer seg på motivet og vegrer seg mot å slippe. Skuddtakten er selvsagt høyere på S-utgaven, men man får synlig bedre oppløsning i filene fra et X-H2. Zoomer man inn i Photoshop, på et bilde tatt med for eksempel den nye XF 56mm f1.2 R WR, står ikke skarpheten eller oppløsningen tilbake for filkvaliteten fra et Sony a7r IV eller et Nikon Z9.
Den er faktisk bedre.
Men med høyere pikseltetthet øker også faren for bildestøy. Et område Nikon-kameraet er overlegent det meste på, men det er ikke store forskjeller på bildefiler fra de to kameraene, med 6400 ISO følsomhet og tatt i lite lys. Det er litt større korn i bildestøyen i de mørkeste partiene på filene tatt med X-H2, men forskjellene er ikke store før man flytter seg til 12800 ISO eller høyere.
Fujis bildeprosessering har i likhet med mange andre produsenters, blitt gradvis bedre med årene. Dybden i bildedynamikken er fremragende her, og kameraets fargegjengivelse er skremmende lik – les god – Fujis mellomforrmatkamteraer i GFX-serien. Ta hudtoner, som ser mer naturtro ut fra X-H2 enn fra noe annet kamera i Fujis X-serie. Grønne blader eller røde biler, gjengis med en dybde mange vil forbinde med nettopp mellomformatkameraer, enten vi snakker analog eller digitalt.
Med muligheten for opptil 160 Mp, kan fotografer som trenger ekstrem oppløsning, hente ut enda skarpere detaljgjengivelse. Teknisk sett er det ikke noe nytt, andre gjør tilsvarende, og her er det også bildestabilisatoren i kameraet som gjør jobben. Fuji kaller det Pixel Shift Multi Shot, og det er lages med 20 bilder som tas ved flytting av bildebrikken en halv piksel mellom hvert bilde, til en fil som man må importere i Pixel Shift Combiner. Programvare for PC og Mac, som man kan laste ned gratis.
Foruten en betydelig økning i detaljskarphet, sørger denne metoden også for bedre fargedybde i bildene.
Fujifilm X-H2 konklusjon
Der Fujifilm X-H2S er blant de råeste kameraene for sportsfotografer, er X-H2 uten S, et av de råeste kameraene for landskap, portrett, bryllup, mote og produktfotografering. Blant annet. Det er også det billigste systemkameraet med 8K-video i proff kvalitet, og et av de beste vi har testet med oversampling av 8K til 4K-filer. I likhet med X-H2S, er det enormt tilfredsstillende å fotografere bevegelige motiver med. Autofokusen og den høye skuddtakten gir fotografen enda flere skarpe bilder, og sammen med en klasseledende oppløsning og fargegjengivelse, er det kanskje ikke så mange som ønsker seg et fullformatkamera likevel.
Fujifilm X-H2S systemkamera
Klassens raskeste kamera
Fujifilm X-H2S er kameraet man skal ha når man trenger skarpe actionbilder.