: Burmester 113

113 er modellbetegnelsen på DAC-en fra det tyske high-end firmaet Burmester. Konstruksjonen bygger på de egne interne DAC-ene i firmaets estimerte CD-spillere. Så det handler her om en high-end DAC med de vanlige inngangene (SP/DIF, Toslink, USB – også 24 bit/192 kHz), men den kan også ta trådløs Bluetooth-overføring i de tre blåtanns-formatene.

Det kan man også se på fronten, som høyst ukonvensjonelt prydes av en logo i form av en tann som lyser opp i blåeste blått når blåtann er aktivert!

Liten og lekker
Det er et ganske lite apparat, de fysiske målene er 200 x 60 x 165 mm (b/h/d) og vekten er kun halvannet kilo. Men innpakningen er i lekker Burmesterånd, elegant i børstet aluminium.

På fronten sitter seks knapper med tilhørende lysdioder der du velger status for hva apparatet skal gjøre. Ved diodene er det også tekst inngravert, men ved alt utenom strålende dagslysbelysning er den i prinsippet uleselig.

Apparatet kan også betjenes fra en medfølgende systemfjernkontroll av standardtype. Her finnes ingen indikasjoner om hva som gjør hva, du bruker bare talltastene. Ikke spesielt vellykket.

Den har tre valgbare oppsamplingsrater, 48, 96 og 192 kHz, og all input går gjennom oppsamplingen. Du kan også velge 0 og 180 graders fas på utgangen. Analogdelen er helt balansert og her finnes ingen kondensatorer i signalveien. Utganger finnes både som balanserte og ubalanserte, og det sitter både Toslink og RCA digitale utganger.

Blåtann og musikk
At DAC-en kan blåtann skiller den fra andre high-end DAC-er. Jeg vet ikke om det egentlig er strengt tatt nødvendig, men det gjør jo unektelig apparatet mer fleksibelt. Rekkevidden sammen med min iPhone var imidlertid ikke noe å skryte av.

Det fine er at 113 også støtter den seneste Bluetooth-varianten APTX som tillater en betydelig høyere overføringshastighet. Det innebærer at man kan sende mer data og derigjennom få en bedre lyd. Hos Burmester tror man at APTX kommer til å slå gjennom som trådløs overføring, og at mange firmaer kommer til å støtte standarden. Imidlertid låter materialet via de andre inngangene fortsatt bedre, selv om kvaliteten på APTX faktisk overrasket meg positivt. Nøkkelen til bra lyd i en DAC er at en velkonstruert overføring og digitaldel skal slippe gjennom og omvandle så mye data som bare mulig, og deretter skal den analoge delen ikke ødelegge det man har fått frem – om man nå skisserer det litt grovt. Burmester en bra på analogbiten, og resultatet er at Burmester 113 gir en stor, detaljert og naturlig lyd. Ikke så merkelig står det i forlengelsen av Burmester filosofien at man mer skal oppleve musikk enn teknikk. Det er denne typen av gjengivelse hvor du egentlig aldri setter spørsmålstegn ved det du hører når du lytter, det føles bare som om det du hører også er det som finnes innspilt. Det er en lydgjengivelse av høy klasse og av den typen jeg personlig setter pris på.

Går du opp i oppløsning kvitterer 113 også med å ”gi mer”. Det handler egentlig mest om at man kommer enda lenger inn i musikken. Man skal likevel være klar over at det ikke alltid lønner seg å sette oppløsningen i været. Med det varierende tilbudet på digitalt materiale i dag trives til eksempel radio best av å bli holdt på en mer moderat oppsampling, i hvert fall etter min mening.

Konklusjon
Burmester 113 er en utmerket DAC med alle de kildemuligheter man trenger – og litt til. Lyden er generelt på topp i prisklassen og hele apparatet skaper tillit. Har du behov for en kvalifisert vellydende DAC som kan det meste må den bare komme på kandidatlisten, basta!

Burmester
Den tyske high-end produsenten Burmester har navn etter grunnleggeren Dieter Burmester. En sympatisk mann som man kjapt begynner å snakke musikk med i stedet for bare hi-fi. Han spiller gitar, og i sin ungdom spilte han med et profesjonelt rockeband. Man han arbeidet også med å konstruere måleapparater for medisinalindustrien.

Den første forsterkeren ble til ved en tilfeldighet. Forforsterkeren i hans eget anlegg gikk i stykker og han ga seg i kast med å bygge en selv, og med utgangspunkt i det høyspesialiserte måleapparatet han arbeidet med, bygde han en forforsterker som etter hans mening, var den beste det var mulig å produsere. Mange var enig i dette og ba ham bygge til dem også. På den måten startet firmaet, året var 1977.

Dieter Burmester har hele tiden fortsatt med å spille og eier en kvalifisert samling vintagegitarer. Det preger også hele lydfilosofien bak Burmesterproduktene, Dieter Burmester snakker gjerne om følelsen i gjengivelsen, musikken går foran de tekniske parameterne. Den tekniske delen er mer en vei for å nå målet.

DAC-en
I prinsippet inneholder jo alle apparater allerede en DAC? Hva skal vi da med ytterligere en DAC?

DAC står for Digital-to-Audio Converter, altså noe som omvandler digitale signaler til analoge. Det analoge signalet er altså det elektriske signalet som – forsterket – skal sette dine høytalermembran i svingninger, noe som i sin tur resulterer i at du opplever lyd.

DAC-en er vår tids pickup, sa min gamle High Fidelity kompanjong Michael Madsen allerede i DAC-ens barndom. Pickupen omvandler jo variasjoner i et mekanisk registrert spor på en plate til analoge elektriske signaler, i DAC-ens tilfelle er det altså digitale ettall og nuller som omvandles. Men det er denne omvandlingen til analoge elektriske signaler, uansett om det er fra et platespor eller en digital datastrøm, som bestemmer karakteren på den lyden du hører. En bra pickup eller en bra DAC gir en bedre opplevelse, i beste fall også en mer riktig opplevelse, av den musikken den skal gjengi.

I de fleste apparater sitter sant nok allerede en DAC, men det er langt fra alltid at en intern DAC blir gitt den oppmerksomhet som den burde. Og det er ofte ikke så mye som kreves. Vi har opplevd mange meget billige DAC-er som i høyeste grad har forbedret selv halvdyre CD-spillere. For ikke å snakke om lyden fra en datamaskin. Via USB og en separat DAC kan dataen bli en musikkspiller av virkelig fin klasse.

Vi mener at en separat DAC ofte kan utrette underverker for ditt anlegg. Det er bare å prøve!