Vi har etter hvert blitt vant til dyre råskinn av noen øreklokker, og mange av dem spiller musikk med sånn magi og trylleri, at man nesten må klype seg i armen for å forsikre seg om at man ikke drømmer.

Men når man kommer opp i femten tusen kroner for et par ørepropper, kan man begynne å lure på hvor mange lag med kvakksalve det bør være lov å smøre på.

Men på den annen side, hva er man ikke villig til å gi for den beste lydopplevelsen. Og ørepropper har fordelen over øreklokker, ved at de tar liten plass i lommen når du reiser rundt. På den måten kan du nyte fantastisk lyd i langt flere anledninger, enn med hodetelefoner. Dessuten er utvalget i denne prisklassen størst blant åpne hodetelefoner, som gjør dem lite egnet å reise rundt med, på grunn av lydlekkasje og støy. Et par lukkede ørepropper er langt mer praktisk.

En annen fordel med ørepropper er at de er like komfortable om man bruker briller.

Kabel for alle pengene

Her skal et par av markedets mest eksklusive øreproppmodeller til pers, nemlig Sennheiser IE 900 og Audeze Euclid. Ingen av dem er trådløse, for her skal man selvsagt stå fritt til å velge sin egen avspiller og forsterker – og slippe den digitale støyen og komprimerte lyden som Bluetooth bærer med seg.

Mens både Sennheiser IE 900 og Audeze Euclid har utskiftbar kabel, er det bare førstnevnte som har lagt med flere forskjellige balanserte og ubalanserte kabler i esken. Audeze krever ekstra betalt, men der tilbys til gjengjeld også en kabel med innebygd Bluetooth-mottaker og forsterker. For ordens skyld bruker begge proppene nesten identiske kabeltermineringer av typen MMCX, bare at Sennheiser bruker en litt lengre plugg enn den som sitter på Audeze. Det betyr at Audeze-proppene kan bruke Sennheiser-kabler, men ikke omvendt.

Dynamiske mot planmagnetisk

De to øreproppmodellene i denne testen har vært sitt prinsipp. Tyske Sennheiser IE 900 bruker en tradisjonell dynamisk driver. Dette er det vanligste prinsippet, som har vært terpet på og perfeksjonert opp gjennom årene. En av fordelene er at dynamiske høyttalerelementer tåler mye juling og skal mye til å ødelegge med forsterkerkraft. Du risikerer å ødelegge hørselen før det skjer! Så har man også etter hvert funnet ut hvordan denne teknologien kan låte på sitt aller beste.

Amerikanske Audeze sverger derimot til planmagnetiske drivere, og øreproppmodellen Euclid er intet unntak. Planmagnetiske drivere bruker en ultratynn film, opphengt mellom to magneter. Prinsippet har en fordel over dynamiske hodetelefoner, ved å være raskere på transienter, og fordi det er meget små vibrasjoner som skal til, kan de låte renere oppover i toneområdet, med en bedre sammenheng mellom bass, mellomtone og diskant.

En utfordring er at de sjeldent kan spille like høyt som dynamiske drivere før de går i forvrengning. Videre krever bass mye omplassering av luft. Siden slike ultratynne planmagneter i utgangspunktet ikke svinger seg nok til å gi mye energi i bassen, må man gjøre justeringer i kretsen, for å tvinge dem til å gå dypt nok. Dette går utover følsomheten, som gjør at en planmagnetisk hodetelefon med mye dypbass ofte er tungdreven. En annen utfordring er at membranen må være vesentlig større enn på en dynamisk driver, som igjen betyr at husene til øreproppene er større enn på dynamiske.

Duell!

Det er umulig å si at planmagneter er uforbeholdent bedre enn dynamiske, eller omvendt. Det varierer fra enhet til enhet, og dessuten smak og behag, da de har ulike styrker og svakheter. Men det betyr ikke at vi ikke ønsker å finne ut av hvilken som er generelt best blant de to svindyre indrefiletene av noen propper: Sennheiser IE 900, eller Audeze Euclid?

De to testes derfor her i en duell, hvor de får bryne seg på ulik musikk, og drevet av både den bærbare musikkspilleren Astell & Kern A&ultima SP2000T og den stasjonære hodetelefon-DAC-en FiiO K9 Pro ESS (test kommer). I tillegg har de fått prøve seg på hodetelefonutgangen direkte ut fra en laptop, for å se hvordan de oppfører seg når forsterkerkraften er knapp.