QR-serien er danske Audiovectors rimeligste høyttalerfamilie, og vi skal tilbake til 2016 da vi så de første modellene. Den gangen var 2,5-veishøyttaleren QR3 den eneste gulvmodellen, og jeg lot meg begeistre av den lette og ledige spillestilen, kombinert med en kontanthet som overgikk det meste. Både i bassen og i mellomtonen. Dessuten funket de overraskende bra plassert tett mot bakveggen, som er en stor fordel for folk som ikke ønsker at høyttalerne skal ruve langt ute på gulvet.
Tre år etterpå fikk QR3 et storesøsken, nemlig den større treveismodellen QR5. Med to sekstommere til å håndtere bassregisteret, og et eget element til mellomtoneregisteret, er QR5 enda mer dynamisk og holder kontrollen ved høyere lydnivåer.
Enda større treveis
Nå har tiden kommet for enda en modell på toppen av serien, nemlig QR7. Enda større enn 5-er’n, med to heftige 8-tommere i bassen. Laget for å både fylle store rom med musikk, men også for å skape mer dundrende liv i en hjemmekino:
«Sammen med den kjappe QR Sub, den detaljerte QR Center og de lettplasserte QR Wall, er vi stolte over å kunne levere en meget sterk og kraftig hjemmekinoløsning,» sier Audiovector.
QR7 har høyere følsomhet enn noen andre høyttalere i serien, og kan spille 90,5 dB med bare én watt inn. Det skal dermed ikke være noe problem å koble en effektsvak rørforsterker på disse, selv om min erfaring er at store gulvhøyttalere holder best kontrollen drevet av kraftige transistorer.
Treveis
Der du med de dyrere R-seriene kan kjøpe en rimelig versjon og oppgradere den senere med dyrere og bedre komponenter, er du låst med QR. Ingen oppgraderingsmuligheter her. Derfor er det bra at både QR3 og QR5 er meget gode høyttalere, og setter store forventninger til hva den største QR7 kan levere. Og selv om QR-serien ikke er oppgraderbar, er den laget for å passe inn sammen med R-serien klangmessig. Bare på en rimeligere måte.
Som alle høyttalere fra Audiovector er QR-serien utviklet og satt sammen i Danmark. Komponentene er i rimeligere utførelse enn R-serien, og kabinettene holder ikke helt den samme kvalitetsfinishen. Men de har lekre og avrundede kanter, høyttalerne tar seg meget bra ut i rommet, og det er ingenting som bærer preg av å ha vært gjort halvveis.
Vårt testeksemplar er i mørk valnøtt, som jeg må si jeg liker veldig godt, selv om de ikke gir et utpreget high-end-inntrykk. Det finnes høyttalere med et enda mer forseggjort ytre, og det inkluderer Bowers & Wilkins 702 S2 Signature i tillegg til Audiovectors egen R3 Signature. Som er den rimeligste modellen i R3-serien, og som interessant nok koster nøyaktig det samme som QR7. Men der hvor R3 bruker dyrere materialer er den mindre av størrelse, og dessuten en 2,5-veis affære med domediskant.
Spesiell diskant
QR7 bruker derimot en såkalt Air Motion Transformer, som er en slags trekkspillformet bånddiskant. Materialvalget har falt på romfarts-aluminium.
Diskantmembranen på QR7 er den samme som på QR5, som har større flate enn på minstebror QR3. Med QR5 opplevde vi både høyere effektivitet og dynamisk toleranse, og det er ingen grunn til å tro noe annet her.
Foran diskanten sitter et maskenett belagt i rosagull, for å kontrollere spredningen av overtoner og dempe harde s-er og andre sibilanter. Derav navnet S-stop.
Diskanten har fått neodymmagnet, mens de andre høyttalerelementene holdes på plass av ferritt-keramiske magneter. Et dobbeltkammer skal sørge for diskant med lav kompresjon.
Nydelig storhet
Sammen med Roon Ready-forsterkeren Hegel H590 og Macbook Pro som lydkilde står stemmen til Imelda May som den vakreste påle i rommet, på sangen 11 Past the Hour. Som drar tankene like mye til en Quentin Tarantino-film som til en moderne kabaret-tragedie. Uansett er det en meget fengende låt, hvor elektrisk clean gitar går hånd i hånd med strykere og forsiktig perkusjon. Hvorpå det blir gradvis sterkere, og til slutt bryter ut i en deilig og hjerteskjærende gitarsolo.
Hele tiden med en trist undertone, som gjør at man blir sittende og kjenne på sine egne følelser. Akkurat som skikkelig hi-fi skal låte, med glimrende kontroll på kontrastene i lydbildet, som har en voksen bredde og med instrumentene nøyaktig plassert på et usynlig lerret.
Svanesjøen i minimalistisk drakt
Fiolinist Esther Abriamis ferske, mollstemte tolkning av Svanesjøen, akkompagnert av et sørgmodig piano traktert av Iyad Sughayer, setter seg momentant i hjertet.
Klangen fra pianoet er mangfoldigheten selv, hvor tangentene klinger ut med en overtonestruktur like overbevisende som den svarte svanen Odile, der hun lurer prinsen til å velge henne foran Svanedronningen, som dermed er fordømt til døden. Som igjen får prinsen til å drukne seg i sjøen. For du trodde vel ikke dette var en lykkelig historie?
Fiolinen har fått den tungsindige hovedrollen, hvor strengene danser som tusen skjelvende sjeler i vinden over en grå kirkegård. Høyttalerne fjerner seg selv fra lydbildets komplekse regnestykke, og mestrer bragden å gjengi storheten i det lille. Dalene mellom klippene. Stillheten mellom tonene.
Hardtslående festmusikk
Men tro for all del ikke at QR7 ikke kan spille opp til dans. For sett på den elektriske partylåta BOOM av Tiësto, og du har glemt alt om svarte og hvite svaner, og finner deg selv med et ølglass i hånda, slipset rundt panna og hæla i taket.
Trommerytmene slår hardt og kontant, også her er det masse luft mellom tonene og instrumentene, og det er noe spesielt over å høre EDM-musikk med så mye luft og kompleksitet som her. Her er det mer fokus i overtonene enn med B&W 702 S2 Signature, og også Audiovector R3 Signature er mindre krisp i toppen. Men de mindre R3 Signature har en enda bedre sammenheng mellom diskant og mellomtone, og er dermed en mer homogen høyttaler. Men den kan ikke spille like stort og fysisk som QR7.
Mellombassen har bra med energi, skjønt hvis «futt og fart» og konsertnivå er det du søker mest her i verden, kommer du nok lenger med Klipsch Heresy IV og dessuten JBL Synthesis HDI 3800, men de har derimot langt i fra samme troverdighet som QR7 når det kommer til å plassere komplekse instrumenter i et tredimensjonalt rom.
Jeg må innrømme jeg faktisk ønsker meg litt mer punch i basstromma. Og når H590 kobles fra, til fordel for den mye dyrere McIntosh MA9500, skjer det saker og ting. Den er egentlig ikke kraftigere enn Hegelen, men den har en varmere og fyldigere bassgjengivelse som kler QR7 bra.
Work It av rapperen Missy Elliott får ekstra futt i bassen, litt på bekostning av hurtigheten til Hegelen, men her får jeg mye av det jeg savner med høyttalerne. Nemlig mellombassenergien. Det smeller bra fra seg, og det er gøyere å spille høyt. Det er med andre ord rom for eksperimentering, og du kan styre høyttalerne i den retningen du ønsker. Og det er en bra ting!
Konklusjon
Audiovector QR7 er et imponerende stykke arbeid av danske Audiovector. Her får man en storvokst høyttaler til å låte like presist som en liten, uten uønskede resonanser. Men med energien til store gulvhøyttalere.
Lyden er usedvanlig veloppløst og distinkt, med så mye luft du kan drømme om. Samtidig står lydbildet fjellstøtt på dype basstoner.
Jeg har hørt høyttalere med mer trøkk og «moro» i mellombassen, men da gjerne ikke med samme oppløsning og luft som her. Savner du energi i basstromma, kan mye gjøres med en fet forsterker. Har du disse høyttalerne i oppsettet ditt, har du all grunn til å være stolt.
