Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Etter å ha testet både det ene og det andre av elbiler – familievennlige som egosentriske – og dessuten eid et par, har jeg (i samråd med min bedre halvdel) omsider valgt å bestille meg en Tesla Model Y.

Årsakene er personlige, og ikke nødvendigvis det beste valget for alle. Det er mange gode biler der ute, flere av dem både lekrere og bedre å kjøre enn en Tesla (selv om Model Y er en glimrende bil), og med mer premiumfølelse for pengene. Rekkevidden begynner også å bli bra på mange av dem, som gjør at det nå finnes mange reelle alternativer til Tesla. Det å kjøpe Tesla i dag gir dessuten en sterk følelse av å være uoriginal, noe jeg gjerne skulle vært foruten.

Jeg bor selv i en husholdning på fire, med en utholdende kone og to barn: en på fire og ei på seks. Det betyr at barnevognårene (heldigvis) er forbi, så vi trenger egentlig ikke lenger det enorme bagasjerommet vi er vant til fra vår gamle bil, en Skoda Octavia sedan. I hvert fall trodde vi ikke det.

Hodestups forelsket

Da jeg testet Hyundai Ioniq 5 ble både jeg og min kone så hodestups forelsket, at vi etter hvert valgte å kjøpe oss en slik. Med moderne teknologi, brukervennlig infotainment – og vanvittig spreke og dessuten komfortable kjøreegenskaper, var det ikke mye å tenke på. Bagasjerommet var i minste laget til langturer, som vi legger ut på flere ganger i året, men det var bare å pakke smart. Myke bager og poser, fremfor harde og klumpete kofferter.

Dette var midt under koronaboblen, i en tid de færreste reiste noe særlig. Inkludert oss selv. De turene vi dro på, har fungert helt fint, og følelsen av å ha gjort det riktige valget har bare vokst med tiden.

Flyferien – et vendepunkt

Inntil vi i sommer skulle på vår første flytur. Vi hadde pakket to store kofferter, pluss litt håndbagasje. Typisk for en flyferie, altså. Men nesen ble lang og fjeset rødt, da vi innså at bilens bagasjerom slettes ikke rommer to store kofferter. Løsningen ble derfor å flytte den ene barnestolen frem til passasjersetet, stappe den andre kofferten på gulvet ved baksetene, og selv ta plass i midtsetet bak. Det funker til nød i den korte halvtimen til Gardermoen flyplass, men er langt fra ideelt ellers.

Som Chief Brody sier: «We’re gonna need a bigger boat.»

I løpet av sommeren har vi derfor bestemt oss for at vi må kvitte oss med den ellers fantastiske bilen. Med i dragsuget på ønskelisten går automatisk også både Kia EV6, Ford Mustang Mach-E, Mercedes-Benz EQC og selvsagt også mindre biler som BMW i4. Andre biler vi har lagt vår elsk på, og som i en annen situasjon fint kunne vært aktuelle.

Skoda Enyaq og Volkswagen ID.4 står igjen som reelle muligheter, så skal man heller ikke avskrive BYD Tang og NIO ES8 eller til og med Hongqi E-HS9. Tenker man annerledes, kan man jo vurdere minibusser som Mercedes-Benz EQV og Volkswagen ID. Buzz, hvis man kan klare seg med kortere rekkevidde.

Enormt bagasjerom

Når vi likevel har landet på Tesla Model Y, så er det flere grunner til det. For det første er bagasjerommet enormt! Og det er før man tar med frunken, som rommer ytterligere to kofferter av håndbagasjestørrelse. Og fra å ha den minste nyttevekten i klassen har den nylig gått til å ha den største. Som definitivt snur regnestykket i dens favør.

Ladenettverket

En annen ting jeg og mitt reisefølge har kjent på under spesielle utfartsdager i sommer, er ladekøer. Infrastrukturen begynner å bli ok, men fortsatt er det slik at man risikerer å stå i kø i opptil en time, på enkelte dager. Flere ganger i året kjører vi en åttetimers rute, og da er det surt å øke til ni timer bare fordi det ikke er nok ladere. Hver gang vi befinner oss i den situasjonen, og tar en kikk bort på Teslas Supercharger-stasjon ved siden av, kjenner man seg grønn av misunnelse på Tesla-eiere som kan elle-melle seg til hvilken lader de skal velge.

Lydanlegget i Tesla Model Y

En annen grunn for mitt eget vedkommende til å velge Tesla, er lydanlegget. Da jeg nylig testet Model Y Performance, gikk det opp for meg hvor bra premium-lydanlegget faktisk er. Det blåser fillebiter ut av både Bose-anlegget i Ioniq 5 og Nissan Ariya, premiumanlegget i VW ID.4 (og ID.5), og dessuten Dirac-anlegget i BYD Tang. Heller ikke Skoda Enyaq eller NIO ES8 har noe å stille opp med i den disiplinen, og også B&O-anlegget i Mustang Mach-E kommer til kort hvis vi snakker kraftreserver (lydkvaliteten er derimot utsøkt). Og fordi jeg er miljøskadd gjennom min jobb som hi-fi-journalist, klarer jeg ikke å slippe taket der.

Skal du ha en familie-SUV med et lydanlegg som slår Tesla, må du tenke Burmester i Mercedes, eller Bowers & Wilkins Diamond i BMW iX M60. Da blir det dyrt! Dessuten er vi tilbake til dette med bagasjeplass. For oss blir den ikke stor nok.

Tesla Model Y: Gøy å kjøre, kjedelig å velge

Etter det har kommet såpass mange fine, velkjørende og familievennlige elbiler på markedet, synes det som et trått og kjedelig valg å skulle gå for en Tesla Model Y. Men i vår livssituasjon akkurat i dag, er det denne som krysser av i flest bokser.

Heldigvis fikk jeg gehør for å kjøpe Performance-utgaven. Så kan man i hvert fall få en underholdende kjøretur, mens man føler seg litt kjedelig utenpå.

Geir Gråbein Nordby

(f. 1978): Journalist. Gråbein har aldri hatt noen heltidsjobb før Lyd & Bilde. Her har han til gjengjeld vært nesten halvparten av sitt liv, helt siden han i 2001 sendte jobbsøknaden til feil adresse (han ville opprinnelig til et innspillingsstudio ved samme navn). Gråbeins ekspertise er hovedsakelig innenfor hi-fi, hodetelefoner og hjemmekino, men det hender han glimter til med andre kvaliteter.