Anmeldelse: Thirteen Lives

Sommeren 2018 var det vel knapt nok et menneske i verden, som var i besittelse av en TV/mobil, som ikke fulgte det intense grottedramaet fra Thailand minutt for minutt.

Bakgrunnen var et thailandsk småguttelag i fotball, som i forkant av en bursdagsfeiring, søkte ly for monsunregnet i den enorme Thang Luang-grotten. For å komme seg unna den stadig økende vannstanden klatret de, og treneren, lengre og lenger inn i mørket – samtidig som grotten fyltes med regnvann og stengte alle potensielle veier ut.

 

Over 5.000 personer, fra 17 land var involvert i den massive redningsoperasjonen. Håpet om å finne gutten svant hen ettersom tiden gikk og regnet fortsatt å øse ned. Guvernøren gikk så til det drastiske skritt å tilkalle et britisk eliteteam på grottedykking, til stor irritasjon for de thailandske SWAT-styrkene.

Og utrolig nok, etter 14 dager, fant Rick Stanton (Viggo Mortensen) og John Volanthen (Colin Farrell) samtlige av gutten i live, over 6,5 kilometer inn i dypet!

For å komme frem til dem måtte de svømme gjennom trange, mørke korridorer, fylt med gjørmete regnvann, i nesten 6 timer. Det store dilemmaet nå ble hvordan man i all verden skulle kunne frakte ut 13 pinglete, unge, fullstendig uerfarne dykkere, tilbake til friheten; seks timers farefull ferd unna?

Regissør Ron Howard er nok for de fleste mest kjent for Da Vinci-koden, men har store filmer som Apollo 13, Et vakkert sinn, Backdraft og Willow på CV-en. Han er dreven i mellommenneskelig drama, og akkurat som med Apollo 13, så vet vi jo alle hvordan Thirteen Lives ender. Like fullt har Howard og hans team maktet å lage en severdig, tidvis spennende fortelling rundt den dramatiske redningsoperasjonen. Men alt for ofte mangler filmen nerve.

Det er til å begynne med uvant, og noget kunstig, å høre veteranene Mortensen og Farrell med overdreven britisk aksent; men det kommer vi over. Dessverre lykkes aldri den sindige Farrell med å få frem frykten og kompleksiteten i hans karakter. På det planet lykkes Morten langt bedre. Stanton er da også den litt mer kyniske skeptikeren og pessimist-realisten av dem; et rolleuttrykk som kler den litt nonchalante Mortensen utmerket.

Den stadig pågående prestisjekonflikten mellom britene, som litt i overkant vet best, og det thailandske militæret tværes unødvendig ut og føles etter hvert konstruert.

På det tekniske plan er filmen glimrende. Klipp og foto tar oss med inn i det stummende, gurglende mørket og gir stundom frysninger på ryggen. Men så faller dramaturgien litt, og selve redningsoperasjonen blir for repeterende og «teknisk». Godt over to timers spilletid er også for lenge, slik denne historien her presenteres.

Alt i alt en severdig film som gir interessant og utdypende info om et drama uten sidestykke fra vår egen nære historie, som alle var opptatt av for noen år siden (selv Elon Musk følte behov for å tråkke i baret…). Men, Howards film fungerer nesten bedre som en dokumentar et som et portrett av de virkelige menneskene som var involvert. 4 svake stjerner.

Thirteen Lives var opprinnelig oppsatt med kinopremiere, men blir nå eksklusivt lansert på Prime Video den 5. august.