Yamaha var tidligere ute med høydekanaler enn noen av sine konkurrenter, og mange lurte lenge på hva man skulle med det. Først når Dolby kom med Pro Logic IIz begynte verden å få øynene opp for det, men Yamaha fnøs på sin side og mente deres metode var langt bedre. RX-A1020 har selvsagt dette på plass.

Høydehøyttalerne kan også brukes til å trekke senterkanalen opp over senterhøyttalerens fysiske plassering, skulle den være plassert under TV-en eller lerretet. Synes du dessuten dialogene ikke er tydelige nok på en gitt film, kan funksjonen ”Dialognivå” (Dialog Enhancer) gjøre dialogene tydeligere.

RX-A1020 har AirPlay, men også Yamahas egen MusicPlay-funksjon. Brukermessig er de to nesten identiske, men MusicPlay funker også med Android-bærbare. Tjenesten ligger innbakt i fjernkontroll-appen og henter ut musikken som ligger på den bærbare enheten. MusicPlay sender musikken helt ukomprimert, mens AirPlay først dekoder den til et Apple Lossless-signal før den sendes ut i lufta.

Avanserte funksjoner og lydmodi er enkelt tilgjengelig fra fjernkontroll-appen, spesielt begeistret er vi for iPad-appen, som utnytter den store skjermflaten meget effektivt, med masse funksjoner tilgjengelig med et tastetrykk. Den er dessuten på norsk!

Lydkvalitet
På film i surround er det ingen tvil om at Yamahas høydekanaler funker bedre enn de andres. De er mer integrert i lydbildet og får alt til å låte som et stort landskap hvor de andre blir litt mer oppstykket.

Selve lydkvaliteten i surround er også meget bra. Spesielt basskanalen integreres på en måte som gir mer trøkk i bassregisteret. Dialogene er store og mektige, og sjøkrigen i ”Battleship” er en virkelig ”larger than life” affære.

Dette er også den eneste receiveren jeg ikke er i tvil om at jeg vil bruke høydekanalene også når jeg lytter til klassisk musikk i surround. Bare hør på Trondheimsolistenes ”Souvenir” på Blu-ray, med sitt store rom. Fiolinene låter herlig aggressivt, og det er i det hele tatt svært underholdende.

Elektropop signert Lucy Swann fra plata ”La Petite Morte” har dessuten meget heftige bassrytmer, som Yamaha-receiveren får frem til de grader. At den kunne hatt enda mer finmasket overtonegjengivelse, bryr vi oss fint lite om.

Konklusjon
Yamaha-receiveren har funksjoner som gjør at du kan skreddersy lydbildet i hjemmekinoen. Høydekanalene klarer på ypperlig vis å gjengi et tredimensjonalt lydbilde, og gjør også at du virtuelt kan heve senterkanalen lengre opp på veggen. Du kan også justere tydeligheten av dialogene, og ”Enhanced Surround” gjør at de mange høyttalerne integreres ekstra godt i lydbildet og dermed forsvinner.

Yamaha har dessuten den beste fjernkontroll-appen, spesielt elsket vi iPad-fjernkontrollen. Både AirPlay og Yamahas egen MusicPlay fungerer ypperlig, slik at man slipper å bruke den begrensede musikkserverfunksjonen.

Lydmessig har receiveren lyd med skikkelig trøkk og en enormt bra sammenheng. Receiveren har ikke nyansene i overtonene til en likepriset stereoforsterker. Men den har definitivt kraften. Og summen av det hele gjør den til kongen i hjemmekinoen.

Også i denne testen: