Dette er en hodetelefon fra Philips design-linje (CitiScape Collection), inspirert av japansk popkultur, med meget deilig komfort, og til tross for at det meste er glansaktig plast ser det virkelig pent ut. Men jeg kan ikke la være å undre meg over hvordan man tenkte da man valgte materiale og utseende for undersiden av hodebøylen. Der sitter nemlig en vattert stoffkonstruksjon (riktignok myk og deilig) i en total avvikende farge og som i tillegg synes meget godt på hver side av selve hodebøylen. Like upraktisk som hos Plattan, og dessuten mer iøynefallende. Dette veies kanskje opp av at øreputene i skinn er både pene, behagelige og ligger mykt mot ørene. Selve klokkene er ikke vribare, men de myke øreputene er leddet og gir god komfort. Ledningen er av den praktiske flate typen, men hvorfor har ikke Philips valgt en ledning i samme farge som hodetelefon og mikrofon? Det hadde gitt et enda mer homogent utseende på hodetelefonen. I pakken følger det med en adapter som gjør at den kan benyttes til den kresne Sony Ericsson, takk for det.

Nyansene i ”Våren” formidles på en fin måte, og tross at dette er en lukket konstruksjon føles den akseptabelt luftig og sprø. Mellomregister og diskant møter hverandre på en fin måte. Roberts stemme (Sangeren i Stiftelsen og Takida) er meget karakteristisk, og selv om hodetelefonen fra Philips lykkes ganske bra, når den ikke i mål med å formidle den helt realistisk, men er noe dempet, noe den absolutt ikke er alene om. Bassen leveres på en bra og nyansert måte uten å bli for grøtete eller flat.

Konklusjon
Til tross for den ikke helt pene, og upraktiske, stoffkonstruksjonen på hodebøylens underside, må jeg si at dette er en meget lekker hodetelefon til en meget bra pris. Tross den lukkede konstruksjonen har den et lydbilde som er tilstrekkelig luftig og åpent, og den har en god evne til å levere bass på en nyansert måte. At den ikke helt makter å gjengi Roberts spesielle stemme er også helt ok, med tanke på prislappen.

Også i denne testen: