De hodetelefonene jeg fikk til testen er lekkert mintgrønne og ble levert i en kartong i samme farge, meget gjennomtenkt. Faktum er at hele hodetelefonen inklusive ledning, sett bort fra et par bittesmå sølvdetaljer, er mintgrønn. Både ledning og hodebøyle er vattert for en mykere komfort. At man har valgt stoffkledd hodebøyle føles ikke helt gjennomtenkt ettersom det lett blir litt skittent og fullt av flekker, det er jo ikke helt uvanlig med voks, spray eller diverse stylingprodukter som naturligvis vil komme til å smitte av på stoffet. Elegant, men ikke helt praktisk. Øreklokkene er bevegelige loddrett, men ikke vribare ala DJ-hodetelefon og tross den vatterte hodebøylen er komforten ikke helt som man kunne ønske. Den er litt for utstoppet på oversiden for at den skal passe mitt hode og være bekvem å ha på over lengre tid. Plattan fungerer til de fleste mobiler på markedet, men ikke til min Xperia.

Vivaldis ”Våren”, som er full av strykere og dynamikk, er riktignok full av detaljer, men sprøheten og rommet savnes. Fiolinene er ikke det det minste påtrengende i de høyere tonene, noe som i og for seg kan være deilig, men det føles ikke realistisk. Tyske DJ/produsentteamet Sashs versjon av La Primavera har bra driv, men kommer ikke helt til sin rett da de høye, klare og rene tonene dempes mens bassen mest er en kjedelig dunking. Jeg savner også realismen og tilstedeværelsen i stemmene.

Konklusjon
Plattan er lekker, og det faktum at den finnes i alle regnbuens farger gjør den til en hodetelefon som kan passe både mamma og lillebror. Den stoffkledde hodebøylen er en god idé, men man har nok ikke tenkt over hvordan den kommer til å se ut etter en tids bruk. Helhetsinntrykket av lydbildet er at den er noe dempet. Bassen er kjedelig og unyansert og mellomregisteret føles innestengt. Som elegant tilbehør funker Plattan perfekt, men når det gjelder lyden kan man ønske seg mer.

Også i denne testen: