Anmeldelse: Spiderhead

Chris Hemsworth har blitt en av verdens største blockbuster-skuespillere etter å ha portrettert tordenguden Thor i 10 (!) Marvel-filmer. Han har også en meget høy status hos mennene-i-dress hos Netflix, etter at han sikret strømmegiganten en av deres største seersuksesser som beinhard actionhelt i Extraction.

Mon tro om han ikke nyder litt for stor tillitt, for sjelden har vi sette mer sløsing av talent enn i Spiderhead.

 

To innsatte i et elitefengsel, Jeff (Miles Teller, The Offer) og Izzy (Jurnee Smollett), får muligheten til å korte ned fengselsstraffen ved å melde seg som medisinske forsøkskaniner. Vi forlytter oss til en særs eksklusiv lab, på en tropisk øy; åpenbart James Bond-inspirert. Den enigmatiske mannen som styrer det hele, Dr. Abnesti (Chris Hemsworth) holder kortene tett til brystet, i det han manipulerer sine subjekter.

Når man ser på det kreative teamet som står bak filmen, så overrasker det forvirrende, til dels usammenhengende, resultatet enda mer. Regissør er Joseph Kosinski, som både har Oblivion, TRON: Legacy og Top Gun: Maverick på CV-en. Paul Wernick og Rhett Reese (som blant annet står bak manuset til Deadpool) har tatt på seg jobben med å transformere George Saunders novelle til film – men forsøkene på smart, bitende satire skusles bort.

Ved å fylle sine frivillige fanger/forsøkskaniner med psykotiske stoffer, der dosene elegant styres i en app på Abnestis telefon, er den eksperimentelle psykologen/fangevokteren dommer, bøddel og Gud i sitt elegante laboratorium.

Fangene skifter abrupt humør og sinnelag, fra sint, glad, kåt, trist, underdanig, livredd og eklatant irrasjonell. Det hele kontrollert med et fingersveip fra Hemsworth. Fascinerende nok, men plottet, og dramaturgien, halter av gårde og hopper rundt i en nesten like absurd klipp og retning som Abnestis psykedeliske dop.

For å gjøre forviklingene komplett, fyres det konstant av usammenhengende tilbakeblikk i et forsøk på å forklare hovedpersonene, deres bakgrunn og hvorfor de befinner seg bak lås og slå.

Abnasti er den mest interessante karakteren, med klare sosiopatiske trekk; med dybden og kompleksiteten i personen er noe hverken Kosinski eller Hemsworth lykkes med å formidle. Det virker som om hele temaet bak har tatt alt for lett på oppgaven, og nærmest glemt den krevende etikken i Saunders novelle.

Det mest positiv vi kan trekke frem er en slående setdesign, lekkert foto og habil innsats fra Miles Teller – men alt i alt fortjener ikke dette kaoset mer en 2 stakkarslige stjerner.

Spiderhead har global premiere på Netflix den 17. juni. Vi anbefaler å bruke fredagskvelden på noe helt annet!