Ganske nylig lanserte Sony LinkBuds, som var en helt ny produkttype. Nemlig et par trådløse ørepropper med helt åpent prinsipp. Tanken var at de skulle kunne sitte i øret hele dagen, og at man hører omgivelsene rundt seg mens man hører på lydbok, podkast, nyheter eller til og med musikk. Mens du er på fisketur, i skogen, eller andre steder hvor du rett og slett ikke vil stenge verden ute. Et par ørepropper som man totalt glemmer, og som ikke kommer i veien for daglige gjøremål.
Men LinkBuds er selvsagt ikke for alle, og heller ikke for all bruk. Siden øreproppene i bunn og grunn er et par åpne ringer man har i øregangen, er både bassregister og maksimalt lydtrykk begrenset. Det er med andre ord ikke musikk som er livretten, men snarere det talte ord. Støykansellering finnes heller ikke, til situasjoner hvor det hadde vært kjekt. Av den grunnen vil mange heller bruke et par vanlige ørepropper hvor man kan aktivere omgivelseslyd når det trengs; når man vil høre trafikken rundt seg, eller arbeidskollegaen som prøver å si noe viktig. Så kan man heller nyte musikken frakoblet livet rundt, resten av tiden.
LinkBuds S – det beste av begge verdener?
Der hvor LinkBuds må sies å være et ganske ekstremt produkt, ønsker Sony med LinkBuds S å anerkjenne behovet for en fyldig og forseglet bass når man vil høre musikk, samt behovet for å faktisk stenge verden ute når det er ønskelig. Samtidig som man ønsker noe veldig kompakt, og noe mer behagelig i ørene enn de fleste ørepropper varter opp med.
LinkBuds S er langt mer kompakte enn toppmodell WF-1000XM4, og ladeetuiet er også lite og avrundet, og glir lett ned i bukselommen. Vi har riktignok sett mange andre ørepropper på markedet av tilsvarende kompakte størrelse, men for Sony er dette nytt. LinkBuds S er i motsetning til de originale LinkBuds av lukket type, for å kunne gi en mer bassrik lyd. I stedet har Sony valgt å jobbe ekstra hardt med den digitale prosesseringen av omgivelseslyd, for å gi en mer naturlig gjengivelse av verden utenfra når man ønsker det. Naturen rundt deg skal låte nettopp naturlig, og ikke digitalt prosessert gjennom en DSP. Selv om det er nettopp det den er.
Siden mikrofoner og prosessering er nødvendig for å få til dette, på akkurat samme måte som med aktiv støykansellering – bare omvendt, så har Sony også lagt til støykansellering på LinkBuds S. Dette er med andre ord et forsøk på en alt-i-ett-ørepropp, som tilfredsstiller de fleste lyttere i de fleste situasjoner. Og det til en veldig hyggelig pris!
God batteritid og hurtiglading
Fordi LinkBuds S skal kunne bli i ørene hele dagen, har de fått en lang batteritid på 6 timer i proppene og 14 timer ekstra i ladeetuiet med støykansellering eller omgivelseslyd aktivert. Med prosesseringen deaktivert holder de inntil 50 prosent lenger.
Dersom du trenger strøm raskt fra utladet tilstand, får du rundt en time spilling etter bare fem minutters lading. Trådløs lading støttes derimot ikke.
Lett å pare
Første gang LinkBuds S skal pares, er det bare å ta dem ut av etuiet og holde dem i nærheten av mobilen. Åpne Headphones Connect-appen, og øreproppene dukker opp der. Derfra er det bare å pare, så må du være klar over at det kanskje finnes en fastvareoppdatering. Denne tar inntil en time å installere …
Musikk og samtaler kan styres ved å trykke på proppene, selv om jeg personlig foretrekker å bruke mobilen direkte. Men det er kjekt å kunne trykke på venstre ørepropp for å veksle mellom støykansellering og omgivelseslyd, det er vel omtrent det jeg bruker dem til. Å påkalle stemmeassistenten i ny og ne kan også være aktuelt, ved å holde fingeren utenpå høyre ørepropp i omtrent to sekunder.
Brukervennlighet og komfort
Et par ørepropper er gjerne ikke vanskelig å bruke, og det er heller ikke LinkBuds S. Men det er en del å være klar over. For det første, skal du bruke LDAC-kodeken for beste lydkvalitet med Android-enheter, må du i appen bytte til «Prioriter lydkvalitet» fremfor å prioritere stabil forbindelse. Slapp av, den er fortsatt stabil. Deretter må du inn i Bluetooth-oppsettet på Android-mobilen og aktivere LDAC på den tilkoblede enheten.
Du kan optimalisere proppene for 360 Reality Creation, som er Sonys måte å gi 3D-lyd fra stereomusikk på. Et utvalg musikk finnes på Tidal og Deezer, og ved å skanne øret med mobilkameraet tilpasses algoritmene dine øreformer. Lydformatet kan fungere ganske godt, men jeg synes stort sett ikke det tilfører musikkopplevelsen noe særlig.
Forsøker å gjenvinne tapt informasjon
Du kan aktivere DSEE Extreme-funksjonen i appen, som forsøker etter beste evne å gjenvinne tapt informasjon i komprimerte musikkfiler. Den nyeste versjonen skal gjengi komplekse høyfrekvente instrumenter som hi-hat og cymbaler på en mer naturlig måte enn tidligere DSEE-versjoner. Personlig synes jeg alltid slike forbedringsteknologier gjør noe rart med dynamikken og timingen i musikken, så jeg deaktiverer dem som regel.
Begrenset – men nødvendig – EQ
Noe annet å være klar over, og som du kan komme til å bruke en del tid på, er equalizeren i appen. Den har fem bånd, og eneste bassjustering er i utgangspunktet ved 400 Hz. Men i tillegg har den en Clear Bass-funksjon som kan stilles opp eller ned, ti trinn i hver retning. Denne påvirker frekvensområdet under 80 Hz, og blir som å stille en subwoofer opp og ned.
Når det kommer til lyden, er den helt grei rett ut av esken. Bassen er litt tam, og jeg synes godt diskantområdet kunne skint mer. Det er ikke helt nok luft under instrumentene, enten det er popmusikk eller klassisk som står på menyen.
Her kommer EQ-en inn. Det første jeg gjør er å dra opp Clear Bass til +7, for å få litt trøkk der nede. Du kan også dra opp litt ved 400 Hz, men ikke for mye. Da blir bassen ullen i stedet, og maskerer for mellomtonen rundt 1 kHz. Som jeg også drar opp litt, for å få klarere lyd fra instrumenter og stemmer. Drar du denne mye opp, kan du med fordel dra noe ned ved 2,5 kHz for at det ikke skal bli skarpt og nasalt. Til slutt drar jeg et lite hakk opp på 6,3 kHz og litt mer på 16 kHz, for å få mer luft.
Flott lyd etter justering
Lyden er nå fyldig nok og med bra nok luft. Litt mer bass enn det som er helt nøytralt, men det synes jeg ofte funker veldig bra, spesielt med popmusikk som ofte er ganske flatt produsert.
Lyden fra LinkBuds S er nå veldig god, og endelig kan trompeten til Till Brönner få komme ut i all sin prakt, på Cohen-coveren A Thousand Kisses Deep. Og pianoet på Golden av Alexis Ffrench klinger fint. Mikrodynamikken i øreproppene kunne vært enda bedre, og pianoet låter litt som et elektrisk piano. Mer med iPhone enn med Android. LDAC hjelper en del i forhold til AAC-kodeken.
Rapperen Jack Harlows First Class smeller bra fra seg i bassrytmene, og stemmen kommer veldig klart frem. Dette er helt klart bra, og til prisen er det meget imponerende.
Uansett hva slags musikk jeg setter proppene til å spille, låter det fint når det skal, heftig når det trengs.
God støydemping, glimrende omgivelseslyd
Selve hovedpoenget med LinkBuds S er at du skal kunne bruke dem hele dagen, og det inkluderer både komforten – men også den nevnte funksjonen for omgivelseslyd. For selv om de fleste ørepropper har en slik funksjon, er det helt tydelig at Sony har jobbet hardere med denne enn de fleste.
For det første opplever jeg ingen forsinkelse i det hele tatt. Lyden av tastaturklikkingen kommer inn i øret helt samtidig med tastetrykkene. Og selv om det ikke låter like naturlig som med et par åpne hodetelefoner – eller med de originale LinkBuds – så er dette helt klart det nest beste.
Når folk snakker til meg, hører jeg dem klart og tydelig, og jeg kan fint gå i skogen og ta inn lydene. Om enn i en noe syntetisk form, men ikke i det hele tatt som andre ørepropper jeg har testet. Her er LinkBuds S et godt steg foran Sonys egen toppmodell WF-1000XM4.
Også støykanselleringen funker ok. Proppene slipper gjennom noe mer høye frekvenser enn WF-1000XM4, og støygulvet er litt høyere (mer sus). Men det funker absolutt bra nok, og LinkBuds S står ikke tilbake for verken Soundcore Liberty 3 Pro eller NuraTrue i dette henseendet. Leter du blant de beste toppmodellene til 50 prosent mer penger enn LinkBuds S, så vil du derimot finne både den ene og den andre som slår dem på støykansellering. Men jeg vil påstå disse proppene faktisk har alt du trenger.
Konklusjon
Sony LinkBuds S er et par meget interessante ørepropper. Foruten å være meget små og kompakte, har de en komfort som tillater dem å sitte i ørene hele dagen, så lenge man gidder, uten å bli klamme eller ubehagelige. Og med kanskje den beste omgivelseslyden (transparens) vi har hørt, kan du virkelig slippe verden inn når du vil. Eller stenge den ute med støykansellering når du ønsker det.
Øreproppene låter veldig bra når man får stilt dem inn skikkelig med appen, men 5-bånds EQ pluss «subwooferfrekvens» er litt begrenset. Likevel ble vi meget fornøyd til slutt. Dette er flotte, snertne ørepropper, og vi blir ekstra glade når vi ser prislappen. Tommel opp!
Apple iPhone 13 Pro Max
Den største iPhonen er også den beste
Apples iPhone 13 Pro Max er stort sett identisk med den vanlige 13 Pro-modellen, men skjermen er større og batteriet holder lengre.