TEST: Bang & Olufsen Beoplay EX

L&B tester Bang & Olufsen Beoplay EX

Bang & Olufsen lager noen av de vakreste produktene vi vet om, ikke minst innen hodetelefoner. Som Beoplay HX, med sine øreputer i minneskum trukket i lammeskinn. Så skal vi ikke glemme toppmodellen H95 som oser luksus lang vei, med både klokker og etui i skikkelig aluminium.

På grunn av sin lille størrelse er ikke ørepropper like lett å få til å skinne, men B&O har gjort en god innsats der og, med Beoplay E8 og Beoplay EQ.

Beoplay EX er derimot de første proppene fra Bang & Olufsen med utstikkende stilker til mikrofonene. Det er kanskje først og fremst et designuttrykk, men det gjør også at mikrofonene kommer nærmere munnen. Som gir et bedre utgangspunkt for god talekvalitet under samtaler og møter.

Smakfull design

Designen på Beoplay EX er meget smakfull i mine øyne. Diskret og elegant, med myke detaljer. Mikrofonbommene er kantet, men kantene er avrundede og ikke skarpe. Mitt par kom i matt, lys svart antrasitt farge med blålig speil ytterst på husene, som gir et unikt og smakfullt uttrykk. Du kan også velge Gold Tone, som er beige med gullfargede detaljer, eller Black Anthracite. Som rett og slett er svart.

Ladeetuiet er i samme farge som proppene, i mitt tilfelle vil det si mørk grått eller lys svart, etter hva du foretrekker å kalle det. Gold Tone har gyllent ladeetui, som også falt i smak da jeg fikk kjenne litt på det i forkant av lansering.

Berøringsfunksjoner

Som med de fleste ørepropper kan du styre en god del av Beoplay EX ved berøringer. Start og pause musikk med et enkelttrykk på høyre propp. Dobbelttrykk på høyre for å hoppe et spor frem, dobbelttrykk på venstre for et spor tilbake. Trykk og hold høyre for lydnivå opp, det samme med venstre for lydnivå ned. Trykk en gang på venstre for å rullere mellom aktiv støykansellering, omgivelseslyd (transparens) og Deaktivert. Ønsker du å påkalle taleassistenten, trykk tre ganger på høyre propp.

Dette tar tid å lære seg, og personlig bruker jeg nesten alltid bare mobilen til å gjøre alt. Men har man satt seg inn i det, er det innimellom kjekt å slippe å dra frem mobilen.

Fabelaktig komfort

Der hvor B&O treffer blink for min del, er på passform. Rett inn i ørene – og de blir der. Like fast som det er komfortabelt. Det er faktisk noe av det beste jeg har hatt i ørene, nest etter formstøpte silikonpropper. Superdigg!

Multipunkt

Beoplay EX har nyeste Bluetooth-versjon (5.2) og støtter multipunktstilkobling. Det betyr at kan være tilkoblet to enheter samtidig, for eksempel mobilen og PC-en. Hører du på for eksempel på musikk fra mobilen og får et videooppkall over Zoom eller Teams, så kan hodetelefonene da slå over til PC-en automatisk.

Middelmådig trådløs rekkevidde

Bluetooth 5.2 skal også i teorien gi en mer stabil tilkobling enn tidligere Bluetooth-versjoner (4.2 osv). Det er også min erfaring, at de fleste ørepropper i dag har en veldig stabil tilkobling, og mange av dem har en rekkevidde som langt overgår de garanterte 10 meterne. Både 40 og 50 meter har jeg personlig skrittet opp i friluft, og i våre kontorlokaler er det ikke sjeldent jeg må gå gjennom hele lokalet på over 25 meter, før jeg opplever dropouts i lyden.

Slik er det dessverre ikke med Beoplay EX. De er stabile til vanlig bruk, men så snart jeg har nådd 10-metersgrensen, tapes signalet, med stadige brudd i lyden. Det er skuffende, for går man etter rivalene i premiumsegmentet, som Bowers & Wilkins PI7, Devialet Gemini, Sony WF-1000XM4 og Sennheiser Momentum True Wireless 3, så knuser de alle Beoplay EX på rekkevidde.

Flott talekvalitet

Beoplay EX imponerer derimot på talekvalitet. Stemmen til brukeren bærer klart og tydelig gjennom, og bakgrunnsstøy filtreres effektivt bort. Stemmen din vil låte noe skarpere og mindre naturlig enn med de beste øreklokkene – spesielt de med mikrofonbom. Men langt fra like fjernt og mumlende som med endel ørepropper. Alt i alt har B&O løst det veldig bra.

God støydemping – men ikke best

Støydempingen er god, men slipper igjennom litt mer bassfrekvenser enn både Sennheiser Momentum og Sony WF-1000XM4. Men Beoplay EX gjør jobben mer enn tilstrekkelig, også på bussen. Jeg har ennå ikke prøvd på fly, men det bør funke helt fint. Omvendt gjør omgivelseslyd – eller transparens – at man hører lyder utenfra på effektiv måte. Når man har lyst til det.

Flat lyd ut av esken

Så det viktigste: lydkvaliteten. Er den et par luksuspropper verdig? Både ja og nei. I nøytral lydmodus, som B&O kaller Optimal, er den ikke det. Lyden er flat, kjedelig og med en smått spiss diskant. Ikke et optimalt utgangspunkt, når man søker gåsehud av favorittmusikken.

Instrumentene har ikke noe svart bakteppe å «poppe» frem fra. For å bruke analogien med stjernehimmelen, er det som det er en sen og grå ettermiddag, og var det en stjernehimmel der, ville kun de aller sterkeste stjernene synes.

Heldigvis kan man justere lyden i appen, og blant forhåndsmodusene får man god lyd med den som heter Sport. Kanskje med en anelse for mye bass, og fremdeles med litt spiss diskant.

Personlig justering av lyden

Heldigvis kan man justere lyden selv. Dette gjøres i form av en prikk man kan føre hvor som helst over en sirkulær flate. Øvre delen gir lys lyd (mindre bass), nedre er «varm» (mer bass), venstre «avslappet» (mindre diskant) og høyre «energisk» (mer diskant).

Jeg havner selv et godt steg ned mot «varm», da jeg ønsker bassen ganske mye fyldigere. Den står seg da som en fin kontrast mot diskanten, som ikke lenger oppleves som spiss. Ønsker du enda mer avrundet diskant, kan du dra prikken en anelse mot venstre. I Sport-modus er den dratt omtrent der jeg vil ha den, bare litt for langt ned (for mye bass), og den er dratt noe mot høyre. Jeg vil ha den midt på, eller altså en anelse mot venstre.

Det er uansett håp for å få skikkelig god lyd ut av øreproppene, og selv når bassen blir i overkant energisk, så lager den ikke plagsomme farginger som maskerer for mellomtonen. Bassen er i stedet god og fyldig, mens sangstemmer og instrumenter får lov å beholde sin klangkarakter.

Det eneste som er dumt, er at for hver gang du lagrer en ny innstilling, så forsvinner en annen. Og du kan ikke endre en lagret innstilling, men må da lagre endringene med et nytt navn. Til slutt sitter du med flere egne innstillinger lagret, mens forhåndslagringene har forsvunnet. Det kan for eksempel være kjekt å ikke miste den som heter Podcast, som fremhever stemmer når du skal høre lydbok eller podkast.

Heftig pop

Med egne innstillinger med mer bass låter nå rytmene på Jack Harlows First Class meget tøft og engasjerende, uten å ødelegge for mellomtonen hvor stemmen ligger. Og hi-hat-en er krisp og snerten. Father John Mistys countrygitar klinger flott ut, mens bassgitaren er fyldig og deilig. Den litt nasale stemmen hans blir likevel noe forsterket i disse øreproppene, og prøver man å maskere den i EQ-en, forsvinner dyrebare overtoner i samme slengen. Diskanten blir med andre ord aldri fullt så silkeglatt som jeg skulle ønske.

Men det låter veldig bra totalt sett. Som den dunkle og lavmælte stemmen til Imelda May på den mollstemte «kabaret-balladen» 11 Past the Hour, som ville passet like godt i en David Lynch-film som i en av Quentin Tarantino sine. Her låter vokalen stort, mot bakteppet av strykere, slagverk og en bassgitar som legger fundamentet til det hele. Mye bedre enn i Optimal-modus, hvor lyden altså er for flat og livløs.

Jeg kunne godt ønsket meg en enda bedre dynamisk kontrast, men med ønskede innstillinger er det ikke mange trådløse propper som slår Beoplay EX på lyd.

Konkurrenter

Det mangler likevel ikke på konkurrenter i prisklassen. Sennheiser Momentum True Wireless 3 er nok den beste i prisklassen rundt 3.000 kroner, som er vesentlig rimeligere enn hva B&O krever for Beoplay EX. Sennheiserne har en bedre og mer fremtredende mellomtone, og en mer nøytral og ærlig spillestil. Men også disse kan ha godt av litt justering på enkelte sanger, og det er fullt mulig å få B&O-ene til å låte minst like bra. Sennheiserne sitter da heller ikke like godt i mine ører, og de lar seg ikke justere like godt i bassen, uten at det går utover mellomtonen.

Sony WF-1000XM4 bør vurderes om du ønsker den beste støydempingen. De låter også meget bra, spesielt med Android-mobil og LDAC aktivert. Men de har ikke helt den samme gjennomsiktige mellomtonen som Beoplay EX.

Devialet Gemini er en annen modell som kan vurderes. Den stiller lyden automatisk til lytternes øreganger, og den låter klokkeklart. Men Beoplay EX har høyere maksnivå, Devialet-ene når sin grense litt tidlig.

Bowers & Wilkins PI7 er mine personlige favoritter, med en varm og deilig klang, samtidig som de er musikalske til tusen. De koster det samme som Beoplay EX, som er litt friskere i toppen, men også noe skarpere. PI7 har derimot ingen EQ-muligheter, du må ta det du får. Akkurat det er svakt, når øreproppene koster så mye. I mine ører sitter heller ikke PI7 like godt som Beoplay EX. Samtalekvaliteten er også enda bedre gjennom B&O-proppene.

Konklusjon

Bang & Olufsen Beoplay EX koster en god slant, men disse øreproppene har også et lekkert, premium utseende, som matcher et moteriktig antrekk. De sitter som en drøm i journalistens ører, bedre enn nesten noen andre ørepropper! De har glimrende samtalekvalitet, god nok støykansellering – en lyd som etter litt justering låter virkelig bra. Du må inni EQ-en for å få nok bass ut av dem, og for å dempe den litt pågående diskanten. Men gjør det, og du vil ikke angre! Sport-modus funker også bra, om du ikke ønsker å stille selv.

Dette er helt klart de mest vellykkede øreproppene fra Bang & Olufsen så langt. Men vi klør oss litt i hodet av en temmelig kort trådløs rekkevidde.