TEST: KEF LS60 Wireless

De fleste forbinder trådløse høyttalere med Bluetooth, og i en demokratisk prisklasse som de fleste kjenner seg igjen i. Det betyr ikke at det ikke finnes trådløse høyttalere i et smalere marked, og i en helt annen prisklasse. Bare se på Bang & Olufsens rålekre Beolab 28, som overbeviste stort i vår test tidligere.

Den sekssifrede prisen gjør nok Beolab 28 utilgjengelig for mange, og virker kanskje avskrekkende på alle som tenker at en Bluetooth-høyttaler sjelden har mer enn fire siffer på prislappen. 

Men det finnes et stort segment mellom de billigste og de dyreste trådløse høyttalerne. I premium-klassen, altså. Der har engelske KEF regjert de siste årene, med høyttalere som LSX, LS50 Wireless, blant andre oppegående produsenter som også lager trådløse høyttalere. Som DALI, Devialet, Bowers & Wilkins, Piega og Dynaudio, for å nevne noen vi har inngående kjennskap til.

De beste av dem er faktisk så gode, at de kan overbevise selv de mest hardbarkede hifi-puristene.

For man kan ikke bare strømme musikk trådløst med Bluetooth – i all enkelhet, eller over Wifi når man ønsker bedre, høyoppløst lyd fra Tidal eller Qobuz. Man kan også koble til andre lydkilder, som en CD-spiller, platespiller, eller hvis høyttaleren har HDMI-inngang, TV-en mellom høyttalerne. 

Alt dette kan KEF LS60 Wireless. Men de gjør det med en lydkvalitet så overbevisende at det nesten er en sensasjon.

KEF LS60 Wireless

De gulvstående LS60 Wireless er ikke bare oppfyllelse av et ønske vi har hatt lenge – en gulvstående utgave av LS50 Wireless. Neida. KEF har dratt den enda lengre, og laget en aktiv, trådløs og fantastisk potent gulvhøyttaler, som mest minner om en KEF Blade Light. I det minste en Reference 5 Light.

Med fire sidemonterte basselementer, kombinert med KEFs nyeste koaksiale UNI-Q-element foran. På innsiden sitter det en 500 W klasse D-forsterkermodul som driver de fire 13 cm basselementene, som samlet har en flate tilsvarende to 10-tommere.

Det koaksiale UNI-Q-elementet foran, har en 100 W klasse D-modul til hver av membranene. Den 10 cm store mellomtonemembranen, og en 2,5 cm diskant i sentrum av elementet. 

Tilkoblinger

Snur man den ene høyttaleren, finner man alle tilkoblingene til eksterne lydkilder. Som en digital koaksial inngang, en optisk Toslink-inngang, Ethernet for kablet nettverk, USB-A for mobillading og service, samt RCA-inngang for analoge lydkilder. Som en platespiller med phono-trinn, en CD-spiller, eller noe annet med analog lydutgang.

TV-en kobles rett i høyttaleren med en HDMI eARC-inngang, og da styrer man lyden med TV-fjernkontrollen, som også slår på høyttaleren når man slår på TV-en.

Den andre høyttaleren har kun Ethernet-inngang for kablet tilkobling til den andre høyttaleren, og selvsagt en trepolet strømkontakt for strøm til de innebyggede forsterkerne. Det finnes også en subwoofer utgang, på begge høyttalerne, og oppsettet er såre enkelt. Spesielt hvis man har en nyere KEF subwoofer.

Da holder det å velge KEF-suben i appen, så stilles delefrekvens og nivå automatisk. Det er selvsagt mulig å koble til andre subwoofere og selv justere lavpass- og høypassfrekvens, nivå, og fase. 

Trådløs med DAC

Foruten Bluetooth som regnes som lavoppløst og ikke ‘hifi’, fordi Bluetooth komprimerer lydfilen så mye, har LS60 Wireless støtte for tapsfri og ukomprimert lyd via Wi-Fi og Ethernet. Det betyr også at man kan spille av Tidals Master-filer med MQA-koding, eller motta opptil 24-bit/384 kHz PCM-lyd inn når høyttaleren er koblet til nettverket med kabel.

HDMI-inngangen støtter 24-bit/192 kHz, det samme gjør den digitale koaksialinngangen, mens den optiske begrenser 24-bit-filer til 96 kHz. Det skjer også når man strømmer over Wi-Fi, da får man opptil 24-bit/96 kHz. Det er uansett et betydelig kvalitetsløft fra Bluetooth.

Brukervennlig app

Høyttalerne har også få støtte for avspilling via Roon, for de mange som etter hvert har begynt å samle musikken i Roons oversiktlige grensesnitt. 

De kan enkelt styres med den medfølgende fjernkontrollen, som er akkurat dét: Enkel. En liten plastikkaffære med en fireveisknapp for volum og kildevalg, og knapper for avspilling. Den er hendig nok og fungerer fint nok til daglig, men det er i KEF Connect-appen man finner innhold i Spotify, Tidal, Qobuz, Deezer, eller Amazon Music. Pussig nok er ikke Apple Music inkludert i appen. Uten at vi vet hvorfor. 

Appen har også nettradio og podcaster integrert, og en egen fane for musikk som er tilgjengelig på en datamaskin som er tilkoblet samme nettverk som høyttalerne. 

Det er også i appen man finner innstillingene som kan gi enda bedre lyd. Her kan man justere bass og diskant, velge mellom tre bassprofiler, begrenset, standard eller utvidet. Høyttalerne kan tilpasse balansen i lyden etter plasseringen i rommet. Enten inntil vegg, eller ut på gulvet. Min erfaring er at Wall mode bør velges uansett hvor høyttaleren står. Det skal jeg straks komme tilbake til.

La meg bare legge til at man kan lagre sin foretrukne lydprofil under egen bruker i appen.

Dynamisk og balansert

Høyttalernes 12. generasjon Uni-Q-element, har den samme META-behandlingen som i LS50 Wireless, Reference 5 Meta og Blade Meta.

Det spesielle Uni-Q-elementet har fått et nytt membranoppheng og svingspole-system, med bedre demping av gapet mellom diskanten og mellomtonemembranen. Forvrengningen er redusert fra 0,1 prosent til 0,07 (THD ved 90 dB). 

En rund plate bak Uni-Q-elementet, har et intrikat mønster frest inn. Det labyrint-lignende mønsteret skal absorbere uønsket lyd. KEF kaller det Metamaterial Absorption Technology – MAT, og de mener selv at MAT fjerner 99 prosent av uønskede frekvenser i området 620 Hz til 40 kHz. MAT skal også gi 40 prosent mer lineær frekvensrespons over et større frekvensområde.

Det merkes, og vi husker ennå forbløffelsen da de først tonene strømmet ut av LS50 Wireless II med MAT-teknologi. Musikken lød bedre definert, med bedre detaljrikdom og uten betoninger.

Sånn er det også her, men LS 60 Wireless kan mye mer enn det. De kan nemlig spille mye høyere, langt dypere, og de er mer dynamiske og enda åpnere enn LS 50 Wireless II. 

De går selvsagt mye dypere i bassen, og det merkes. Det blir rett og slett for mye av det gode, så man må inn i appen, velge Wall mode uansett hvor i rommet de står, og dempe bassen i trinn på 0,5 dB. Til man får optimal balanse i lydbildet. Prøv deg fram, noen liker nemlig litt ekstra fet bass, mens andre foretrekker en slankere bass til fordel for mer fokus i mellomtonen. 

Bassen måtte definitivt dempes på Santana og legenden Steve Winwoods tolkning av Whiter Shade of Pale. Når trommene kommer inn etter et par vers, måtte jeg ile til glassvarer og vinglass som truet med å begå harakiri i skapet. Med bassen dempet med -1,5 dB, ble det også lettere å få fram mer informasjon i mellomtonen.

Det mye brukte åpningskuttet på Keith Jarretts Køln-konsert, lød rørende vakkert gjennom KEF-høyttalerne. Lydsignaturen var høyst gjenkjennbar fra KEF Reference 5 Meta og Blade Meta, og jeg vil påstå at det nye UNI-Q-elementet er blant de mest nøytrale, åpne og raskeste koaksial-elementene i hele industrien. Om ikke det aller beste.

Bassen på Sades Soldier of Love drønnet ut i lytterommet, perfekt kontrollert og så fysisk at jeg kjente det på kroppen. Lydbildet vokste med volumet, og vokalen var fokusert, distinkt, luftig og krystallklar, men med et kledelig anstrøk av varme. Ry Cooders gitar på Get On Board, med Taj Mahal, skjøt ut i rommet som en pil, tydelig definert og med et dynamisk bakteppe som fikk gitartonene til å skinne på en sort bakgrunn av null forvrengning.

Hvis jeg skal pirke i noe, så er det at en AMT-diskant, en god en, eller en Piega bånddiskant, kan oppleves som litt luftigere med større rekkevidde, men totalbildet av LS 60 Wireless, er at dette er en enestående godt konstruert høyttaler, som knapt trenger å ense at det finnes konkurrenter der ute.

Konkurrenter

Men det gjør det jo. Bowers & Wilkins Formation Duo stiller i samme klasse, hvis man legger til stativene. De går ikke like dypt og man trenger en ekstra Formation-boks, hvis man vil koble til flere lydkilder, som en TV.

De gulvstående DALI Rubicon 6C, og den trådløse utgaven av Piega Premium (Wireless) 701, har heller ikke KEF-høyttalernes enestående rekkevidde og dynamikk i bassen. Dali-høyttalerne er dessuten betydelig større enn de slanke KEF-høyttalerne. Som måler 13 cm  i bredden, sokkelen er 21 cm bred, og dybden til de 109 cm høye høyttalerne, er rett under 40 cm.

Konklusjon

De trådløse KEF LS60 Wireless, er kanskje de beste i sitt slag under 100.000 kr paret. De passer kanskje ikke for de som har mange signalkilder de vil koble til, og hvert fall ikke til de som helst leker med rør og hornhøyttalere. Men de mange som kan tenke seg en enklere løsning i stereo, uten alle boksene og med mer bekvem betjening, kan vi ikke komme på en bedre trådløs, gulvstående, og brukervennlig høyttaler enn dette. Selv om den har en kjip fjernkontroll, og at vi heller hadde sett at høyttalerne hadde et skikkelig display som viste kildevalg og volum, enn en flerfarget LED.