TEST: T+A HA 200

Det er noe eget med tysk ingeniørkunst, og få andre behersker det som T+A. Jeg tror aldri jeg har sett noe annet enn perfeksjon ned til den minste skjøt eller knapp, av samme grunn finner du ikke en forsterker til under 40.000 kroner (effektforsterkeren A 200), mens de fleste koster sekssifret beløp.

Hodetelefonarenaen kom likevel ikke T+A inn på før i 2020. Da lanserte de de planmagnetiske hodetelefonene Solitaire P, og hodetelefonforsterkeren som omtales her. Nemlig HA 200.

Hvorfor hodetelefonforsterker?

De som er godt bevandret innen hodetelefoner, vet at klokkene alene ikke er nok. De skal drives også. Og visst kan du komme et stykke på veien med hodetelefonutgangen på din forsterker, spesielt om du har lettdrevne hodetelefoner. Men denne utgangen er sannsynligvis koblet til en billig OP-amp, som ikke låter kjempebra, og heller ikke er den kraftig nok til å drive tungdrevne hodetelefoner med overbevisning.

Noen forsterkerprodusenter bruker en egen krets med diskrete komponenter til hodetelefonutgangen, og disse vil fungere mye bedre. Men har du spesielt tungdrevne hodetelefoner, eller ønsker å bruke «balansert» kabel, så kommer du ikke utenom en separat hodetelefonforsterker.

High-end krever high-end

High-end hodetelefoner er i en egen liga, og de krever en ekte high-end hodetelefonforstekrer for å låte på sitt beste. Og det er i denne klassen du finner T+A HA 200. Med en prislapp på nesten 76.000 kroner tror jeg jommen meg dette er den mest kostbare hodetelefonforsterkeren jeg noensinne har testet! Over både McIntosh MHA150 og Audio-Technica AT-HA5050H.

HA 200 opererer i Klasse A, og trekker derfor en god del strøm også når den ikke spiller musikk. Den er laget for å drive så å si alle hodetelefoner på markedet, og du kan gå inn i menyen og justere impedansen til å matche hodetelefonene. Dette sørger for at hodetelefonene får den frekvensresponsen og kontrollen de skal ha, men du kan selvsagt også eksperimentere etter egne preferanser.

Det finnes også seks ulike digitale filterinnstillinger, og dessuten justering av bass og diskant, i tillegg til en loudness-funksjon. Så her har du mange muligheter.

Særdeles gjennomtenkt

For prisen av en ålreit bruktbil får du hele tre separate hodetelefonutganger, til ulike plugger: 6,3 mm ubalansert, 4,4 mm balansert Pentaconn og 4-pins balansert XLR. De er alle koblet til samme krets, du må aktivere den utgangen du ønsker å bruke med en knapp ved siden av. Du kan med andre ord ikke drive to par hodetelefoner samtidig, men må svitsje imellom.

En crosstalk-funksjon gir en liten overhøring mellom venstre og høyre kanal, som i større grad skal gi følelsen av å ha et par høyttalere foran deg, i stedet for den totale kanalseparasjonen man får av et par hodetelefoner.

Dersom du heller vil gå andre veien, vil en balansert kabel gi separat jord til begge ører, slik at lyd ikke kan smitte over mellom høyre og venstre. Absolutt null overhøring der, altså.

Separat digital og analog del

Forsterkeren har innebygd DAC, T+A har separert de to delene totalt, med hver sin ringkjernetrafo på innsiden. Ganske heftig.

På baksiden finner du alle digitalinngangene du kan drømme om: Både optiske og koaksiale digitalinnganger, BNC, AES/EBU (XLR), USB-DAC-inngang, og for et lite tillegg i prisen får du to HDMI-innganger og en utgang med lydreturkanal (ARC). Legg til både balansert og ubalansert analoginngang, og det er virkelig ikke en ting du ikke kan koble til!

Høyoppløst lyd

HA 200 støtter lydsignaler opp til 24-bit / 192 kHz på samtlige digitalinnganger, men USB-inngangen dekoder lyd helt opp til 32-bit / 768 kHz. Har du interesse for det sære DSD-formatet, kan T+A forsikre deg om at PCM og DSD har hver sin separate dekoderarkitektur, for å sørge for optimal konvertering uansett hva slags signal du putter inn.

Forsterkeren konverterer DSD-filer helt opp til DSD1024 – altså 45,2 MHz! Dette er da kun fra Windows-PC og ikke Mac, som maksimalt støtter DSD256. Eneste måte å sende DSD ut fra Mac er nemlig transkodet til en PCM-strøm (kjent som DSD over PCM, eller DoP), og der ligger taket på DSD256, eller 11,2 MHz.

Mangler forforsterkerutgang

Det man dessverre må se langt etter, er utganger. Mange hodetelefonforsterkere har forforsterkerutgang, fordi kretsene er jo allerede der og bare venter på en tapning ut på baksiden. Dette mangler av en eller annen grunn hos HA 200.

Det er enda merkeligere, når man ser at det faktisk følger med en fjernkontroll. Denne er svært praktisk om man sitter i stolen og skal styre et lydanlegg fra noen meter unna. Men med hodetelefoner er sannsynligheten stor for at du sitter i umiddelbar nærhet til forsterkeren uansett, og fjernkontrollen er overflødig.

Lyden av krem

HA 200 er ikke veldig stor av utseende, ei heller veier den stort, men det er likevel åpenbart at dette er noe som koster. For også her er det perfeksjon ned til den minste detalj. Hvor det moderne går hånd i hånd med retrodesign med analoge VU-metre. Deilig.

HA 200 ble sendt til meg sammen med begge deres hodetelefoner, Solitaire P-SE og Solitaire P. Det var derfor naturlig å starte lyttingen vekselvis mellom de to modellene.

Det som raskt slo meg, var hvor forskjellig de to Solitaire-modellene låter. Der hvor den dyreste P har en fantastisk dyp klang og varm klang, og presenterer instrumentene i et nesten uendelig stort lydbilde, er P-SE mer distinkt og energisk. Mer analytisk, men som likevel er varmere i klangen enn både HiFiMAN HE-1000se og dessuten de dynamiske Sennheiser HD 800S. HA 200 lar hodetelefonene få stå for klangsignaturen, den bare leverer varene. Og som den leverer!

Vanvittig dynamikk

Den dundrende bassgjengivelsen fra Audeze LCD-X (2021) er det full kontroll på, samtidig som stillheten mellom anslagene er til å ta og føle på. Støygulvet er forsvinnende lavt, og musikken står ut fra en kullsvart bakgrunn.

Sammenlign det gjerne med stjernehimmelen, hvor mindre lysforurensning rundt observatøren – og dermed en svartere himmelhvelving – gjør at flere stjerner kommer til syne. Selv om stjernene egentlig ikke skinner med noe høyere styrke.

Derfor er evnen til å være stille faktisk enda viktigere enn evnen til å spille kraftig, når man skal gjengi dynamikk. Og HA 200 er tyst som graven.

Filterinnstillinger

Som sagt kan du velge mellom seks ulike filterinnstillinger: Ett kort og et langt FIR-filter, to ulike Bezier-filtre, og til slutt to ulike filtre uten oversampling (NOS).

I mine ører er begge FIR-filtrene litt for skarpe, og fjerner noe av flyten i musikken. NOS-filtrene med analog filtrering liker jeg bedre, da de låter mykere. Men på det meste av musikk liker jeg best Bezier 2. Her får man snerten og timingen i musikken, samtidig som det låter varmere og mer «musikalsk» enn med FIR-filtrene. Men her er det bare å prøve seg frem, det finnes ikke noe riktig og galt svar.

Trøkker som fy

Er du i tvil om forsterkeren håndterer lydtrykk med dynamikken intakt, så inviterer jeg deg ti å prøve Sony MDR-Z1R med Rammstein. For eksempel den nye låta Zick Zack. Som så mye annen rock er den litt for komprimert for min del, men man kan ikke nekte for at det låter steintøft. Og med HA 200 kan du dra på så mye du orker, uten at det blir skarpt og forvrengt. Noe du ikke kan med en svak forsterker.

Det står ikke på kraften her, med mindre du har noen supertungdrevne HiFiMAN HE6 eller noe sånt. Men magien oppstår først og fremst når man sitter og lytter – ikke headbanger. Selv om det også kan være gøy.

Klassiske mesterverk

På klassisk musikk kommer kvalitetene frem i bøtter og spann. Enten det er de tordnende paukene og mektige blåserne i Holsts Planetene eller det mer fintspillende klaveret på Beethovens pianokonsert nr 4 som står på menyen, fremstår lydbildet så stort og majestetisk, med full kontroll over pauser så vel som transienter og utblåsninger, at jeg aldri har lyst til å slutte å spille musikk. Det er dette high-end dreier seg om.

T+A HA 200: Konklusjon

«Sørg for å gjøre det riktig første gangen» virker å være et mantra hos tyske T+A. For selv om produsenten har eksistert like lenge som journalisten, nemlig 44 år, var det først i 2020 at den første hodetelefonforsterkeren så dagens lys. Nemlig HA 200. Og her har de virkelig gjort det riktig første gang.

Lyden er så til de grader dynamisk, med et så lavt støygulv at selv de mest subtile mikrodetaljer høres og oppleves på kroppen. Lydbildet puster, instrumenter og stemmer kommer til live, man blir så revet med at man aldri har lyst til å ta av seg hodetelefonene.

Sånn skal det også være, i high-end-klassen. Man forventer å få det ekstra man betaler for, og det gjør du til gagns med T+A HA 200.

Du får alle digitalinngangene du ønsker, og også analoge innganger. Det eneste vi savner er analoge utganger, til bruk som forforsterker.