TEST: Sony SRS-XP500

Vi har alle vært der. Stemningen er god, været er perfekt og musikken i bakgrunnen er passe høy. Man kan fint snakke med gjestene, men etter hvert som festen skrider frem, og stemningen stiger, stiger også lydvolumet.

Det er da en festglad deltaker skrur opp volumet. Som regel er det en helt vanlig Bluetooth-høyttaler som står midt på bordet, som skal få festdeltakerne i enda bedre stemning. Sommerens store hit får folk opp fra stolene og det danses med alle tenkelige ferdighetsnivåer. Få legger merke til at lyden er skjærende høy og at bassen knapt er i takt med musikken. 

Høyttaleren er rett og slett ikke egnet for jobben, og dersom festen fortsetter lenge på samme lydvolum, er det ikke lenge til høyttaleren må kasseres. 

Hvilket er dumt siden det finnes høyttalere som tåler en fest bedre enn andre. 

Som den store Sony MHC-V73D, som vi testet i fjor. En partyhøyttaler som er så stor at den trilles på hjul, og har trommefunksjon (taiko), mikrofoninnganger og DJ-styring av musikken.

Men for mange er den for stor og for dyr, og da er høyttalere som JBL Boombox 2 og Ultimate Ears Hyperboom gjerne et bedre valg. De er langt mer diskrete, men spiller mer enn tilstrekkelig høyt og tøft til at de får fart i selv den dølleste fest.

Utfordreren 

For litt under halve prisen av en MHC-V73D, kan man få en Sony SRS-XP500, som bare er litt større en Hyperboom i samme prisklasse.

Den har ikke Taiko-trommene, men den har DJ-funksjon, mikrofoninnganger – og gitarinngang, og spiller skjorta av de små Bluetooth-høyttalerne vi kjenner. Den finnes forresten i en enda større utgave kalt SRS-XP700, til cirka 20 % høyere pris, for de som trenger å fylle et veldig stort rom med lyd.  

Den spiller fem timer lengre enn XP500s 20 timer, og er i likhet med en også sprutsikker.

Begge kan styres fra et panel på toppen, eller man kan styre lyden og funksjonene med Music Center- eller Fiestable-appen fra Sony. 

Der finner man DJ-effektene, lydinnstillingene deriblant bass- mellomtone- og diskantjustering. Avspillingen kan styres med stemmekommandoer eller gestures – bevegelseskontroll, hvor man beveger mobilen for å styre musikkavspillingen.

Sony-høyttaleren kan kobles sammen med andre Sony-høyttalere for enda mer lyd, og XP-modellene kan også legges ned hvis man vil ha dem på en hylle. 

Høyt, men…

Sonys SRS-serie med Bluetooth-høyttalere har gjerne vært de mest vellydende trådløse høyttalerne fra den kanten. Dessverre er ikke SRS-XP500 blant dem. Sammenlignet med Hyperboom, mangler det finesse, balanse og kontroll. 

De spiller enormt høyt, og man kjenner bassen på kroppen. Særlig hvis megabass er aktivert. Da blafrer det i buksebena og det er liten tvil om at Sony-høyttaleren er en garantist for skikkelig partystemning. Små Bluetooth-høyttalere er ikke i nærheten av det samme lydtrykket, for ikke å snakke om bassen som er Sony-høyttalernes force.

Under metallgrillen sitter det to kvadratiske basselementer sammen med to diskantelementer. Det er mer enn nok til å sette fyr på enhver fest, men der hvor en Hyperboom trives like godt med søndagens klassiske konsert, som til partymusikken kvelden i forveien, er Sony SRS-XP500 kun egnet til det siste.

Selv når jeg demper bassen, overskygger den mellomtone, som lyder slankt og metallisk. Diskanten blir veldig forvrengt når man skrur opp volumet, og det virker som alle effekten i høyttalerne går til å drive energien i bassen. Som også blir ganske ullen og treng når man spiller høyt. 

Du kan bare glemme å få klangen fra strykere enn si et piano, til å høres troverdig ut, men så er det kanskje ikke det fremste bruksområdet til en partyhøyttaler i denne prisklassen.

Konklusjon

Sony SRS-XP500 er en partyløve med fremragende egenskaper, som er skreddersydd for sommerfesten, men knapt så veldig mye annet. Å lytte til musikk på denne høyttaleren, blir man fort lei av. Den har ingen av de egenskapene som behøves for å få musikken til å høres troverdig ut, men den engasjerer festdeltakerne umiddelbart med sine evner til å skuffe ut rytmer i bassregionen med overbevisende kraft. Sånn sett er den en innertier. Men bare da.