M1 er et par gedigne små rakkere med støpt metallkabinett hvor man enkelt skjuler kablene ved å stikke de inn i ett hull på baksiden av stativet og så feste de inne i foten. Denne løsningen resulterer imidlertid i at du ikke kan benytte så veldig kraftige kabler, men det er det på den andre siden kanskje heller ingen grunn til. Det medfølgende bordstativet har et kuleledd som gjør at du med noen relativt enkle grep og en unbrakonøkkel kan gjøre om dette til et veggfeste. Du går frem på samme måte om du vil endre en av høyttalerne til senterhøyttaler.

Visst er høyttalerne små, men vi er ikke helt sikre på om de har hva som kreves for å kunne titulere seg designhøyttalere, til tross for at de også finnes i hvitt, med hvitt gitter. Det hadde ikke gjort noe om formgiverne hadde tatt høyde for å skille seg litt mer ut. Høyttalerne selges i par eller enkeltvis, noe som gjør at du må velge sub selv. Vi valgte ASW610 fra samme produsent, som er en av den tradisjonelle ”sorte boks typen”, som ikke gleder noe menneske, til tross for at Geir hårdnakket hevder at alt kan reddes med en blomsterpotte på toppen, eller kanskje i verste fall en mormors hjemmelagede duker. Er det flere menn der ute som tror på denne myten må dere tenke om igjen – det knepet fungerer ikke!

Lydkvaliteten
Vi lytter til vakre ”Moon and Moon” fra singer/songwriter Bat For Lashes, og til tross for at det ikke låter ille på noen måte, får vi ikke den riktige sprøheten i stemmen som hos både Focal og Kef. Detaljene er så absolutt der, men vi savner romfølelsen og skjørheten i tonene, spillegleden kommer ikke riktig frem og det savnes litt i det øvre mellomregisteret, og senterhøyttaleren er ikke like varm som hos Kef. Lydopplevelsen føles litt ujevn og ikke så homogen som ønskelig. Bassen er mer kontrollert enn hos Focal, men høyttalerne og subwooferen samarbeidet ikke fullt så godt som vi ønsker. Vi forandrer litt på innstillingene, men det vi eventuelt vinner i toppen mister vi i så fall i bunnen.

Når vi går over til film viser deg seg derimot at lyden blir en helt annen. Dialogen fremtrer på en naturlig måte i lydbildet, karakterene i de forskjellige stemmene skiller seg markant fra hverandre og detaljene er mange. Glass som knuses låter som virkelig glass i stedet for pleksiglass, og i scenen fra rettssalen i ”Batman: The Dark Knight” føler man seg som om man virkelig var en av tilhørerne, og vi har begge litt vanskelig for å rive oss løs fra handlingen til tross for at vi har sett scenen gjentatte ganger i løpet av testen. En herlig overraskelse med tanke på at musikkopplevelsen ikke akkurat var noe å rope hurra for.

Konklusjon
Til tross for at M-1 ikke ser ut som en tradisjonell høyttaler er vi ikke riktig sikre på om den kan klassifiseres som en pen høyttaler, til det kreves det litt mer engasjement fra designavdelingen. Med sin fleksibilitet er den imidlertid enkel å endre fra bordstående til vegghengt, noe som sammen med kvaliteten gir den et pluss i margen. Men når det kommer til musikk er det mer å ønske seg, vi savner det luftige og åpne i øvre del av mellomregisteret og nedre del av diskanten. På film er den derimot glimrende og lar deg virkelig ta del i handlingen.

Også i denne testen: