Anmeldelse: The Adam Project

Sjarmtrollet Ryan Reynolds har etter hvert blitt typecastet i roller som tørrvittig, rappkjeftet, ironisk og (tidvis) metahumoristisk. Eksemplifisert i filmer som Deadpool 1 & 2, Fast & Furious: Hobbs & Shaw, 6 Underground, Free Guy og Red Notice.

Alltid med et gutteaktig smil om munnen, kjappe mooves og en ufarliggjørende replikk.

 

Ikke alle filmene har vært like underholdende, og stundom har han da også havnet i et repeterende mønster. Men med The Adam Project (som har samme regissør som Free Guy) serverer han oss en film som både er morsom/spennende og har et bankende hjerte.

Filmen forteller historien om den rappkjeftede piloten Adam (Reynolds), som må reise tilbake i tid for å redde verden. I 2022 treffer han så på sin 12-årige versjon av seg selv, og sammen må de stå opp mot farene som truer – mens de bonder, og slenger ironiske tørrvittigheter mot hverandre; og det fungerer overraskende godt.

Unge Adam (debutanten Walker Scobell som storveis imponerer!) er selvsagt en liten pusling av en guttunge. Stor i kjeften, men liten av vekst, en pinglete kropp og alle tøffe gutters mobbeoffer. Han får da også rikelige mengder med bank.

Adam vokser opp som enebarn, sammen med den omsorgsfulle moren (Jennifer Garner), som ikke er kommet over tapet av sin ektemann, den avdøde vitenskapsmannen (Mark Ruffalo). Når Adam så treffer den voksne versjonen av seg selv, får han se en selvsikker, tøff og handlekraftig Adam – og en rekke morsomme, og rørende, situasjoner oppstår.

The Adam Project har blitt en spennende, morsom ikke minst og nostalgisk film, med en fin miks av action, familiedrama og herlig 1980-talls nostalgi. Her er det rikelig med nikk, og referanser, til klassiske familiefilmer fra 1980-tallet, som War Games, Star Wars, Tilbake til fremtiden og E.T. Formfaktoren og den historiske konteksten som Netflix har lyktes så godt med i Stranger Things perfeksjoneres her.

Skurkene er endimensjonale og stereotype, men selv om vi ikke lar oss imponere av Cathrine Keeners lite troverdige vei til stormannsgalskap, men dette nettopp ment å være en film som setter sylskarpe skillelinjer mellom det gode og onde. Konfliktlinjene males med bred pensel, men det er i de mellommenneskelige øyeblikkene at filmen har sin sjel.

Voksne Adam har i årevis søkt etter sin kone (Zoe Saldana), som gikk tapt i 2018 (!), han fikk varige arr på sjelen etter farens alt for tidlige død og morens selvoppofrelse. Når den unge og voksne gutten «gjenforenes» oppstår det herlig underholdende replikker og menneskelig varme.

Reynolds og Scobell har en utrolig kjemi og spiller hverandre gode. Dårligere blir det definitivt ikke når alltid gode Ruffalo gjør entré.

 

 

The Adam Project må tas for det den er, en film rettet inn mot et ungdommelig publikum, med misjon i å underholde. Actionscenen er heftige, lekne og alltid med en snerten replikk. Vi tror den kan bli en stor hit på Netflix – også blant oss som var unge på 1980-tallet. 4 bunnsolide stjerner!

Filmen får global premiere på Netflix den 11. mars.